-Smertene var så kraftige at alt jeg ville var å fjerne livmoren, sier Eline Bredal Kristiansen (26).

Problemene oppsto da Eline var 13 år gammel, og fikk mensen for første gang. Hun hadde store smerter, og blødde kraftig.

- Jeg husker at jeg var uheldig og blødde gjennom klærne mine flere ganger på ungdomsskolen. Jeg prøvde å skjule det så godt jeg klarte, og innimellom måtte jeg be foreldrene mine om å komme med skift på skolen. Ofte gikk jeg i mørke klær, i tilfelle jeg skulle blø gjennom. Det var veldig flaut.

Det tok lang tid før Eline skjønte at det var noe galt – hun ble fortalt at blødninger og smerter i forbindelse med mensen er vanlig, og at det er noe alle har. Hun fikk p-piller som 16-åring, noe som reduserte de kraftige blødningene, men smertene forble uutholdelige.

- Til tider var det så vondt at jeg ikke orket å gå på skolen, og jeg slet med å få hverdagen til å gå rundt.

Å ha et velfungerende sexliv, var vanskelig.

- Det var såpass smertefullt, at jeg innimellom tok smertestillende på forhånd for at jeg skulle klare å ha sex. Det var veldig tøft.

Cecilie ble lettet over diagnosen: - Jeg har følt meg gal og dum

Ble diagnostisert med endometriose

I 2015 fikk Eline diagnosen endometriose. Året etter ble hun operert for tilstanden, noe som førte til at hun slapp smerter utenom menstruasjon.

Dessverre ble ikke effekten av operasjonen langvarig. Høsten 2020 våknet Eline med store smerter midt på natten.

- Smertene kom helt ut av det blå. Det var så intenst at jeg følte jeg skulle dø.

Eline bor i Budapest, hvor hun studerer veterinærmedisin. Hun visste ikke hvem hun kunne ringe – derfor ble hun liggende til smertene roet seg. Ettersom smerteanfallene kom flere ganger i løpet av den neste tiden, valgte Eline å oppsøke en gynekolog i byen.

Gynekologen gjorde en ultralydundersøkelse, og kom frem til at Eline hadde adenomyose – som ikke er så ulikt endometriose. Hun fortalte at livmoren hennes var dobbelt så stor som den skal være.

- Jeg spurte om jeg kunne få smertestillende, da Paracet og Ibux ikke var til hjelp, men det fikk jeg ikke. Istedenfor ble jeg anbefalt å bytte fra p-piller til hormonspiral.

Prøvde hormonspiral

Ettersom skolen var stengt på grunn av corona, var Eline hjemme i Norge fra januar til mars i fjor. Hun tok kontakt med gynekologen hun hadde hatt i mange år, og fikk også denne gangen beskjed om å prøve hormonspiral. Håpet var at spiralen skulle stoppe blødningene, slik at smertene uteble.

- Jeg hadde ganske vondt i flere uker etter at spiralen ble satt inn. Mensen kom og gikk, helt uregelmessig.

Eline reiste tilbake til Budapest for å fortsette studiene, men ofte var hun så slått ut av smerter at hun ikke kom seg opp av sengen. Det gikk fra smerter noen dager i strekk, til smerter hver dag.

- Jeg var veldig lite på skolen, og det var så vidt jeg fikk luftet hunden min. Jeg klarte sjelden å dusje eller lage middag – jeg lå for det meste i fosterstilling i sengen.

God støtte fra kjæresten

Eline forteller at kjæresten, Benjamin, som hun ble sammen med for ett år siden, var en god støttespiller denne perioden. Hun var åpen om endometriose-diagnosen fra start.

- Jeg sa til han at jeg hadde lagt på meg mye, at jeg kanskje ikke kunne være med på alt, og at jeg hadde noen dager hvor jeg var veldig dårlig. Til tider hadde jeg ikke energi til noe som helst, og det påvirket selvtilliten min i forholdet. Men han sa at det var meg han ville være sammen med, og at vi skulle finne ut av det sammen.

26-åringen tenker tilbake til en episode en uke etter at de hadde møttes. Benjamin kom på besøk til henne, og han hadde med seg en pakke.

- Han hadde kjøpt en varmepute jeg kunne legge på magen, når smertene sto på som verst. Han har vært helt fantastisk – jeg er heldig som har møtt en som er så forståelsesfull, sier hun.

Da Mari våknet av narkose, sa gynekologen «Hvis du vil ha barn, må du forte deg»

Ønsket å fjerne livmoren

I november i fjor ble hormonspiralen tatt ut, og Eline ble satt på et annet p-pille-merke. Legen sa at hun kunne prøve dem frem til jul, og dersom det ikke ble bedre, kunne hun få hysterektomi – det vil si en operasjon hvor livmoren fjernes.

Eline hadde selv spurt om muligheten for en slik operasjon et år i forveien. Da hun tok det opp første gang, fikk hun spørsmål som: «Du er så ung – du kan komme til å angre» og «vil du ikke ha barn en dag?»

- Jeg skjønner at de ikke kan gjennomføre slike operasjoner helt uten videre, men da det hadde gått et år, visste jeg at det ikke kom til å bli bedre. Jeg hadde også gått til sexologisk rådgivning for å utelukke at smertene satt i hodet, og hatt timer hos bekkenbunnsterapeut for behandling av stive muskler i bekkenbunnen. Jeg ville ikke lide lenger.

Eline hadde en diskusjon med en endometriosespesialist på Stavanger universitetssykehus, i tillegg til hennes faste gynekolog. Til slutt fikk hun lov til å gjennomføre operasjonen, og datoen ble 30. desember i fjor.

Totalforandret

De første tre-fire dagene etter operasjonen var Eline veldig dårlig, og hun ble på sykehuset i fem dager.

- Jeg ble skrevet ut en mandag, og hadde eksamen torsdag samme uke. Heldigvis kunne jeg ta eksamenen på nett, men det var veldig tungt.

Da Eline kom seg til hektene igjen etter operasjonen, merket hun at livet var blitt totalforandet.

- Jeg har fått livet mitt tilbake. Jeg har masse energi, klarer å være sosial og å gå på tur med hunden min igjen. Jeg presterer bedre på skolen, noe som har vært avgjørende. Jeg følte at jeg måtte velge mellom å beholde livmoren, eller fullføre studiene.

Mayoo om kjæresten: - Hun har mye smerter

Mange problemer

Problemene har stått i rekke for Eline frem til i dag: Da hun var 14 år gammel, hadde hun begynnende eggstokkreft.

- Jeg slapp behandling med cellegift, men jeg måtte fjerne en halv eggstokk, i tillegg til svulsten. Men resten av eggstokkene mine har jeg, og de ønsker jeg å beholde så lenge jeg kan.

Hun har også vært nødt til å gjennomgå konisering for å hindre utvikling av livmorhalskreft, da hun var HPV-positiv.

- Dette har også bidratt til ønsket om å fjerne livmoren helt, sier hun.

Anser seg selv som frivillig barnløs

Eline har aldri hatt et ønske om barn, derfor ble ikke valget om å fjerne livmoren så vanskelig som det kan være for mange andre.

- Jeg har vært heldig sånn sett.

Men det var ikke et enkelt valg, understreker hun:

- I starten var jeg bekymret for om jeg ikke ville føle meg kvinnelig lenger. En liten del av meg var redd for om jeg kom til å angre – det er jo ikke noe man kan reversere, sier hun, og legger til:

- Jeg har absolutt ikke angret, og det kommer jeg ikke til å gjøre heller, for livet jeg hadde før operasjonen var ikke et liv. Det var som å være fanget i egen kropp.

- Hva syntes Benjamin om dette?

- Han sa at dersom jeg ønsket å fjerne livmoren, ville han støtte meg 100 prosent. Han hadde heller ikke et ønske om barn, og visste ikke om han noen gang ville få det. Men vi har blitt enige om at dersom vi ønsker det i fremtiden, er vi åpne for adopsjon eller for å bli fosterhjem.

Eline ønsker å understreke at hysterektomi ikke er noe man bør ta lett på.

- Selv om det var den beste løsningen for meg, er det ikke nødvendigvis det for andre.

- Kommentarer om babyer blir til stikk og sår

Fælt å ikke bli trodd

I likhet med mange andre kvinner, har Eline slitt med å bli trodd av enkelte leger hun har møtt. Hun måtte mase for å få en endometriose-utredning, etter å ha gått med store plager i mange år.

- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet hjem og grått etter å ha vært hos legen. Det er fælt å ikke bli trodd når man er så dårlig. Det virker som at enkelte tror at kvinner ikke er i stand til å ta avgjørelser, når det gjelder egen kropp, sier hun, og legger til:

- Det er ofte systemet som er problemet når det gjelder utredning av endometriose, og ikke nødvendigvis legen.

Nå, derimot, ser Eline lyst på fremtiden for første gang på lenge. Hun skal etter planen være ferdig utdannet innen veterinærmedisin i 2025 – en drøm som virket fjern for kun noen måneder siden.

- Jeg gleder meg til resten av studiene, og til å starte en karriere. Jeg har fått en helt annen livskvalitet, sier hun med et smil.

Marion hadde sterke smerter hele tiden. Så fikk hun diagnosen som endret alt

Når er det aktuelt å fjerne livmoren?

Fjerning av livmor er aktuelt ved flere tilstander, som ved kreft i livmor og ved godartede tilstander som plagsomme muskelknuter, adenomyose og blødningsforstyrrelser.

- Ved godartede tilstander kan fjerning av livmor bli aktuelt dersom man ikke oppnår symptomlindring med hormonell behandling, oftest p-piller eller hormonspiral. Avhengig av hva plagene skyldes, er det flere tiltak som gjerne prøves før kirurgisk fjerning av livmor anses som det beste alternativet, sier Marianne Omtvedt.

Omtvedt er legespesialist i gynekologi ved Oslo Universitetssykehus.

- Hva skal til for å få innvilget et ønske om å fjerne livmoren?

- Ved plagsomme symptomer som går utover opplevd livskvalitet, og hvor man ikke kommer i mål med annen behandling, vil fjerning av livmor kunne tilbys som et alternativ ved ovennevnte tilstander, sier Omtvedt.

Pasienten må samtidig være innforstått med at fjerning av livmor ikke er forenlig med å kunne bli gravid senere, derfor er det ikke et alternativ for alle.

- Vurderingen om fjerning av livmor gjøres alltid i samråd med gynekolog, sier Omtvedt.

Helhetsvurdering

Omtvedt forklarer at fjerning av livmor alene er ikke en behandling for endometriose, da endometriosevevet sitter utenfor livmor, oftest på bukhinnen, eggledere, eggstokker, men at de også kan sitte på tarm og blære.

- I disse tilfellene må gynekologen gjøre en helhetsvurdering basert på om pasienten er tjent med fjerning av livmor, i tillegg til fjerning av endometriosevevet. For flere vil dette være aktuelt, da pasientene kan ha flere tilstander samtidig, som muskelknuter, adenomyose og endometriose. Fjerning av livmor er et irreversibelt inngrep, og ikke uten risiko for komplikasjoner, så det skal alltid foreligge en god indikasjon for inngrepet.

Fjerning av livmor vil ikke nødvendigvis fjerne alle plagene, men for mange gir det en markant forbedring i opplevd livskvalitet.

- Graden av dette vil kunne avhenge av utgangspunktet før operasjonen, samt eventuelle andre tilleggssykdommer, sier Omtvedt.