Smerten kommer når Amanda lukker døra til leiligheten, som om ti kniver stikker henne i brystet.
Hun har akkurat levert barna i barnehagen, er bare hjemom for å sette bilen fra seg før hun skal ta flytoget til Gardermoen. Der skal hun holde en presentasjon om neste fase i et stort byggeprosjekt, med alle de sentrale lederne til stede.
«Jeg er så sliten,» tenker hun, gråter i bilen på vei hjem. Ser ingen ende på hamsterhjulet. Men hun kommer seg aldri på flytoget. Inne i leiligheten får hun ikke puste, blir så svimmel at hun faller om på gulvet.
«Jeg har hjerteinfarkt», tenker hun.
«Nå dør jeg.»
– Hele livet har jeg sittet ytterst på stolsetet, klar til å stikke
Peak season
Vi hører Amanda Costa Thompson (37) før vi ser henne. De høye hælene hennes klikker mot gulvet, mens hun kommer gående i en lang, blomstrete kjole. Hun viser vei gjennom et kontorbygg i Fornebuveien, og opp en trapp til fjerde etasje.
- Jeg har vært på farten siden 1. juni, og i dag er første dagen tilbake på kontoret, forklarer hun.
Amandas kontor er nesten er helt hvitt. Hvitt tak, hvite vegger, hvite dører og vinduskarmer. Til og med pulten og stolene er hvite, som om hun ikke vil skape tvil om at her jobbes det med bryllup.
- Jeg spesialiserer meg på destinasjonsbryllup og dette er peak season for oss. Det er mye reising.
Jeg er åpenbart ikke ment til å være mor, tenkte Cathrine
Strukket i strikken
Amanda holder seg til brystet, viser hvordan hun lå på gulvet og hev etter pusten.
Det var heldigvis ikke et hjerteinfarkt hun hadde den gangen i 2019, men et panikkanfall. Det mistenkte også hun som svarte da Amanda ringte 113. Amanda kunne ikke å snakke da, klarte ikke si adressen eller hvor vondt hun hadde i brystet. Kvinnen i telefonen sa noe Amanda ikke lenger husker, bare at hun klarte å roe henne ned og gi henne pusten tilbake.
- Jeg var ekstremt strukket i strikken, sier Amanda, når hun tenker tilbake til tiden før panikkanfallet.
- Det er jo ikke sunt å holde på sånn. Men jeg hadde en vilje av stål, skulle så innmari få det til - men så klarte ikke kroppen mer.
- Du kunne blitt ruinert for livet, mamma
Strukket i strikken
Annonsørinnhold
Aller Media
Det er ikke uten grunn at alle skal ha denne nå
i samarbeid med Aller MediaHun har alltid vært sånn, en som aldri sier nei.
«Ja, jeg kan jobbe overtid.»
«Klart jeg kommer på vorspiel.»
«Selvfølgelig blir jeg med ut og danse»
«Jeg kan ta en ekstra vakt, null stress. »
Og det var null stress, helt til det sa pang. Amanda var 33 år den gangen. Jobbet lange dager som arkitekt og prosjektleder, samtidig som hun prøvde å få sitt eget selskap som bryllupsplanlegger på beina. To tette småbarn som ikke sov godt hadde hun også.
Frem og tilbake gikk hun over stuegulvet om natten. Bysset et av barna, mens hun holdt mobilen i den andre hånden gjorde kundearbeid, skrev ned mål og redigerte bilder for jobben. I flere år hadde hun nesten ingen fritid, sov mellom to og fire timer i døgnet.
- Jeg tenkte ikke at dette ikke var bra, jeg tenkte bare at sånn er det å bli voksen.
Kort tid før panikkanfallet tok hun en CT-undersøkelse av hodet. Hun slet med hukommelsestap, små blackouts, og fryktet svulst på hjernen.
- Det var definitivt en forvarsel. Jeg hadde for mange baller i luften.
Siw blir nedringt av utslitte mødre etter sommerferien: - Jeg var en av dem
Sykemeldt
En uke etter samtalen med 113, sa Amanda opp jobben som arkitekt. De neste fire månedene var hun sykemeldt, gjorde bare det helt grunnleggende. Sov, spiste, mediterte og trente.
- Jeg hadde en kjempeuro, sier hun.
- Visste ikke hva jeg skulle gjøre, hva som nettopp hadde skjedd. Jeg følte jeg hadde mistet meg selv fullstendig.
For Amanda hadde alltid planlagt livet i forkant. Da hun var femten år, visste hun hvilken videregående skole hun skulle søke seg inn på for å komme inn på riktig universitet i London. Og de siste årene hadde hun jobbet hardt for å bli arkitekt, prosjektleder, og få en god lønn.
- Plutselig bare slapp alt. Jeg mistet hele fotfestet, og var i en situasjon hvor jeg bare, shit, hvem er jeg? Hvor skal jeg? Hva skal jeg gjøre, hvordan skal jeg finne ut av det? Jeg var helt ute å kjøre.
Mørketall
Til tross for at utbrenthet inntil nylig ikke var klassifisert som en egen diagnose, kan det bidra til høyt og langvarig sykefravær, ifølge Siw Tone Innstrand, professor i arbeidshelsepsykologi ved NTNU.
- Dermed er det vanskelig å si hvor mange som rammes ettersom de fleste blir sykemeldt med andre diagnoser. Store mørketall finnes sikkert, sier hun til KK.
Ifølge Kyrre Dyregrov, psykolog hos onlinepsykologene.no, er utbrenthet ofte et resultat av at man har strukket seg for langt for lenge.
- Det er rett og slett kroppen sin måte å si stopp på, sier han til KK.
Slitenhet, utmattelse, følelsesmessig distanse og mangel på livsgnist og motivasjon er typiske symptomer, som kan gi utslag i form av nedstemthet, søvnproblemer og mindre appetitt.
- Mange symptomer på utbrenthet finner vi igjen som «normale» uttrykk i hverdagen, men ved utbrenthet vil man ofte se disse i kombinasjon, og vedvarende over lengre tid, presiserer han.
Ofte begynner symptomene i det små, som mange ignorerer før de plutselig «møter veggen», forklarer psykologen.
- Jeg har møtt mange som har opplevd sterke panikkanfall eller andre kraftige fysiske reaksjoner. Flere rapporterer også om nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, en slags «hjernetåke» som skyldes at systemet har lidd for stor belastning for lenge.
Hårete mål
«Mål for august» står det håndskrevet på en glasstavle over Amandas pult. Etterfulgt av fire punkter:
1000 nedlastinger av podkast
Ta opp fem episoder av podkast
Lansere to videoer på YouTube
Booke tre nye par
- Ganske ambisiøse mål, eller?
- Jeg liker å sette meg litt hårete mål, da er det gøyere å nå dem, sier hun.
- Og jeg blir ikke lei meg om jeg ikke klarer det, da prøver jeg heller igjen neste måned. Men når jeg har det fremme så blir jeg bevisst på hva jeg må fokusere på.
Å sette seg mål var også en av metodene Amanda brukte for å bygge seg opp igjen etter kollapsen, bare i mindre skala. I dag skal jeg gå en tur. I morgen skal jeg trene eller spise noe jeg har lyst på.
- Det var veldig sånn, tilbake til basics. Jeg ble fullstendig slått i bakken, og det tok flere måneder å komme tilbake.
Psykolog: Disse menneskene blir fortest utbrent
Senk tempoet
For mange er det utfordrende å senke tempoet, sette grenser og be om hjelp, det er psykolog Dyregrovs erfaring. Samtidig påpeker han at det er dette man må gjøre for å redusere belastningen, og gradvis komme tilbake igjen.
- Jo flere energityver man klarer å adressere, jo fortere vil man kunne komme tilbake til hverdagen. Forhåpentligvis med en viktig erfaring som gjør at man har mer oppmerksomhet på egne behov og egen kapasitet.
Dyregrov får støtte fra NTNU-professoren. Hun forteller at utmattelse er et av hovedkjennetegnene ved utbrenthet, som for mange skyldes langvarig stress på jobb, ofte i kombinasjon med uforenelige krav hjemme.
- Rekreasjon, hvile og et tydelig skille mellom arbeid og familie vil derfor være viktig, sier Innstrand.
- Autonomi og tillit er viktig for at vi skal kunne utfolde oss og trives på jobb. Samtidig har vi behov for sosial anerkjennelse for den jobben vi utfører, og følelse av å tilhøre et fellesskap.
- Jeg var det mest ekstreme tilfellet legene hadde vært borti
Ti baller i luften
Amanda snakker raskt og smiler med hele ansiktet når hun prater om selskapet sitt, forteller at de hvite tavlene langs veggen på kontoret kalles moodboards, eller levende tankekart. Her fester hun inspirasjonsbilder og skisser for hvert bryllupsprosjekt, slik at paret hele tiden har fremme hva de ønsker seg til den store dagen.
- Hodet mitt jobber 24/7 som designer og skaper, og nå skal bildene byttes ut med neste års brudepar. Folk booker oss ett til halvannet år i forveien, så selv om sesongen er ferdig, så er det ikke stille hos oss.
Fortsatt jobber hun mye på alle plan. Livet er likevel helt annerledes enn før kollapsen, forteller hun.
Da sto hun med en fot i døra, en annen utenfor. Hadde ti baller i luften hele tiden. Sa aldri fra om noe var tøft, eller vanskelig, sjekket aldri inn med seg selv. Og mer enn ofte rakk hun ikke hjem til middag.
- Jeg turte ikke sette grenser, turte ikke si nei til overtid, nei til å være en lagspiller. Og det gikk på bekostning av mange andre ting.
Hun tror mange såkalte «flinke piker» havner i et sånt hamsterhjul. Skal trene, lese til eksamen, gå på jobb, og sove tre timer om natten uten at det er et problem.
- Du beskriver deg selv litt nå?
- Ja, jeg har alltid vært sånn, jeg har mye energi naturlig, men hvordan unngår man å gå over streken?
Lege: - Dette spørsmålet avslører hvordan pasientene egentlig har det
Tar vare på seg selv
Nå som hun planlegger bryllup på fulltid, kombinerer Amanda jobb og familieliv helt annerledes.
Hun har fleksibiliteten til å ta med barna på stranda klokken to på en onsdag, om hun ønsker det. Er bevisst på ikke si ja til for mange bryllup, og prøver å ikke jobbe kveld eller helg. Spør noen hvordan det går er hun ærlig, holder ikke igjen.
- Jeg tror det handler om å samle seg, få nok søvn, god mat og ta meg fri. Noe av det beste jeg gjør er å reise til Frankrike med familien, skru av verden og bare lade opp.
- Er du ute av hamsterhjulet nå?
- Ja, og nei. Livet er hektisk, jobben krevende, og drivet er der fortsatt. Jeg tenker hele tiden: «Å, hvordan kan vi nå det, eller hvordan kan vi få til det.» Det er sjeldent jeg sitter i sofaen og slapper av, jeg får heller hjernen til å jobbe med noe annet.
Den hun var før, og den hun har blitt er likevel to forskjellige personer, mener Amanda. I dag er hun bevisst på grensene sine, hva hun trenger påfyll av for å ha det bra. Hun tar vare på seg selv, og det har gjort hele forskjellen.
En karrierejeger er hun fortsatt, men jaget handler ikke lenger om høyere lønn og større bolig.
- Når du tror at du skal dø i en så tidlig alder, så blir man veldig bevisst på leve her og nå, sier hun.
- Jeg må ha det gøy på veien, og jobber for å få mer frihet, mer tid og leve godt.
