FIKK KREFT: Anette Tveit oppdaget etter mange år med vondt i magen at hun hadde NET-kreft.  Foto: Privat
FIKK KREFT: Anette Tveit oppdaget etter mange år med vondt i magen at hun hadde NET-kreft. Foto: Privat
Symptomer Kreft

Anette (34) gikk i 10 år med udiagnostisert kreft

Mageproblemene viste seg å være NET-kreft.

Anette Tveit (34) hadde hatt symptomer i ti år da hun for drøyt fire år siden fikk diagnosen nevroendokrin kreft, også kjent som NET-kreft. Det kom som et sjokk på småbarnsmoren med en datter på ni og en fostersønn på fire år.

– Jeg hadde aldri hørt om NET-kreft før, og ble livredd. Ordet kreft er skremmende, og man tenker at det er en dødelig sykdom, forteller hun.

LES OGSÅ: Kreftsymptomer vi ofte overser

Oppstår oftest i tarmen 

NET-kreft en kreftform som oppstår i celler i kroppen som kan produsere hormoner, og disse nevroendokrine cellene finnes overalt i kroppen. Ifølge overlege ved Kreftklinikken på St. Olavs Hospital, Stein Harald Sundstrøm, så er det vanligst at disse svulstene oppstår i tarmene.

Disse svulstene forekommer hyppigst i tynntarmen, men de kan også forekomme i andre områder, og da er det nok lunge som er det nest hyppigste. De kan også forekomme i tykktarm, bukspyttkjertel, i endetarm og de kan forekomme i magesekk, forklarer han.

NEVROENDOKRIN KREFT: En av de første symptomene på NET-kreft er ofte vondt i magen. Foto: Shutterstock / Irina Bg
NEVROENDOKRIN KREFT: En av de første symptomene på NET-kreft er ofte vondt i magen. Foto: Shutterstock / Irina Bg Vis mer

NET-kreft kan deles inn i en rasktvoksende type og en saktevoksende type, og det var den saktevoksende typen Anette fikk, og som gjorde at det tok år før den ble oppdaget. Årlig blir rundt 300 nordmenn rammet av denne formen for NET-kreft i følge Kreftforeningen, og Sundstrøm kan fortelle at den forekommer oftest hos voksne fra 50 år og oppover.

Begynte med mageproblemer

For Anette kom de første tegnene på kreften da hun fikk problemer med magen.   

Jeg sleit med mageproblemer i flere år, og legen min klarte ikke helt å finne ut av det, annet enn at han trodde jeg var laktoseintolerant, forteller Anette. Men selv med en diagnose så ble hun ikke bedre.

Noen år senere begynte hun også å få flushing, eller rødming, i huden, og da særlig i ansiktet og på armene.

– Da ble jeg sendt til hudlege, men de klarte ikke å finne årsaken til det, sier hun.

Det var ikke før Anette fikk problemer med pusten og ble lett sliten at legene begynte å ane at det var en sammenheng mellom alle symptomene hennes. Fastlegen fant en bilyd på hjerte hennes og sendte Anette til ultralyd på Gjøvik sykehus. Der fikk hun påvist at den ene hjerteklaffen ikke fungerte optimal.

– Da var det en av legene på sykehuset som begynte å spørre meg litt om jeg hadde andre plager, og når jeg fortalte om alle de plagene jeg hadde så begynte han å trekke i de baner at jeg kunne ha NET-Kreft, sier hun.

Diffuse symptomer

NET-kreft er, sammen med lungehinnekreft, bukspyttkjertelkreft, magekreft, leverkreft, eggstokkreft og nyrekreft, blant krefttypene som er vanskeligst å oppdage. Derfor kan de som er rammet ende opp med å gå lenge med sykdommen før de får diagnosen.

Dette er krefttyper som har veldig diffuse symptomer når de ikke har utviklet seg så langt, og det er derfor vanskelig for fastlegen å forstå hva det er, forteller spesialrådgiver i Kreftforeningen, May-Britt Knobloch.

Siden NET-kreft oftest oppstår i mageområdet kan symptomene bli feiltolket som for eksempel magesår eller en infeksjon, og pasienten blir ofte satt på antibiotika uten at det hjelper. Det kan derfor gå lang tid før det blir oppdaget at symptomene skyldes kreft. 

– Siden nevroendokrin kreft er en sjelden krefttype har gjerne ikke fastlegen vært borti det så mange ganger, og da er det vanskelig å forstå hva det er før det har gått lang tid, sier Knobloch.

LES OGSÅ: Disse kreftformene har nesten ingen hørt om

Spredning fører til flere symptomer

Anette ble sendt til utredning på Rikshospitalet etter å ha fått diagnosen NET-kreft, og da viste det seg at kreften hadde begynt i tynntarmen og spredt seg videre til leveren hennes.

Det var nettopp fordi kreften startet i tynntarmen hennes det var så vanskelig å oppdage at det var kreft hun led av.

– Disse svulstene produseres spesielle stoffer kalt metabolitter, og disse spres ikke ut i kroppen før kreften har spredd seg til leveren. Når kreften kun sitter i tynntarmen, som er det vanligste, så blir disse metabolittene ut i leveren hvor de blir brutt ned, forklarer overlege Sundstøm ved St. Olavs Hospital.

Først når NET-kreften har spredd seg til leveren så er det vanlig å få tydeligere symptomer, slik som flushing, rask puls og diaré. I noen tilfeller kan NET-kreften også oppdages tidligere.

– Hvis kreftsvulstene sitter på tarmen så kan de gi passasjehinder slik at pasienten får tarmslyng og må opereres, og da kan kreften oppdages på et tidligere tidspunkt, forklarer Sundstrøm.

Behandles med hormonsprøyte

Saktevoksende NET-kreft kan ikke behandles med cellegift slik som mange andre krefttyper kan fordi cellegiften kun tar knekken på rasktvoksende celler. Anette ble derfor først behandlet med en sprøyte som hindret utslipp av hormoner fra svulstvevet, og som hemmet veksten av svulstene, slik at kreften kunne holdes i sjakk.

Hun ble også operert, og da ble kreftvevet i tynntarmen til Anette, og deler av leveren hennes fjernet. Det å fjerne kreftvevet gjennom operasjon er den eneste måten å kurere denne kreften på.

Føler seg helt frisk

– I dag har jeg bare tre til fire prikker med kreft igjen på levra, og det merker jeg ikke noe til siden det holdes i sjakk med den sprøyta jeg tar hver måned, forteller Anette. I tillegg går hun til kontroll en gang i halvåret for å sikre at kreften holder seg stabil, noe den har gjort helt siden operasjonen.  

Siden Anette kun har litt kreft igjen på leveren så vurderer legene å foreta en levertransplantasjon på henne, og da kan hun bli helt kurert. I tillegg vurderer legene å bytte ut hjerteklaffen til Anette som ble påvirket av kreften, og dette er en vanlig bivirkning av NET-kreft.

LES OGSÅ: Slik takler du at noen du er glad i har fått kreft

Ikke gi deg

Siden noen kreftformer er vanskelig å oppdage, slik som NET-kreft, så er det smart å være bevisst på egen kropp og hvordan du føler deg. Om du merker at du har symptomer som ikke går over etter tre uker, råder Kreftforeningen deg til å gå til legen din. Om du da får en behandling og det fortsatt ikke går over, så må du gå tilbake.

– Fortell at du ikke har blitt bedre, og om legen ikke vet hva som bør gjøres så skal du kreve å bli sendt til spesialister. Du må ikke gi deg, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen May-Britt Knobloch. Dette er viktig siden det å oppdage kreft på et tidlig stadie gjør at man kan stoppe den fra å spre seg til større deler av kroppen, og derfor øke sjansen for å bli helt frisk. 

Hos Anette hadde kreften fått lov til å utvikle seg lenge før den ble oppdaget, likevel så gikk det bra siden hun hadde saktevoksende NET-kreft.   

– I og med at det er den typen det er så er det mye å få gjort selv om det blir oppdaget seint. Men så klart jo tidligere det blir oppdaget jo mindre innviklet er det å behandle det, forteller hun. 

Til forsiden