ANTIPSYKOTIKA: Renate hadde diagnosen schizofreni og døde 34 år gammel. Hun gikk på store doser antipsykotika, men hvorfor hun døde, fikk ingen vite. Nå har søsteren laget en dokumentarfilm om hva som skjedde. Foto: Skjermdump: YouTube
ANTIPSYKOTIKA: Renate hadde diagnosen schizofreni og døde 34 år gammel. Hun gikk på store doser antipsykotika, men hvorfor hun døde, fikk ingen vite. Nå har søsteren laget en dokumentarfilm om hva som skjedde. Foto: Skjermdump: YouTubeVis mer

Schizofreni

Antipsykotika kan ta liv: - Det finnes dårlige studier som hevder at antipsykotika øker overlevelsen

Anniken Hoels søster døde sannsynligvis på grunn av antipsykotika. Noen mener at antipsykotika bør unngås helt, mens andre mener at det kan redde liv.

I 2005 døde Renate, kun 34 år gammel. Hun hadde diagnosen schizofreni, og gikk på store doser antipsykotika. Hvorfor hun døde, fikk ingen vite. Dødsårsaken var ukjent. Søsteren Anniken Hoel har nå laget en dokumentarfilm om hva som skjedde.

I tiden før Renate døde hadde legene trappet opp fra to til fire forskjellige typer antipsykotika. Noen år senere fant Anniken ut at «ventrikulær takykardi/fibrillasjon (plutselig død)» var blant mulige bivirkninger på en av medisinene.

– Antipsykotika har blitt brukt altfor mye i Norge, også for lidelser og symptomer som disse sterke medisinene ikke er godkjent for. På generell basis har antipsykotika ofte blitt blandet med mange andre medikamenter, i høye doser, uten at legene gjør den nødvendige oppfølgingen av bivirkninger, forteller Anniken til KK.no. 

Anniken mener allikevel at det er viktig å ikke skremme: Det er enkelt å forebygge bivirkningene som kan være dødelige, blant annet ved å ta EKG (måle hjerterytme) både før og under behandling.

– Problemet er at disse retningslinjene ofte ikke blir fulgt, og at bivirkninger og oppfølging av disse ikke tas på alvor. Derfor trenger vi et strengere regelverk – det er viktig at vi begynner å kutte ned på den enorme medisinbruken for psykiske lidelser.

LES OGSÅ: - Jeg har vært på besøk hos venner hvor foreldre har uttrykt at jeg må dra om noe skulle skje

Svært krevende å lage en slik film

Det har tatt 11 år å lage filmen «Dødsårsak: Ukjent». For Anniken har det vært utrolig krevende, både intellektuelt, emosjonelt og kunstnerisk.

Det viktigste Anniken har lært er at vår «kollektive» aksept for at mentale lidelser forårsakes av en «kjemisk ubalanse i hjernen» har vært basert på vitenskap som ikke har vitenskapelig belegg i dag.

Vi trenger mer omsorg, og mindre medisiner

– Dette har ført til at flere har fått diagnoser, som ofte rettferdiggjør en pille-resept. Vi trenger mer omsorg, og mindre medisiner.

Filmen går på kino i disse dager. Anniken har fått mange tilbakemeldinger fra publikum: De blir berørt og opprørt av filmen, og uttrykker takknemlighet.

– Jeg har ikke hatt mulighet til å svare på alle henvendelser, men det varmer å få slike reaksjoner. Mange mener at denne filmen virkelig kan endre noe fundementalt i samfunnet vårt, og det er det aller største jeg som filmskaper og søster kan håpe på.

Saken fortsetter under traileren. 

LES OGSÅ: Nei, de aller fleste med psykose er ikke farlige

– Antipsykotika øker helt klart dødeligheten

Det er stor uenighet blant ekspertene når det er snakk om behandling med antipsykotika. Peter C. Gøtzsche, professor og direktør for Det nordiske Cochrane center ved Rigshospitalet i København, hevder at antipsykotika tar liv.

AKTUELL MED FILM: Det har tatt 11 år å lage filmen «Dødsårsak: Ukjent». - Antipsykotika har blitt brukt altfor mye i Norge, også for lidelser og symptomer som disse sterke medisinene ikke er godkjent for, sier Anniken.  Foto: Privat
AKTUELL MED FILM: Det har tatt 11 år å lage filmen «Dødsårsak: Ukjent». - Antipsykotika har blitt brukt altfor mye i Norge, også for lidelser og symptomer som disse sterke medisinene ikke er godkjent for, sier Anniken. Foto: Privat Vis mer

– Det finnes dårlige studier som hevder at antipsykotika øker overlevelsen. Det er ikke riktig. Det øker helt klart dødeligheten.

Det hevdes at pasienter med psykiske lidelser, som for eksempel schizofreni, vil få forkortet levetiden med 20 år. En av årsakene til dette er bruken av antipsykotika. (Psst: Tre psykiske lidelser vi bør snakke mer om!)

– Antipsykotika er en misvisende betegnelse fordi disse legemidlene ikke kan helbrede en psykose – det har tvert imot dårlig effekt på psykose. Psykofarmaka er den tredje hyppigste dødsårsaken etter kreft og hjerte- og karsykdommer.

Antipsykotika øker dødeligheten av flere årsaker, for eksempel ved akutte hjerteproblemer, vektøkning med diabetes og hjerte-karsykdommer, og selvmord. (Psst: Derfor er det viktig med mer åpenhet rundt selvmord)

– Selvmord skyldes blant annet at stoffene kan forårsake akatisi (ekstrem rastløshet som øker risiko for selvmord, vold og mord), og de kan frata pasientene alt håp fordi de mange plagsomme bivirkningene gjør det vanskelig for dem å tenke, være kreative, ha sex og generelt ha god livskvalitet.

LES OGSÅ: I stedet for å ha omsorg for sønnen sin, ble Grethe sperret inne og lagt i belteseng da vrangforestillingene tok overhånd

Bør bruke andre alternativer

Gøtzsche mener at nåværende bruk av disse medisinene er ekstremt skadelig. Han mener at det kan unngås, ved at man bruker benzodiazepiner (angstdempende midler) istedenfor, men kun i få dager og i akutte situasjoner.

Vi bør ikke tvangsmedisinere pasientene

– Hvis vi i det hele tatt skal bruke antipsykotika, skal det være meget, meget lite, og aldri uten pasientens samtykke. Vi bør ikke tvangsmedisinere pasientene, det er ekstremt farlig og risikerer dødelig utfall.

Flere studier viser at benzodiazepiner fungerer bedre enn antipsykotika ved akutte psykoser.

– Pasientene foretrekker benozer, så hvorfor tvinge dem til å ta antipsykotika? Det er ikke greit.

LES OGSÅ: I disse tilfellene kan du bli tvangsinnlagt i Norge

Svært sjelden dødsfall knyttet til antipsykotika

Hvorfor er det egentlig slik at ekspertene er så uenige? Erik Johnsen, overlege ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen, mener at noe av grunnen kan være at man snakker forbi hverandre; noen fokuserer på enkeltpersoner, mens andre legger vekt på grupper.

– Antipsykotika kan ha alvorlige bivirkninger, inkludert plutselig dødsfall, men dette er heldigvis svært sjelden. Slike dødsfall forekommer i befolkningen forøvrig, så det er ikke slik at man ved bruk av antipsykotika utsetter seg for noe man ellers er uten risiko for å rammes av.

LES OGSÅ: I psykiatrien benytter vi oss av ulike typer legemidler

Johnsen mener at man må veie den totale risikoen for dødsfall ved bruk av antipsykotika, mot risikoen ved å ikke bruke slike medisiner hos pasienter med psykoselidelse.

– Det kan også være uenighet om hvordan ulike forskningsresultater skal tolkes – alle metoder har sine begrensninger. Den perfekte forskningsstudien som gir endelige svar, finnes ikke.

LES OGSÅ: - På et tidspunkt kunne jeg få gress til å gro bare ved å ta på det – jeg var sikker på at jeg hadde fått magiske evner

Hvorfor har psykosepasienter forkortet levealder?

Mennesker med psykoselidelser har betydelig kortere forventet levealder sammenlignet med befolkningen forøvrig. Mange av medisinene som brukes mot psykose kan føre til vektøkning, ugunstig påvirkning av blodsukkerregulering og sammensetning av fettstoffer i blodet.

– Dette øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Noen får flere medisiner samtidig, i høyere doser enn anbefalt. Det kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger. Her er det sannsynligvis et forbedringspotensiale for helsevesenet, sier Johnsen.

Johnsen mener at det også er flere faktorer som spiller inn, ikke kun medisinbruk.

– Mange lever lite aktive liv, med sosial tilbaketrekning, apati og mangel på motivasjon, som en del av lidelsen. Det har også vist seg at noen genvarianter som øker risikoen for psykoselidelser, i tillegg kan gi økt risiko for hjertesykdom. (Psst: Disse kvinnene bør passe ekstra godt på helsen)

Når et menneske dør uventet, slik som skjedde med Renate for 12 år siden, er det en katastrofe for familie og venner.

– For helsepersonell er det at pasienter dør i forbindelse med behandling noe av det verste man kan oppleve. Det er viktig at temaet diskuteres åpent og nyansert, slik at folk får et realistisk bilde av hvilken risiko det er snakk om, hvordan denne er i forhold til alternativ risiko, og hvordan denne risikoen kan reduseres.

LES OGSÅ: - Jeg har gått i sorggruppe. Alle satt med sorg, lengsel og kjærlighet, men jeg følte en lettelse

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: