OVERGANGSALDER: Birgitte Hoff Lysholm ble skremt da hun i en alder av 39 fikk vite av Dr. Google at symptomene hennes kunne være overgangsalder. Da skrev hun bok om temaet. FOTO: Astrid Waller
OVERGANGSALDER: Birgitte Hoff Lysholm ble skremt da hun i en alder av 39 fikk vite av Dr. Google at symptomene hennes kunne være overgangsalder. Da skrev hun bok om temaet. FOTO: Astrid WallerVis mer

Overgangsalder:

Birgitte var 39 år da hun kjente seg uforholdsmessig trøtt og sliten. Dr. Google sa det kunne være både kreft og overgangsalder

- Hvorfor i helsike snakker vi ikke om overgangsalderen?

Journalist og trebarnsmamma Birgitte Hoff Lysholm var 39 år da hun kjente seg uforholdsmessig trøtt og sliten. Kroppen og leddene var stive, menstruasjonssyklusen ustabil.

Dr. Google var som vanlig behjelpelig: Det kunne være både kreft og overgangsalder. Kreft hadde hun blitt forelagt så mange ganger før av Dr. Google, så dét skremte henne ikke lenger - men overgangsalder?

Hos henne som ennå ikke hadde fylt førti og fortsatt fniste over tanken på å være «den voksne» på foreldremøter? Som fortsatt fikk kviser liksom?

Lettere panisk ringte hun sin mor, tenkte det kanskje var sånn at overgangsalderen gikk i arv aldersmessig. «La meg tenke» svarte mamma Hoff. «Jeg var vel like gammel som du er nå.» Og så la hun til, uten å legge en eneste lillefinger imellom: «Det var de ti jævligste årene i mitt liv».

Nå har Hoff Lysholm skrevet bok om temaet, «Heit - en guide til overgangsalderen», som kom ut i januar.

- Hvorfor i helsike snakker vi ikke om overgangsalderen?

Den lille samtalen hun hadde med sin mor, utløste nemlig såpass mye av både sjokk, vantro og ubesvarte spørsmål, at det ble umulig å la være.

- Sjokk nummer én var at symptomer på overgangsalderen kan dukke opp så tidlig som rundt førti. Sjokk nummer to var at det kan vare i så mange år. Jeg trodde overgangsalderen bare dreide seg om bortfall av mens og litt hetetokter… hvorfor visste jeg ikke noe om dette?

Det største sjokket var likevel å forstå at hun hadde venninner med erfaringer om overgangsalderen - og at de aldri hadde sagt et knyst til henne om dette.

- Hvorfor i helsike var det ingen som hadde sagt noe?

Ja, hvorfor i helsike snakker vi ikke om overgangsalderen? Er den blant våre siste tabuer? Eller er det så enkelt som at vi ikke snakker om det før det angår oss selv? Er noe likevel i ferd med å skje nå? I løpet av det siste året har det kommer flere bøker om temaet - en av forfatterne er kjønnsforsker Wencke Mühleisen, som i fjor kom med boka «Hetetokt: Rabalder med overgangsalder».

EKSPERT: Forfatter og kjønnsforsker, Wencke Mühleisen. FOTO: Privat
EKSPERT: Forfatter og kjønnsforsker, Wencke Mühleisen. FOTO: Privat Vis mer

At tematikken sjelden snakkes høyt om, tror hun handler om at kvinners erfaringer med overgangsalderen ikke er blitt allmenngjort - i motsetning til menns midtlivskriser og potensproblemer, som hun mener er bredt skildret både i litteraturen og på film. I fraværet av nyanserte beskrivelser av kvinners erfaringer, blir vi stående igjen kun med fordommene og stereotypiene.

- Det eksisterer selvsagt opplysende sakslitteratur, men i kulturen generelt har det vært et ensidig fokus på skremselspropaganda og fremfor alt gamle myter om kvinner som aseksuelle vesener etter overgangsalderen, mener Wencke Mühleisen, og fortsetter:

- Ettersom mytene stort sett bare har sett denne fasen som begynnelsen på slutten, har kvinner også skammet seg for å snakke om sine erfaringer - eller de har ikke ønsket å bli forbundet med et så negativt stigma.

- Menn blir attraktive sølvrever. Damer blir gamle kjerringer

Den største frykten kvinnene i overgangsalderen står overfor, er det blikket kulturen vår og menn har på dem som «ufruktbare» og seksuelt uinteressante, mener Mühleisen.

- Mange kvinner i midtlivet opplever at menn forlater dem til fordel for yngre kvinner, mens utvalget av potensielle partnere for kvinner skrumper inn for hvert år. Med andre ord er det store strukturelle forskjeller på hvordan kvinner og menn etter midtlivet kan realisere kjærlighet og seksualitet.

Også forfatter Birgitte Hoff Lysholm har bitt seg merke i den overveiende negative tonen overgangsalderen ofte omtales i.

- Jeg synes vi snakker om den på en nedlatende måte, som er grunnleggende respektløs overfor de det angår. Det gjelder også måten vi snakker om aldrende kvinner generelt på. Menn blir attraktive sølvrever. Damer blir gamle kjerringer.

Men først og fremst er det fraværet av personlig deling som har vært påfallende for Hoff Lysholm i arbeidet med boka. Venninnenes taushet var ikke tilfeldig. Et lignende mønster avtegnet seg raskt hos de fleste av kvinnene hun intervjuet. De hadde alle en erfaring, en historie om overgangsalder som de gjerne delte, men det gjaldt gjerne en søster, en tante, en venninne. Egne erfaringer snakket de ugjerne om. Mange uttrykte et ønske om større åpenhet rundt overgangsalderen - men når det kom til stykket ønsket de fleste å være anonyme i boka.

Forfatteren har selv kjent på en stor dobbelthet rundt dette. Det viste seg nemlig at hun likevel ikke var i tidlig overgangsalder, slik hun trodde. Hun som ønsket åpenhet fra andre, merket nå hvor snar hun var med å si fra om at det for hennes del «bare var falsk alarm, altså».

- Jeg skammer meg over at jeg skammer meg over det.

Hoff Lysholm tolker egen og andres lukkethet rundt overgangsalderen slik:

- Idét vi snakker om den, avslører vi at vi er gamle. Vi har en forestilling om at det hører til alderdommen. Og det gjorde det jo før, da var vi på vei inn i alderdommen i førtiårene. Men nå som vi lever lenger og holder oss både friske og oppdaterte, er mange i sine beste år når overgangsalderen kommer.

- Overgangsalderen er en brytningstid, i likhet med puberteten

Samtidig er det også slik, mener hun, at vi narrer oss selv til å tro at vi er yngre enn vi er. Som journalist har hun selv skrevet saker om at «Førti er det nye tredve», og at alder bare er et tall osv.

- Vi lurer oss selv. Vi glemmer den biologiske klokken.

OVERGANGSALDER: Birgitte Hoff Lysholm har skrevet bok om temaet, «Heit - en guide til overgangsalderen», som kom ut i januar. FOTO: Privat
OVERGANGSALDER: Birgitte Hoff Lysholm har skrevet bok om temaet, «Heit - en guide til overgangsalderen», som kom ut i januar. FOTO: Privat Vis mer

Nettopp dette, at vi lever i en tid med et stort fokus på det ungdommelige, gjør det ekstra brutalt å vedkjenne seg det faktum at man blir eldre, mener Hoff Lysholm.

I dag, et år etter, tenker hun imidlertid at det rett og slett var aldring den falske alarmen handlet om, at det var livet sjæl hun kjente på kroppen, som etter to krevende flytteprosesser på like mange år, minnet henne om at hun ikke lenger er den ungdommen hun liker å tro at hun er, men et aldrende menneske.

Hun kjenner selv på at hun mangler ord for denne tiden av livet.

- Overgangsalderen er en brytningstid, i likhet med puberteten. Men i tenårene har du hele livet foran deg - nå vet vi ikke helt hva som venter. Jeg som ikke føler meg voksen en gang - skal jeg plutselig være godt voksen? Jeg som står med ene hånda i rynkekremen og klemmer kviser med den andre?

At det på kort tid har kommet en liten bølger av bøker om temaet, kan imidlertid tyde på en bevegelse mot mer åpenhet.

- Det handler blant annet om at kvinner har fått mer innflytelse og makt, er myndige subjekter i eget liv og lengter etter rollemodeller som viser kompetente, kule og lystige kvinner over 50 år. De rollemodellene er vi i ferd med å få. Kvinner finner seg ikke i de gamle mytene lenger. Vanlige kvinners liv er heller ikke lenger redusert til å ha omsorg for andre, mener Wencke Mühleisen.

Det er nettopp de kule og godt voksne damene, Hoff Lysholm har vært opptatt av å finne, rollemodeller hun kan identifisere seg med.

- Jeg fant så mange lyspunkter! Det er så masse bra damer ute! Men du må lete deg fram til dem, og du må sette i gang samtalen selv, det er ingen som frivillig begynner fortelle deg om overgangsalderen uten at du spør.

Så hva skal til?

Så hva skal til for at vi skal kunne snakke mer åpent og mindre fordomsfullt om overgangsalderen?

- At kvinners erfaringer tas på alvor, fastslår Wencke Mühleisen, enkelt.

- Vi må våge å svette mer i offentligheten, humrer Hoff Lysholm, men blir fort alvorlig igjen:

- Først når vi får i gang en offentlig samtale om dette, kan vi unngå at 30.000 damer går rundt og sier unnskyld. «Unnskyld for at jeg oppførte meg så rart, at jeg var urimelig, at jeg ikke er helt meg selv». Jeg har tålmodighet med min datter som er i puberteten, for jeg vet jo hva hun går gjennom. Den rausheten og forståelsen som kunnskap kan gi, mener jeg vi må kunne tilby voksne damer også.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: