INDRE URO: Sliter du med indre uro? Her får du 9 veier til ro. FOTO: NTB Scanpix
INDRE URO: Sliter du med indre uro? Her får du 9 veier til ro. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Indre uro

Bli kvitt din indre uro

For noen er den indre uroen en permanent tilstand som ikke slipper taket. De føler seg rastløse, engstelige, anspente, utilfredse og nedtrykte.

De fleste av oss har kjent på indre uro i ulike situasjoner, en uro som har gått over igjen. Men for noen er den indre uroen permanent. Ifølge psykoterapeut Inge Holm, som har skrevet boken «Den indre uro», er det snakk om en form for livsstress der uroen er som konstant bakgrunnsstøy sammen med andre ubehagstilstander som utilfredshet, nervøsitet, nedtrykthet, engstelighet, kjedsomhet, rastløshet, overveldende trøtthet og irritasjon.

Den permanente indre uroen kan vise seg på mange flere og ofte diffuse måter, og de som lever med den, har ofte vanskelig for å sette fingeren på hva det er som er feil.

Indre uro kan vise seg fysisk som muskelspenninger, hodepine, trykk fra brystet eller andre smerter. Man kan ha søvn- og konsentrasjonsvansker, problemer med appetitten og andre klassiske symptomer på stress. Men det er ikke snakk om stress i vanlig forstand, for livsstress stikker dypere og handler om at man siden barndommen har levd med et nervesystem som er i konstant alarmberedskap uten å kunne finne hvile til å restituere. Livet blir dermed en form for utmattelseskamp der man ikke lever i nået, men i stedet er fanget i grublerier over fortiden og bekymringer for framtiden, sier Inge Holm.

LES OGSÅ: Christine Otterstad: Ta deg noen minutter med ro

Hvis andre mennesker spør om hvorfor man føler indre uro, vil man ofte ikke ane hva det kommer av. Det er ifølge Inge Holm først når man ser på uroen gjennom en forståelse av at det handler om et tilknytningstraume, at man begynner å kunne forstå seg selv og sine symptomer på en annen måte. Mange forbinder ordet traume med voldsomme hendelser som bilulykker, flystyrt, naturkatastrofer, mord og voldtekt. Men traumer handler ikke kun om sånne opplevelser, men også om at man svært tidlig i livet, mens nervesystemet og hjernen var uutviklet, ikke fikk tilstrekkelig trygghet fra de personene man var knyttet til, det vil si mor og far. Man har med andre ord et tilknytningstraume.

– Når man som barn ikke har følt seg trygg, har man vært nødt til å være ekstra oppmerksom på sine omgivelser, og man har derfor vent seg til å være i konstant alarmberedskap. Den indre uroen som voksen er konsekvensen av å ha vært i alarmberedskap det meste av livet, sier Inge Holm.

En utrygg tilknytning kan komme av en oppvekst hos foreldre som har utsatt barnet for omsorgssvikt, for eksempel på grunn av psykisk sykdom, alkohol- eller stoffmisbruk, vold, incest. Omsorgssvikt kan også være følelsesmessig, noe som kan være vanskeligere å få øye på, fordi det mer handler om det som ikke skjedde enn det som skjedde.

– Å bli følelsesmessig omsorgssviktet kan sammenlignes med å spise et måltid mat som man ikke vet mangler noen svært viktige vitaminer. Man spiser og spiser, men noe i en får ikke næring. Det kan for eksempel handle om at mor og far er opptatt av noe annet enn barnet. Det kan være deres innbyrdes vanskelige relasjon eller deres egen indre uro, fordi de selv ikke ble fylt opp følelsesmessig da de var barn og derfor heller ikke kan gi det videre til sine egne barn. Foreldrene skaper utrygghet hos barnet når de ikke kan se, fornemme og romme barnet sånn som barnet er. Barnet er enten veldig overlatt til seg selv, eller det blir kontrollert, overbeskyttet eller brukt til å være mors eller fars venn eller terapeut. Det er ofte karakteristisk for dynamikken mellom foreldre og barn at barnet ikke føler seg god nok, men kommer i kontakt med skam over sin person, fordi barnet fornemmer at det ikke er sentrum for sine foreldre følelsesmessig, og det har et barn behov for å være for å få en trygg tilknytning.

LES OGSÅ: Barneoppdragelse: Dette er det viktigste du kan gjøre for barnet ditt

Det trygge barnet har fått budskapet med seg fra sine foreldre om at de er der for barnet, de ser barnet og er glad i det. De trøster barnet når barnet er lei seg. De forlater ikke barnet, men passer på det, og så videre. Avvisende budskap som «slutt nå, gå vekk, ta deg sammen, vær nå stor, la meg være i fred, slutt å gråte og så videre gjør derimot barnet utrygt og stadig oppmerksom på hvordan foreldrene forventer at man skal være for å få kjærlighet. Hvis man har vokst opp i en familie med kontrollerende og avvisende foreldre, vil man alltid være urolig og forvente kritikk. Uroen kan også komme av at man har hatt umodne foreldre og at man aldri visste hva man kunne forvente.

Den indre uroen er en angsttilstand der man kommer inn i en ond sirkel av bekymringer for framtiden og grublerier om fortiden, som igjen forsterker angsten og fører til flere ubehagelige tanker. Angsten kommer så snart man ikke er opptatt av noe.

– Mange med indre uro pisker seg selv rundt i manesjen, for så snart de slapper av, kommer angsten. Man flykter fra den ved å handle i overdreven grad. Man er hele tiden i bekymringsmodus, så man sliter seg selv ut, fordi det å slappe av er angstprovoserende. Nervesystemet sier: «Du skal ikke slappe av, for når du gir slipp, kommer det til å skje noe forferdelig. Sånn var det jo i barndommen.» For å kunne slippe den indre uroen og slappe av, tyr noen til å drikke et par glass vin eller bruke andre stimuli. Noen er mye på sosiale medier, streamer tv-serier hele tiden eller spiser for å døyve uroen. Andre blir avhengige av jobb, sex, spill eller trening. Problemet er at det ikke hjelper i lengden og at man kan ende i en utmattelsesdepresjon, sier Inge Holm.

Den indre uroen og den konstante alarmberedskapen er en konsekvens av ikke å ha bygd opp en evne til å restituere, lade opp og hvile seg. Motgiften til den indre uroen er derfor å gjenskape sin medfødte evne til å restituere.

Vi mennesker er designet til å kunne slappe av og restituere, så det kan man lære. Det handler om å la hjernen og nervesystemet forstå at man ikke trenger å være i alarmberedskap, fordi det er ikke noen reell fare. Meditasjon er en av veiene til å lære å slappe av, på samme måte som man kan øve seg på å finne ro i naturen, sier Inge Holm og understreker at det er viktig å sørge for gode, trygge relasjoner som voksen, fordi de har en helbredende effekt. Det kan imidlertid virke grenseoverskridende å rekke ut etter andre og tørre knytte seg til dem, fordi vi ubevisst forventer det samme fra andre som vi fikk fra våre foreldre.

– Det er viktig at man tillater seg selv å være sammen med mennesker man har det godt med. Andre skal gi deg en følelse av sikkerhet og trygghet og å være noe verdt. Mange mennesker med indre uro har mennesker omkring seg som bare gjør den indre uroen verre. Så begynn å sortere i dine relasjoner, så sørger du for å omgås mennesker som respekterer deg og anerkjenner deg som du er, sier Inge Holm.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: