Synes du vinterhalvåret blir tyngre for hvert år som går? Føles det som om høstmørket kommer stadig tidligere, at vinteren varer lengre, og at det blir verre å komme seg gjennom den mørke årstiden jo eldre du blir?
Det er kanskje ikke så unaturlig, mener professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang ved Universitetet i Tromsø.
- Om det foreligger noen vitenskapelig dokumentasjon på at tapet av lys påvirker eldre personer mer negativt enn yngre, vet jeg ikke. Men det er ikke vanskelig å tenke seg at den opplevde tyngden blir verre når man blir eldre, og det er jo like sant som om det rent objektivt sett er tyngre, sier hun.

Julebord: – Dropp den
Mer trøtt, mindre energi
Typiske symptomer som svært mange kjenner på når dagene er korte, er dårligere søvn, økt trøtthet, mindre energi, økt passivitet og økt søtsug.
- Mangelen på lys påvirker oss, særlig når det gjelder søvn, men det er individuelt hvor mye. Jeg er snart 60 år, og merker selv at vinteren føles tyngre nå enn da jeg hadde små barn, sier Wang.
Professoren mener opplevelsen av at vinteren blir stadig tyngre kan handle om en kombinasjon av flere faktorer. Den første er relativt åpenbar: Når vi blir eldre, oppleves det meste litt mer trått.
- Det er naturlig at vi synes ting blir mer slitsomt når vi er eldre, fordi vi har litt mindre overskudd. Har du i tillegg pådratt deg noen sykdommer, skader eller vondter, for eksempel i hofter eller ledd, er det ikke så rart at utsikten til flere måneder med kulde, snømåking og strevsom påkledning kan føles tyngre enn før, sier hun.

Disse bør ta influensavaksinen nå
Aktivitet beskytter mot depresjon
Det kan også handle om hva vi bruker tiden vår på, og hvor aktive vi er i hverdagen.
- Vi vet at det å være sosial, aktiv og engasjert beskytter mot depresjon og nedstemthet. Endel eldre har blitt alene, enten ved skilsmisse eller dødsfall, og mange blir mindre aktive og sosiale enn før. Er du pensjonist og har mye tid til overs, har du også god tid til å kjenne på at sommerens lys og varme føles langt unna. Hvor mye tid har egentlig småbarnsforeldre til å kjenne etter om de synes vinteren er tung?
I tillegg tror hun det handler om at fokuset skifter litt når vi blir eldre.
- Vi har et litt annet livsperspektiv når vi er passert 50, vi begynner å se at det ikke er uendelig med år igjen å ta av. Denne eksistensielle opplevelsen virker nok også inn på hvordan vi opplever den mørke årstiden, sier hun.
Biologien bestemmer
Samtidig minner hun om at biologien vår sannsynligvis spiller en stor rolle for hvordan vi opplever vinterhalvåret. Vi mennesker er biologiske vesener som akkurat som dyrene påvirkes av lys og mørke.
- Det er en grunn til at mange dyr går i hi eller sover seg gjennom vinteren. Det handler om en biologisk tilpasning for å spare krefter og overleve vinteren: Vi får mindre energi, økt søtsug og tempoet vårt går ned, sier psykologen.
Det er med andre ord helt naturlig at kroppen din gir deg beskjed om å roe ned, sove masse og spise mer sjokolade - den vil nemlig spare krefter og holde på vekta gjennom den harde vinteren. Problemet er bare at kroppen din ikke helt henger med på samfunnsutviklingen.
- Miljøbetingelsene våre har utviklet seg mye raskere enn det biologiske systemet vårt, som er det samme som da vi var jegere og samlere. Satt på spissen: Hvis du lytter for mye til kroppen din, kan du ende opp som bjørnen og ligge og sove i hulen din hele vinteren, sier psykologen.
Lysmangel kan gi søvnproblemer
Wang minner også om at det er individuelle forskjeller. Noen er rett og slett mer sensitive for tap av lys enn andre, og vil derfor slite mer med tendens til vinterdepresjon.
- Vintersesongen er en krevende tid for alle, men for noen blir konsekvensen av manglende lys så store at de kan trenge lysterapi. Det kan ha god effekt, særlig på søvnproblemer, dersom man bruker det riktig, sier hun.
Linn-Heidi Lunde er spesialist i klinisk aldringspsykologi og jobber blant annet som forsker ved Haukeland universitetssykehus. Hun kjenner heller ikke til at det er dokumentert vitenskapelig at vinterhalvåret blir tyngre jo eldre man blir, men sier på generelt grunnlag at det er store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan man påvirkes av og håndterer vintermørket.
- Det gjelder ikke minst i godt voksen alder. Søvnvansker/insomni er en subjektiv opplevelse, og mange eldre rapporterer at de sliter med søvnen, sier Lunde.
Sover ikke mindre
Samtidig er det ikke påvist at vi faktisk sover mindre i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. Til tross for at noe flere rapporterer om søvnproblemer om vinteren, er det ingen forskjell i hvor lenge vi faktisk sover, viser en studie fra 2021 basert på data fra Tromsø-undersøkelsen.
Ifølge Lunde er det snarere alder fremfor årstid som har betydning for hvor godt vi sover.
- Det som skjer rent biologisk er at vi trenger mindre søvn når vi blir eldre, og at søvnen blir mer oppstykket. Det betyr at vi sover lettere, våkner hyppigere og tidligere om morgenen. Det kan man selvsagt bli trøtt og nedstemt av, og det subjektive behovet for mer søvn kan være stort. Det viktigste rådet mitt er å akseptere at søvnen endrer seg med årene og at det er normalt, sier hun.

Hvor viktig er egentlig lue når det er kaldt?
Januar og februar er verst
Det er altså lite grunnlag for å hevde at det er søvnmangel som gjør vinteren tung. Det er snarere mangelen på lys som påvirker oss, både fysisk og psykisk. Fargene forsvinner, alt rundt oss blir brunt og grått - det blir november både på utsiden og på innsiden, om du vil.
Men myten om november som den tyngste måneden i året stemmer ikke, mener professor og psykologspesialist Catharina Elisabeth Arfwedson Wang.
- Den verste tiden når det gjelder vinterdepresjon, er januar og februar. Før jul har vi mye å tenke på og glede oss til, men når vi kommer til januar og februar har vi holdt ut lenge uten sol og lagrene begynner å bli tømt. Det er bare å se på stueplantene dine - det er i februar at de henger mest med hodet, sier Wang.

Dette er årsaken til striper på neglene
Verre i Oslo enn i Nord-Norge?
En annen vanlig oppfatning om den mørke årstiden er også blitt tilbakevist som kun en myte, påpeker hun: Det er ikke nødvendigvis verre å bo i Nord-Norge enn i Sør-Norge om vinteren.
- Det er ikke slik at folk i Nord-Norge sliter mer med vinterdepresjon enn folk lenger sør i landet, sier psykologen.
Flere studier, blant annet en studie av 9000 Tromsøværinger fra 2012, har vist at det ikke er økt forekomst av psykiske problemer i Nord-Norge om vinteren sammenlignet med resten av året. En mindre studie fra 2015 viste også at folk bosatt i Nord-Norge var mer positivt innstilt til vinteren enn folk bosatt ikke bare lenger sør i Norge, men også lenger sør andre steder i verden.
- Det kan faktisk oppleves verre å bo i en by som Oslo eller Bergen, der det ofte er lite snø og derfor veldig mørkt, enn å bo et sted der snøen ligger hele vinteren og gir mye refleksjoner fra lyset, forklarer Wang.
Ikke alt skyldes mørketiden
Samtidig advarer hun mot å tro at alt som føles tungt i vinterhalvåret, skyldes mangelen på lys.
- Det kan være lett å legge alle eggene i én kurv, og skylde på vinteren. Men ikke alle utfordringer i livet kan forklares med mørketiden. Vi må prøve å skille mellom hva som skyldes mørket, og hva som skyldes andre ting, sier Wang, og legger til:
- Men vi må også huske at vi er biologiske vesener som påvirkes av lys og mørke. Spørsmålet er bare hvor mye vi skal la det styre oss.