Brødmat har på mange måter gått fra å være hovedproduktet i den norske husmannskosten, til å plutselig ha et «verstingrykte» i matverden. Dette er mest sannsynlig på grunn av det økende fokuset på karbohydrater som vi har i kosten, samt på grunn av gluten.
Vi i KK-redaksjonen begynte likevel å diskutere dette brødhysteriet, for - fortjener det egentlig det dårlige ryktet det har fått med tiden? Er det usunt å spise en grov brødskive med gulost og agurk til lunsj?
LES OGSÅ: Derfor bør du bake ditt eget brød
Vi samlet en liste med spørsmål, og ba klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud om å svare på disse for oss. La oss komme til bunns i dette:
Har fargen på brødet noe å si for hvor grovt brødet er?
- Nei, fargen er ikke en god pekepinn på hvor grovt et brød er. En del brød er faktisk tilsatt sirup, som gir en mørkere farge.
Er det sant at det er lettere å legge på seg av å spise brød, kontra knekkebrød for eksempel?
- Det er flere kalorier i en brødskive enn i et knekkebrød, siden knekkebrødet er lettere. Så om du bytter en skive mot et knekkebrød, som kan være en fin måte å redusere kaloriinntaket, vil du spise mindre. Men alt handler om energiinnhold, så brødskiver er ikke mer «fetende» enn annen mat.
Får man raskere oppblåst mage om man spiser mye brød?
- En del personer kan reagere med oppblåsthet på brød og gjærbakst generelt. Særlig i store mengder, som nybakte boller. Det er vanligvis ikke farlig, men kan være ubehagelig.
Hvor vil du si brød ligger på sunnhetsskalaen?
- Det er veldig vanskelig å rangere ulike matvarer opp mot hverandre, og egentlig heller ikke hensiktsmessig. Men grovt brød er næringsrikt, fiberrikt og et inntak i tråd med anbefalingene er forbundet med god helse og fravær av livsstilssykdommer. Grovt brød kan man gjerne spise hver dag, mens lyst, fint brød bør spises som «kos», ikke hverdagsmat.
LES OGSÅ: Derfor trenger du ikke å bytte ut brød med knekkebrød
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør har tidligere sagt til KK at mye fullkorn og fiber betyr at kornproduktet er sunt. Det er bra for vekta og er sykdomsforebyggende. Mye sikta hvetemel og bearbeidet produkter slår den andre retningen. Dette gjelder uansett om du velger knekkebrød eller brød.
Hun forklarte videre at det tradisjonelle brødet og knekkebrødet er laget av det samme, men at knekkebrødet er stekt litt lenger.
- Toppingen har alt å si for om resultatet blir sunt
Det du bruker som pålegg har også mye å si for om måltidet faktisk er sunt. Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky, har tidligere forklart til KK at brød er helt uproblematisk å spise, så lenge du velger riktig type - og ikke minst riktig type pålegg.
- Grovt brød eller ekstra grovt brød, altså minst 50 prosent grovhet, gir et godt underlag for andre sunne saker. Dette kan være fiskepålegg, cottage cheese og andre magre oster, grønnsaker og skinke.
Her fungerer brød og knekkebrød likt; toppingen har alt å si for om resultatet blir sunt. Du trenger altså ikke bekymre deg så lenge brødet er grovt og pålegget er sunt. Men dersom målet er vektnedgang kan knekkebrød være det beste alternativet.
- Hvis du velger et grovt knekkebrød med færre kalorier er det fint for vektnedgang. Mange av de nye frøknekkebrødene har mye kalorier fra fett, men det er det sunne fettet. Bare vit at alt er ikke like magert, sa Arsky til KK den gang.
