VEGANER I 22 DAGER: En januardag i 2019, fikk jeg en mail fra min reportasjeleder. Tar du utfordringen, spurte hun. Teste ut å være veganer i 22 dager? Det gjorde jeg!
VEGANER I 22 DAGER: En januardag i 2019, fikk jeg en mail fra min reportasjeleder. Tar du utfordringen, spurte hun. Teste ut å være veganer i 22 dager? Det gjorde jeg!Vis mer

KK tester: Veganerlivet

- Burgeren smakte verken fugl eller fisk, og så ut som om den var panerte med høvelspon

Hvor vanskelig kan det egentlig være å leve vegansk i 22 dager?Jeg tok utfordringen.

En januardag i 2019, fikk jeg en mail fra min reportasjeleder. Tar du utfordringen, spurte hun. Teste ut å være veganer i 22 dager?

Nyfiken klikket jeg meg inn på nettsiden veganerutfordringen.no. «Årets beste utfordring!» lyste det imot meg der. «Ta Veganerutfordringen og prøv å spise vegansk i 22 dager - helt gratis! Vi har de mest erfarne veganer-coachene klare til å hjelpe deg gjennom utfordringen!»

Som avsendere for utfordringen, stod Anima, Helsepersonell for plantebasert kosthold, Dyrs frihet og Norsk vegansamfunn oppført.

LES OGSÅ: Anette sa opp jobben, flyttet på gård og ble veganer.

Handletur i nye hyller

Kult, tenkte jeg, som elsker linser og bønner, og meldte meg på. Også gratis da gitt. Nå i ettertid, kan jeg godt innrømme at jeg var litt kjapp på labben. Først da jeg googlet forskjellen på vegansk og vegetarisk kosthold, sank det inn hva det var jeg hadde sagt ja til. Veganere spiser verken kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter eller honning, nei. Gulp. Nettopp.

EN BØNN FOR FREMTIDEN: - Jeg er jo glad i bønner og linser, tenkte KKs journalist mens hun kastet seg ut i veganerutfordringen, FOTO: NTB Scanpix.
EN BØNN FOR FREMTIDEN: - Jeg er jo glad i bønner og linser, tenkte KKs journalist mens hun kastet seg ut i veganerutfordringen, FOTO: NTB Scanpix. Vis mer

Og selvsagt visste jeg heller ingenting, om at tankekverna skulle få kjørt seg like mye som matmølla. For bak valget å lage seg en burger av bønner istedenfor kjøtt, ligger jo det jo noen enkle, om enn så ufattbare faktum: At jorda slik vi kjenner den, er i ferd med å gå under. At kjøttproduksjonen har sin del av skylda. Og at den i stor grad behandler dyr ganske kjipt.

En lørdag formiddag i januar, tikket den første utfordringen inn på mail: Å fylle handlekurven med veganske produkter. For det er slik Veganutfordringen funker: Du får oppgaver enten på mail eller i en lukket Facebookgruppe du melder deg inn i -sammen med all den informasjonen du trenger for å klare det.

Mens snøen lavet ned utenfor, bega jeg meg ut på oppdagelsesferd til mine velkjente nærbutikker Kiwi og Rema. Mens den gjengse nordmann stod krumbøyd over kjøttdisken med blod på hendene, for å kunne fråtse i tacokjøtt og biff… ok, kanskje litt vel dramatisk, men jeg var altså ikke så rent lite rak i ryggen, der jeg vandret mellom hyllene for å ta noen gode valg både for meg selv og for planeten.

LES OGSÅ: - På julaften spiser jeg vegisterkaker

- Som panert høvelspon

Bortsett fra plantemelk, som jeg har drukket i flere år, har jeg strengt tatt aldri ofret veganproduktene et blikk. Men se der ja - bare ved å flytte blikket en meter til høyre bortenfor hylla der mitt elskede meierismør pleier å befinne seg, åpenbarte det seg en stabel med veganske smørbokser. Og sannelig hadde ikke Synnøve Finden også en vegansk ost. Dernest fant jeg en pakke med Oumph og én med soyapølser.

For hvert nye produkt ble jeg stående lenge og lese på ingredienslista, for hva pokker er Oumph laget av? Når det ikke er kjøtt, hva er det da? Konsentrat fra soyabønner, skulle det vise seg. Jeg stod slik med mange av veganproduktene mellom hendene og studerte dem, som om jeg aldri noensinne hadde handlet i en matbutikk før. Som var jeg shippet inn fra en fremmed planet og satt av ved veganerhyllene. Som var jeg ei gammal kjerring som bare har sugd på kamferdrops hele sitt liv, men som nå, ved en plutselig frigjørende tanke, hadde bestemt seg for å teste bruspulver.

BURGERTIME: Mmmmm, ingenting er som en veganburger, eller? KKs journalist er ikke helt overbevist. FOTO: NTB Scanpix
BURGERTIME: Mmmmm, ingenting er som en veganburger, eller? KKs journalist er ikke helt overbevist. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Jeg skal ikke her begi meg inn på en utfyllende beskrivelse av alle veganproduktene jeg testet ut i løpet av utfordringen, bare kort fastslå at det var alt fra vegansmøret som smakte så godt at det har blitt min nye favoritt, til osten som smakte smør, til veganburgere som smakte verken fugl eller fisk, som så ut som om de var panerte med høvelspon og hadde konsistens som en tøffel.

For dem som ikke er glad i å lage mat selv, kan jeg betrygge med at du finner dine favoritter i butikkene. Men liker du bønner og linser - og har ei matmølle (foodprosessor, for de som foretrekker engelsk) - ja da er mye gjort om du vil leve vegansk. Jeg elsker kjøtt - men digger også å lage mat basert på linser og bønner - som falafler, vegetarburgere, linsekaker, chili sin carne, daal… nam!

Verre var det å skulle erstatte egg, ost og smør. Hva i svarte skulle jeg da bruke som pålegg? Jeg trengte noe mer enn vegansk ost, syltetøy og peanøttsmør. Småpanisk gikk jeg til internettet, der lå det sannelig en masse oppskrifter på vegansk pålegg.

På relativt kort tid, smalt jeg sammen linsepostei, gulrothummus og sjokoladepålegg - det smakte helt utmerket alt sammen. Da jeg smurte gulrothummusen på et knekkebrød, la på avokadoskiver og sprinklet over granateplefrø, så det så lekkert ut, og smakte så godt, at jeg i et lite øyeblikk vurderte å starte matblogg.

Vandrende prompepute?

Med fare for å framstå som gjennomsponsa av linse- og bønnebransjen: Det er supermat og det er superbillig om du handler inn store poser av dem som tørrvare. Redd for tarmgassutslipp sier du? Kok dem opp, la dem ligge i vann natta over, skift vann og kok i en time eller to - så er du ikke lenger en vandrende prompepute.

Men nok om min egen fortreffelighet som hobbykokk og fordums private avgassproblematikk. Just som veganerutfordringen gikk så det suste, begynte tvilen å snike seg inn. En uke ut i utfordringen kom EAT rapporten, der Gunhild Stordalen og hennes ekspertpanel presenterte en global diett, som de mente ville være det mest bærekraftige både for vår egen helse og planeten vi bor på - det vil si et ganske minimalt inntak av både kjøtt, fjærkre, egg og meieriprodukter.

Men som et motsvar til EAT-rapporten, kom også kjøttbransjen på banen. Slik ble jeg sittende og lese flere artikler om hvordan det eneste fornuftige å gjøre med den lille dyrkbare jorda vi har her til lands, er å la krøtter beite og bruke dyra til melk og kjøtt. Var det virkelig sant? Fantes det ikke alternativer? Hvis ikke - hvor bærekraftig var det da egentlig. Jeg som i stedet for å spise kortreist mat som norskprodusert kjøtt og meieriprodukter ville ha vært, heller kjøpte soyaprodukter, bønner, linser og grønnsaker fra andre siden av kloden... trolig dyrket på en måte som ikke er bærekraftig, men som utarmer næringsgrunnlaget for dem som bor der? Og kanskje bidrar til ørkenspredning? Til ødelegging av regnskogen?

I villrede sendte jeg en mail til mentoren jeg hadde fått tildelt da jeg meldte meg på Veganerutfordringen, og fortalte om min gnagende tvil. Hun sendte meg gode svar tilbake, og linker til en rekke forskningsbaserte artikler.

Etter å ha fått roet nøtta, var det imidlertid noe annet som begynte å gnage i meg: De forferdelige videoene jeg innimellom fikk tilsendt sammen med utfordringene, informasjonsvideoer om noen av matindustriens verste sider. Jeg ventet i det lengste med å se dem, orket det egentlig ikke. Til jeg en dag kvinnet meg opp, satte meg ned - og så alle filmene i en smell. Om kua bak biffen, om høna Petra og fisken Svenn.

TACO TACO: Du trenger ikke droppe fredagstacoen selv om du kutter kjøtt. De fleste butikker selger kjøtterstatninger. FOTO: NTB Scanpix
TACO TACO: Du trenger ikke droppe fredagstacoen selv om du kutter kjøtt. De fleste butikker selger kjøtterstatninger. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vil jeg noen gang kunne spise kylling igjen, tenkte jeg, etter å ha sett de hjerteskjærende videoene. Kall meg hjerteløs, men ja - da veganerukene var over, etter 22 dager, klarte jeg det helt fint, gitt.

Enden på visa

Fra å være nyfrelst og tenke at «fy fader, nå bare blir jeg bare veganer», så eh… er jeg ikke så skråsikker lenger. For fy fasiken så godt det smakte med ekte ost og smør igjen. Og egg - det er for næringsrikt til at jeg kan la det gå. Og verdens beste fiskesuppe....

Så hva lærte jeg?

  • · Det er blitt viktig for meg å vite hvor de animalske produktene kommer fra, og at ikke jeg bidrar til å holde liv i hensynsløs matproduksjon.
  • · Jeg kommer til å spise like mye fisk - men fortrinnsvis viltfanget.
  • ID:
    ad-desktopbanner37
    Sticky:

    Load on:
    load
    Class:
    980x300
    Slot:
    /8578/kk_ny/artikkel
    Sizes:
    [[980,300],[970,250],"fluid"]
    Targeting:
    "pos": "desktopbanner37", "platform": "labrador dynamic"
    Collapse:
    true
    Out of page:
    false
    ID:
    ad-desktopbanner37
    Load on:
    view
    Class:

    Slot:

    Sizes:

    Targeting:

    Collapse:
    false
    Out of page:
    false
    ID:
    ad-desktopbanner37
    Load on:
    view
    Class:

    Slot:

    Sizes:

    Targeting:

    Collapse:
    false
    Out of page:
    false
  • · Jeg kommer til å spise mindre egg og ost.
  • · Jeg kommer til å fortsette å kjøpe lite rødt kjøtt. Men det blir helt sikkert ei gryte med fårikål til høsten. Og jeg vet ei som kommer til å stappe i seg pinnekjøtt på julaften og ribbe dagen derpå. Jeg lever godt med det - det vil også planeten gjøre, skal man tro EAT´s globale diett.

Konklusjon: Å leve vegansk i 22 dager er jo strengt tatt ingen utfordring. Å handle veganprodukter på butikken, lage veganburgere, å bake uten egg… det er ikke vanskelig i det hele tatt. Den største utfordringen, er å finne motivasjonen til å velge vegansk.

Jeg kjenner selv på egoismen i meg, den bekvemme delen som bare vil gjøre det som er enklest og billigst. Hadde jeg hatet linser, bønner eller grønnsaker, hadde jeg garantert kjørt lavkarbodietten, gasset meg i kjøtt og meieriprodukter og lukket øynene for det tunge klimaavtrykket. Der har du meg, der har du menneskeheten. Eller?

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg: