URINLEKKASJE: Det er lett å føle seg alene om problemet, men sannheten er at svært mange kvinner plages med urinlekkasjer. FOTO: NTB Scanpix
URINLEKKASJE: Det er lett å føle seg alene om problemet, men sannheten er at svært mange kvinner plages med urinlekkasjer. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Urinlekkasje etter fødsel

«Camilla» (35): - Jeg kniper masse, men får ingen effekt

Hvert år opereres 2500 kvinner for urinlekkasje.

Publisert

– Alle maser om at du må knipe, og du må knipe riktig. Men det føles ikke alltid som det har så veldig stor effekt, sier «Camilla» (35) til KK.

Helt siden hun fødte sitt andre barn for åtte år siden har hun måttet bruke truseinnlegg hver dag, for å unngå våte uhell. Og etter at hun for to år siden fødte barn nummer tre, ble tilstanden verre og urinlekkasjene hyppigere.

– Det er ikke nødvendigvis snakk om store lekkasjer, men det er nok til at jeg ikke kan gå uten truseinnlegg. Og det er flaut. Skal jeg en tur i svømmehallen for eksempel så prøver jeg iherdig å skjule det truseinnlegget, sier hun og legger til at det i hvert fall føles tabu å kjøpe Tena Lady.

– Det burde jo ikke være flaut, men det er det.

Knipeøvelser gjør hun hver eneste dag, men til tross for iherdig kniping plages hun fortsatt med lekkasjer. Hun har vært hos både lege og naprapat for å få hjelp, så ble hun henvist videre til gynekolog, og fikk der bekreftet at hun gjør knipeøvelsene korrekt. For å finne ut hvor stort problemet er, ga gynekologen henne i oppgave å sette av en dag til å skrive logg.

– Nå har jeg fått en «tissebok» der jeg må skrive ned alt jeg drikker i løpet av en gitt dag. Så må jeg tisse i en kopp og skrive ned hvor mange desiliter jeg tisser, samt veie truseinnlegget for å finne ut hvor mye jeg lekker, sier Camilla og forklarer at det ikke alltid er så lett å få tid til slike prosjekter når man sjonglerer fulltidsjobb og tre barn.

– Når man har tre barn er det lett å nedprioritere seg selv og sine problemer til fordel for barna. Alle barnefamilier kjenner til den evinnelige tidsklemma.

LES OGSÅ: Slik trener du bekkenbunns-muskulaturen

1 av 4 kvinner over 18 har opplevd urinlekkasje

Det er lett å føle seg alene om problemet, men sannheten er at det er vanligere enn du tror. Og det er slett ikke bare eldre kvinner som plages med urinlekkasjer. Forekomst varierer ut fra hvilken type lekkasje det er snakk om, for det finnes mange ulike sykdommer og skader i bekkenbunnen som kan gi ulike varianter av urinlekkasje hos kvinner.

LEKKER DAGLIG: På tross av at hun gjør daglige knipeøvelser kan ikke «Camilla» gå en dag uten truseinnlegg. FOTO: NTB Scanpix
LEKKER DAGLIG: På tross av at hun gjør daglige knipeøvelser kan ikke «Camilla» gå en dag uten truseinnlegg. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Ifølge Rune Svenningsen, overlege med fagansvar urogynekologi ved Gynekologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, har vi gode tall for Norge basert på to store befolkningsstudier gjort i Nord- og Sør-Trøndelag i perioden 1995-2007 og 2006-2008.

– Hvis man definerer urinlekkasje som enhver episode med ufrivillig vannlating så svarer 1 av 4 av kvinner over 18 år at de har opplevd dette. Det betyr selvsagt ikke at alle disse har en så alvorlig urinlekkasje at de behøver behandling, men det sier noe om hvor utbredt dette er, sier Svenningsen til KK.

Den vanligste formen for urinlekkasje er det som kalles stressinkontinens. Det har ingenting med «stress» eller psykiske faktorer å gjøre, men betyr at man lekker når man belaster bekkenbunnen. Et bedre norsk ord for dette er anstrengelseslekkasje, altså at man lekker når man anstrenger seg; som ved hoste, nys, løft og trening.

– Vi regner at cirka halvparten av kvinnene med urinlekkasje har denne varianten. Den vanligste årsaken er overstrekking og skader på bindevev og muskulatur i bekkenbunnen i forbindelse med svangerskap og fødsler, men arvelige faktorer spiller også en rolle. Disse kvinnene er derfor ofte i 30- 40 årene og har født barn, forklarer overlegen.

LES OGSÅ: Å ville være lenge hjemme med barnet sitt er tabu

Overaktiv blære rammer oftere eldre kvinner

Rundt 10 prosent av kvinner med urinlekkasje har derimot en annen type, nemlig det som kalles «overaktiv blære». Et bedre ord for dette er hastverkslekkasje, og dette er den urinlekkasjen som ofte rammer de eldre kvinnene.

– Disse kvinnene opplever at når de får vannlatingstrang så må de raskt finne et toalett ellers vil blæren tømme seg ufrivillig. Dette skyldes en dårlig fungerende blære med redusert lagringskapasitet, og kan ha veldig mange bakenforliggende årsaker, sier Svenningsen.

Overaktiv blære har derfor ingenting med selve lukkefunksjonen å gjøre, men kan skyldes bakenforliggende nevrologisk sykdom som hjerneslag, Parkinson eller MS.

– Overaktiv blære kan også hos noen ha sin årsak i selve blæren, som urinvegsinfeksjon, blærestein eller blæresvulster. Men for de fleste skyldes det rett og slett at jo eldre man blir, jo dårligere samspill får man mellom blæremuskelen og de nervene som skal sende signaler til hjernen når blæren fylles, og de nervene som skal gå den andre veien og gi beskjed når blæren kan tømmes, forklarer han og legger til:

– Det regnes at cirka 35 prosent av kvinner med urinlekkasje har en blandingsform, med noen lekkasjeepisoder utløst av aktivitet og noen episoder med ufrivillig tømming i forbindelse med vannlatingstrang. Mens de siste 5 prosentene har mer sjeldne typer.

LES OGSÅ: – Jeg følte jeg måtte se presentabel ut bare dager etter fødselen, selv om det kjentes som jeg hadde blitt påkjørt av et tog

ØNSKER MER ÅPENHET: Camilla etterlyser mer informasjon om urinlekkasje til kvinner, spesielt under og etter et svangerskap. FOTO: NTB Scanpix
ØNSKER MER ÅPENHET: Camilla etterlyser mer informasjon om urinlekkasje til kvinner, spesielt under og etter et svangerskap. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Trist at det er så flaut å snakke om

Selv om urinlekkasjer er et nokså vanlig problem blant kvinner som har født barn, er det like fullt et irriterende problem for den enkelte. Og ikke minst, et flaut problem.

– Dette er ikke noe man snakker om. Det er ingen som forteller deg på svangerskapskontroll eller på helsestasjonen at dette kan skje etter en fødsel. Og etter man har født så er alt fokuset på hvordan det går med babyen, og ikke like mye på hvordan mor har det. På 6-ukerskontrollen for mor etter fødsel sjekker legen om du kan knipe, ingenting mer, forteller Camilla.

Hun mener derfor at kvinner burde få mer informasjon om dette, spesielt under et svangerskap. Det burde være mer åpenhet, det burde snakkes om. Både i møte med helsepersonell, men også blant kvinner generelt.

– Man føler seg litt stigmatisert, fordi det er så lett å tro at dette er et problem som er forbeholdt kvinner i overgangsalderen. Men i realiteten er det ikke så uvanlig selv for oss som er i 30-årene. Derfor synes jeg det er trist at det skal være så flaut å snakke om, for det er sikkert mange som sliter med det samme, uten at man vet det, sier hun.

LES OGSÅ: Det ingen fortalte deg om den første måneden etter fødselen

Hvert år opereres 2500 kvinner for urinlekkasje

Hvilken behandling som passer for deg vil først og fremst avhenge av hvilken type lekkasje du har. Ved anstrengelses lekkasje (stressinkontinens) og hos pasienter med blandingsformen kan man trene opp igjen musklene i bekkenbunnen ved hjelp av bekkenbunnstrening. Med andre ord; knipeøvelser.

– Det er viktig at dette gjøres under oppfølging av en spesialtrent fysioterapeut da mange kvinner har problemer med å isolere den rette muskelgruppen og dermed ofte gjør disse knipeøvelsene feil. Du finner en liste over fysioterapeuter på nettstedet www.quintet.no, forteller Svenningsen og legger til at det også finnes ulike hjelpemidler man kan plassere i skjeden hvis du kun lekker når du for eksempel er på trening.

Disse spesiallagede skjede-innleggene er ofte laget av gummi eller et plastmateriale og kan leveres ut på apoteket med blåresept fra lege.

Dessverre er det ikke alle pasienter som er i stand til å trene bekkenbunnen eller som opplever en forbedring av det. Og hvis man etter å ha drevet med bekkenbunnstrening i 4-6 måneder fortsatt har såpass store lekkasjer at det er en plage i hverdagen kan man vurderes for en operasjon, men dette medfører også en liten risiko.

– Den vanligste operasjonen er en operasjon hvor det legges et syntetisk bånd under urinrøret som en støtte. Dette gjøres som dagkirurgi og har gode resultater. Derimot har det vist seg at for en liten andel kvinner så kan man ha en reaksjon på båndet som gjør at man får smerter i området båndet ligger, samt båndet kan lage sårdannelse mot skjedevegg og i noen tilfeller mot urinrør og blære. I disse tilfellene må hele eller deler av båndet fjernes, forklarer han.

STRESSINKONTINENS: Lekkasjer ved anstrengelser er den vanligste formen for urinlekkasje, og rammer ofte kvinner som har født barn. FOTO: NTB Scanpix
STRESSINKONTINENS: Lekkasjer ved anstrengelser er den vanligste formen for urinlekkasje, og rammer ofte kvinner som har født barn. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kvinnene som gjennomgår denne operasjonene i Norge overvåkes gjennom Norsk Kvinnelig Inkontinens Register (NKIR) som gir årlige tilbakemeldinger til de sykehusene som utfører disse operasjonene.

– Det ser heldigvis ut som andelen kvinner med langtidsproblemer etter denne operasjonen er mindre enn én prosent. Det har derfor blitt et svært populært inngrep og hvert år opereres 2500 kvinner i Norge med denne metoden, sier overlegen.

LES OGSÅ: Inkontinens: - Jeg har aldri hoppet på trampoline. På lekeland sitter jeg og ser på

Noen må behandles med medisiner eller Botox

Operasjon er dessverre ikke løsningen for alle. De kvinnene som lekker på grunn av en overaktiv blære har nemlig ikke problemer med lukkefunksjonen, men med lagringsfunksjonen, og må derfor benytte medisiner som kan roe blæremusklene.

– Også disse kvinnene kan ha nytte av bekkenbunnstrening, og eventuelt elektrostimulerende behandling. Bekkenbunnstreningen er dårligere dokumentert for disse pasientene, men hjelper en del. Igjen er det viktig at dette gjøres under oppfølging av spesialtrent fysioterapeut slik at man utfører øvelsene korrekt, sier Svenningsen.

For de fleste vil derimot behandlingen bli medikamenter.

– I noen få tilfeller så responderer ikke disse kvinnene på den medikamentelle behandlingen. Da vil man i stedet kunne gi disse kvinnene Botoxinjeksjoner direkte i blæremuskelen for å delvis lamme denne og dermed bedre blærens lagringsevne, forteller han.

LES OGSÅ: Linda ble frisk med ny metode mot overaktiv blære

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer