Charlotte Nogva Røyrvik vokste opp i Ålesund. Hun har mann og døtre på 13 og sju år. For tre år siden flyttet familien til øya Giske. Da ble den sosiale angsten Charlotte har slitt med enda verre. Hun har bestandig vært usikker på seg selv, og følte at hun ikke fikk til noen ting. På skolen fikk hun beskjed om å være mer aktiv og rekke opp hånden. Men Charlotte trodde svarene hennes ville være feil, og at de andre ville le av henne.
Hun begynte på flere utdanninger og fikk jobber, men sluttet ganske fort. Charlotte mente hun ikke passet inn noe sted. At hun ble overvektig gjorde ikke selvfølelsen bedre. Først i fjor skjønte hun at hun trengte hjelp for å klare å leve det livet hun ønsket seg.
- Enten jobbet jeg, eller så lå jeg forkjølet i sengen
Mislyktes igjen
– For cirka åtte år siden fikk jeg diagnosen ulcerøs kolitt, en kronisk betennelsessykdom i tarmen. Å spise sammen med andre ble veldig vanskelig, for jeg ble som regel dårlig rett etter et måltid, og energinivået var på bunnen, forteller Charlotte, som valgte å holde seg hjemme spise i trygge omgivelser der.
I 2016 tok hun sats og startet på fulltidsstudiet Markedsføring og ledelse ved NTNU i Ålesund. Charlotte kom i et relativt ungt kull, det veldig mange kom rett fra videregående, mens hun selv i 30 årene, hadde to barn og var gift. Samarbeid og gruppeoppgaver ble vanskelig for en som ikke ville at noen skulle høre stemmen hennes.
– I hodet mitt kunne jeg ingenting, og jeg valgte å avbryte studiene etter halvannet år, sier Charlotte.
– Etter dette mislykka forsøket på en ny start og en potensiell karriere, var jeg uten arbeid i ett år, hjemmeværende i «nytt» hus på en ny plass, der jeg ikke kjente noen.
Gjemte seg bak en maske
I januar 2019 følte Charlotte at hun også måtte bidra økonomisk. Hun fikk jobb i barnehagen på øya, med beskjed om at hun var som sendt fra himmelen. Hun gikk fra null til hundre prosent over natten. Det ble altfor mye.
– Jeg sov dårlig, tenkte på jobb hele tiden, grudde meg, var livredd for at noe skulle skje med barna jeg hadde ansvar for mens jeg var på jobb, jeg gikk på tå hev hele tiden. Kollegene var fantastiske, men i mitt hode passet jeg ikke inn. Hvis noen kom til å gjøre noe feil, så var det jeg, forteller Charlotte ærlig.
I august 2019 smalt det. Charlotte vet ikke helt hva som utløste det, men alt sa stopp. Hun var desperat, og sendte melding til fastlegen midt på natten. Charlotte ble sykmeldt, og fikk time til samtale.
– Vi ble enige at jeg skulle prøve medisin. Noe å sove på om natten, pluss antidepressiva om dagen. Jeg gikk til jevnlige samtaler hos fastlegen, og målet var at jeg skulle føle meg trygg på at jeg klarte hverdagen uten medisin, sier Charlotte.
Sammen med legen ble hun enig om å «knyte opp skolissene». Dra litt og litt, drar man for fort kan det danne seg knuter på lissene. Men Charlotte låste seg inne, og den sosiale angsten var verre enn noen gang. Hun turte ikke gå ut og hente posten, hun kjørte ikke bil, gikk ikke på butikken alene. Måtte ha med seg mannen overalt, livredd for å møte noen hun måtte se i øynene og snakke med
– Jeg var dønn sliten av å gjemme meg bak en maske hele tiden. Alt skulle virke så fint og flott, men ingenting var så rosenrødt som jeg prøvde å gi inntrykk av.
«Du bør vel ikke trene, du som er sykmeldt?»
Vendepunktet
– Det var på Kiwi, nærbutikken her, jeg så plakaten, forteller Charlotte. «Biggest Winner. 24 ukers livsstilkurs med personlig trener. Har du 10 kg eller mer for mye?»
– Jeg la plakaten på minnet, tenkte at dette måtte jeg snakke med legen min om. Kunne han hjelpe meg med å finne styrke til å melde meg på noe slikt?
Han var positiv. Fysisk aktivitet er en fantastisk medisin når man har utfordringer som depresjon og angst fikk jeg fortalt, men jeg trodde ikke så mye på det før jeg opplevde det selv.
Charlotte tok mot til seg og kjørte alene til informasjonsmøtet på treningssenteret Sprek365. Det var første seier. Hun satt lenge i bilen, og tenkte at hun hadde ingenting på et treningssenter å gjøre. Alle kom til å se på henne, dømme henne opp og ned i mente. Til slutt smøg hun seg inn og fant en plass i lokalet. Seier nummer to. Charlotte passet på å unngå øyekontakt.
– Etter møtet fikk vi mulighet til å melde oss på kurset. Jeg fylte ut skjemaet i en fei og leverte det. Tredje seier. Mens jeg gjorde det, fortalte jeg en av eierne at jeg hadde både sosial angst og depresjon. Jeg åpnet meg for første gang overfor en totalt ukjent person. Fjerde seier. Herlighet så mange seire jeg hadde denne kvelden. Jeg svevde på en rosa sky mens jeg kjørte hjem.
Trening ble gøy
Januar 2020 startet livsstilskurset, som også var en konkurranse. Deltakerne ble delt inn i to lag, som ble fulgt tett opp av personlig trener. Kurset begynte med en oppstartsveiing og kroppsanalyse. Det ble en vekker for Charlotte, som aldri hadde tenkt på det usynlige fettet, det som ligger rundt de indre organene.
Gruppetreningene startet, og Charlotte ble hekta både på spinning og vektløfting. Annenhver mandag var det konkurranseveiing, der det laget som hadde gått ned mest i prosent vant. Men til forskjell fra det amerikanske opplegget Biggest Loser, var det ingen som ble sparket ut av laget.
– Mitt mål var å komme i form og få bedre helse. Jeg ønsket å gå lange fjellturer, telte og oppleve naturen uten å bli så sliten at det var kun det jeg husket. Og at vi som familie kunne gjøre dette i lag, sier Charlotte.
– Det at jeg gikk ned i vekt var en bonus. Biggest Winner har fokus på sunn og god mat og trening som en naturlig del av hverdagen.
Så kom Covid-19. Norge ble stengt ned og de felles treningene stoppet. Gjengen på Sprek365 var løsningsorienterte, og lånte ut spinningsykler, lagde treningstimer som deltakerne fulgte på Facebook, hadde livetimer og deltakerne motiverte hverandre gjennom privat Facebook gruppe.
For Charlotte ble det enda lettere da hun kunne trene hjemme. I tillegg hadde familien skaffet seg en Alaskan malamute, en stor hund som trenger masse trening og lange turer. Charlotte gikk en mil hver dag, og etter hvert begynte Sprek365 med fellestreninger ute. Juni nærmet seg og Biggest Winner gikk mot slutten.
Herlig å bli kvitt den tunge sekken
– På avslutningsfesten fikk vi på oss en ryggsekk med så mye vekt som vi hadde gått ned i løpet av 6 måneder. Det var en spesiell opplevelse. Jeg fikk på meg en sekk med 35 kg, og gikk rett i bakken da jeg skulle ta knebøy. Det var en herlig følelse å få av seg sekken, sier Charlotte.
– Om kvelden ble vinneren av Biggest Winner kåret. Tenk at jeg vant, jeg som har dratt på så mye bagasje. Hadde jeg virkelig klart noe? Oppnådd noe? Fullført noe? Jeg hadde gått ned 31,52 prosent av kroppsvekten min.
Charlotte forteller at å melde seg på Biggest Winner er det beste hun har gjort for seg selv, sin egen helse og for familien. Tidligere hadde hun mange bekjente, men få venner. Nå har hun fått venner for livet. Familien ble vant til å se mamma i treningstøy hele tiden, og heiet på henne hele veien.
– Og hjelpe meg så kjekt det er å pynte seg med kjoler og høye hæler nå, sier Charlotte med et stort smil.
– På avslutningsfesten fortalte jeg med trygg, men beveget stemme, at jeg nå er medisinfri. Sykdommen ulcerøs kolitt er under kontroll og jeg har aldri vært så bra. Jeg tror at et sunnere kosthold, renere mat og fysisk aktivitet har vært med på å gjøre meg bedre.
Nytt pågangsmot
– Etter Biggest Winner fikk jeg jobb på Sprek365. Jeg gikk fra å være en person som ikke klarte å se andre i øynene, til å være den som tar imot folk, med et smil om munnen. Den sosiale angsten er kraftig redusert, men ikke helt vekk. Det samme er depresjonen, sier Charlotte, som har tegnet oppfølgingsmedlemsskap for et år.
Hun har fremdeles samtaler med fastlegen.
– Jeg har fått en helt ny hverdag, masse energi og godt humør. Nå tror jeg på de som sa at trening og fysisk aktivitet er medisin. Det skulle vært på blå resept, avslutter Charlotte.
Biggest Winner
- Jeg veide 160 kilo og ventet på slankeoperasjon. I stedet tok jeg tak i livet mitt og gikk ned over 50 kilo. Det var starten på mitt eget kostholds- og treningskurs, i januar 2018.
Fysisk aktivitet kan være bedre enn lykkepiller
Charlottes fastlege, Aron Markskog, sier at fysisk trening i mange tilfeller virker bedre enn de såkalte lykkepillene hos personer med psykiske utfordringer. Alle medisiner har bivirkninger, bevegelse har bare positiv effekt. Markskog presiserer imidlertid at det i noen tilfeller må brukes medisiner, dette må vurderes for hver enkelt pasient.
– Charlotte gjorde tre smarte valg, som har gitt et strålende resultat. Hun gikk i samtaleterapi, hun begynte å trene og hun la om kostholdet. Det førte ikke bare til at hun ble i bedre fysisk form, vekten raste også ned. Dette ga selvtilliten en boost og motiverte til videre innsats, sier Aron Markskog.
– De fleste overvektige sliter med et dårlig selvbilde, de er selvkritiske, sammenligner seg med andre og rakker ned på seg selv. Dørstokkmila kan lett bli lenger og lenger. For mange betyr det første skrittet nye muligheter, og i hvert fall forandring fra tidligere liv.
Selv om Charlotte ikke er helt i mål, er hun en ganske annen dame enn hun som sendte legen en desperat melding den natten i august 2019. Fastlegen er imponert over innsatsen hennes.
