Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Året er 1986, og Christina Nordstjärna er snart ferdig utdannet sykepleier. Nå er hun utplassert på et sykehus hjemme i Sverige, og befinner seg på operasjonssalen der hun assisterer under en operasjon.

Med ett begynner hendene hennes å skjelve og kirurgen ser på henne. Christina blir engstelig for at hun ikke skal prestere det som kreves i en akutt operasjonssituasjon. Et sterkt ubehag sprer seg i kroppen hennes, og en smerte i magen slår til.

– Frykten kom først etterpå, og jeg ble redd for at dette kunne skje igjen. Jeg visste jo ikke hva dette var, sier Christina.

- Det var veldig traumatisk

I tiden framover begynte Christina å studere nærmere hva det kunne være. Med erfaring fra ungdomslandslaget i stuping, hadde hun heldigvis noen teknikker knyttet til fokus og pust som hjalp henne når hun merket at lignende situasjoner var på vei.

Likevel, som for så mange andre, var det pinlig for henne å si at hun hadde det som viste seg å være panikkangst.