Første gang Christina og jeg rører hverandre, er også første gang vi møtes. Hun åpner døren til sin toromsleilighet i den nordlige delen av Los Angeles og gir meg en solid klem. Vi har snakket en del sammen på telefonen noen dager i forveien, så klemmen virker helt naturlig. Til gjengjeld skal de neste par timene vise seg å bli noen av de mest underlige jeg har opplevd.

Christina Myers Hepburn er profesjonell «cuddler», og for om lag 900 kroner timen tilbyr hun å kjæle med klienter som har behov for nærkontakt. Det er snakk om overflatisk berøring med såkalt helende intensjoner. Det er altså ikke noe sex med i bildet, og alt foregår fullt påkledd.

– Berøring er et av våre basale behov, men det er et språk vi ikke snakker ofte nok. De som kommer til meg, savner nærhet og intimitet i hverdagen, sier Christina, som ble sertifisert behandler for tre år siden.

– Når man blir pusket med, roer man seg ned, slapper av og føler seg vel til pass takket være de hormonene som blir frigitt ved berøring. Men cuddling handler også om å lære å sette og uttrykke grenser. Mange av oss er vant til å etterstrebe velvilje, og derfor kan det virke voldsomt både å si ifra og å motta et nei. I cuddling ser vi på et nei som en positiv ting, som er med på å trene våre «grensemuskler», forklarer hun.

Det kryr av bedrifter som tilbyr kos

Begrepet «grensemuskler» høres en smule kryptisk ut for meg, men jeg velger uansett å kle meg i min aller mykeste joggedress til møtet med Christina, for på forhånd har hun anbefalt at jeg har på behagelige klær. Men jeg må innrømme at jeg ville foretrekke en omgang klassisk massasje med klar rollefordeling og stillhet.

I USA har cuddling-bevegelsen i løpet av de siste 20 år vokst fram i mange større byer, og i Los Angeles kryr det av bedrifter som tilbyr timer enten hos kunden, hjemme hos behandleren eller på en klinikk.

De fleste tilbyderne, både mannlige og kvinnelige, tar imot klienter av begge kjønn, men tanken på å kjæle med en vilt fremmed mann sånn helt uten videre er likevel for fjern for meg.

I et av rommene i Christina Myers Hepburns lille leilighet er det en stor seng der hun tar imot sine kunder. Det er mye dagslys her, og fra høyttalerne strømmer myk meditasjonsmusikk, og på en kommode, der det ligger bunker av bøker om healing og alternativ behandling, står en elektrisk luftfrisker og sprer aromatisk appelsinduft ut i rommet.

Vi setter oss overfor hverandre i skredderstilling i sengen. Vi har begge et par indiske pynteputer i ryggen, og Christinas åpne, nysgjerrige ansikt smiler til meg.

– Takk for at du har kommet og er til stede, sier hun etter først å ha pustet dypt inn gjennom nesen og ut gjennom munnen.

Så går hun igjennom spillereglene: All berøring er platonisk, og bikinisonen er forbudt område.

– Jeg vil gjerne begynne med en rollespilløvelse. Intensjonen er å skape et trygt rom, så vi er sikre på at vi kommuniserer ærlig og autentisk. Nå spør jeg deg om noe, og så skal du svare «nei», sier hun.

Hun trekker igjen pusten inn gjennom nesen og ut gjennom munnen med høy lyd.

– Vil du legge fingrene dine på skuldrene mine? sier hun.

Et rungende «ja» farer ut av munnen på meg, og mens jeg sitter og måper, smiler hun bredt.

– Du skulle jo si «nei».

Det er skikkelig rart. For samtidig med at hjernen min hadde rukket å konkludere med at jeg ikke hadde lyst til å legge hendene på skuldrene hennes, tenkte den samme hjernen at «det kan jeg da godt». For det virket ubehagelig å si nei. Var det min flink pike-autopilot som slo inn? Gir jeg virkelig så lett etter?

Christina Myers Hepburn smiler skjelmsk. Jeg er tydeligvis ikke den første som faller i ja-fellen, og vi prøver en gang til. Denne gangen spør hun om jeg vil gi henne massasje, og jeg svarer et svært ærlig nei.

– Takk for at du setter grenser. Jeg setter pris på din ærlighet.

Formuleringen får nakkehårene mine til å vibrere litt, men Christinas anerkjennende beskjeder er noen som vil prege den kommende timen.

- Menn føler nok det er mer ok å oppsøke denne type service

Christina Myers Hepburn har noen kunder som kommer en sjelden gang, mens andre kommer fast et par ganger i måneden. Noen vil ha dype og personlige samtaler underveis, mens andre ikke sier så mye. Noen vil gjerne bare bli omfavnet, mens andre foretrekker gjensidig berøring. Hun anslår at 80 prosent av klientene hennes er menn.

– Jeg tror at menn føler det er mer ok å oppsøke denne typen service, mens kvinner synes det er flaut at de er nødt til å betale for å bli rørt ved. Kvinner har også gjerne mer kroppskontakt i det daglige, selv om de ikke har en partner eller om de ikke opplever nok nærhet med den de bor sammen med. Kanskje klemmer de venninnene sine, går til frisøren eller får ordnet neglene. Slike ting teller også i «berøringsregnskapet».

Men Christina er overbevist om at nettopp kvinner kan lære mye av cuddling.

– Her er det ingen forventninger om at du skal gjengjelde eller oppføre deg på en bestemt måte. Du lærer å tune mer inn på din egen kropp og får tid og rom til å tenke over hva du har lyst til. Og du opplever hvilken styrke det kan gi å si «nei». Det gjør deg kanskje også flinkere til å si nei i andre aspekter av livet ditt eller akseptere andre menneskers nei, sier hun.

Men tilbake til mennene. Hva hvis Christina ligger og koser med en mannlig kunde og det er noe i skrittet hans som begynner å bevege seg?

– Før vi møtes, har jeg understreket at cuddling ikke har noe seksuelt formål, så hvis de forventer noe annet, vil de bli skuffet. Jeg har jo hatt mannlige kunder som har fått ereksjon, men da foreslår jeg at vi flytter energien og fokuserer på noe annet. Det kan hjelpe mye bare å snakke om det eller å skifte posisjon, forklarer hun.

– Alle har forskjellige grenser

Min sesjon begynner med en posisjon hun kaller «the mama pose». Hun sitter lent opp mot veggen, mens jeg sitter mellom beina hennes og hun holder rundt meg. Det føles litt merkelig. Hun ber meg lene hodet tilbake mot brystet hennes og trekke pusten dypt. Jeg prøver, men er ikke i stand til å gjennomføre et særlig imponerende oksygeninntak.

– Kan jeg ta på ansiktet ditt? spør Christina etterpå.

Jeg knirker ut et «ja» og merker hvordan fingrene hennes forsiktig berører meg i tinningene og beveger seg mot kjeven, nesen og haken. Hver gang hun vil berøre et nytt punkt, spør hun først.

– Hvis du har lyst, kan du også legge armene rundt beina mine, sier hun.

Jeg skynder meg å forklare at jeg har det greit med at hun kjærtegner meg, men at jeg har problemer med å gjengjelde berøringene.

– Det er ingen grunn til å forklare. Det er bra at du kjenner etter, jeg er glad for din tillit. Takk for det, sier hun.

Psykolog: - Mange har tilfeldig sex på grunn av ensomhet og behov for nærhet

Litt etter får jeg en enda større takk. Imens Christina er i gang med å kose med øreflippene mine, spør hun om hun kan stikke en finger inn i øret mitt, og kvitterer med høy latter og gledesutbrudd da jeg roper «nei».

– Juhuu, takk for at du setter grenser, sier hun, og hvis ikke hendene hennes hadde vært opptatt med all denne klemmingen, tror jeg at hun ville begynt å klappe.

Christina Myers Hepburn er godt selskap, og vi ler mye. Men jeg har vanskelig for å slappe av, selv om jeg virkelig prøver – både å slappe av og utfordre grensene mine.

Jeg sier ja til å ligge med hodet på det ene låret hennes i en slags fosterstilling mens hun blidt masserer ryggraden min og forteller at nettopp denne stillingen kan døyve menstruasjonssmerter. Jeg sier også ja til at våre ansikter kan ligge tett opp mot hverandre, kinn mot kinn, og jeg sier ja til at haken hennes finner seg til rette i min øyehule mens vi ligger i noe som må ligne en vanvittig menneskelig knute.

Grensene mine er absolutt innenfor rekkevidde, og mens Christina med en nærmest barnslig glede hviner over hvor magisk det er og at kroppen er som et organisk puslespill, kjemper jeg for å bevare min åpenhet og coolness. Da hun vil berøre hendene mine, sier jeg igjen ja, selv om de plutselig virker å være hellige og nærmest intimt område.

– Jeg elsker å utforske detaljene i et annet menneskes hender. Jeg kaller det fingerdans, sier hun mens fingrene hennes ganske riktig danser på oversiden av hånden og i håndflaten min. Det kommer noen nytende lyder fra henne.

– Det gir en intens grad av tilstedeværelse. Vil du også røre hendene mine, så vi oppnår en forbindelse?

Grensen min er voldsomt overskredet nå, og jeg svarer ærlig talt kun ja for å få en ekstra opplevelse å skrive om. Innvendig stritter jeg imot. Hvorfor har jeg ikke tenkt dette mer grundig igjennom? Hva er det for slags absurd situasjon jeg har rotet meg inn i?

Christina Myers Hepburns fingre danser inn mellom mine. Beveger seg fra håndflaten til håndryggen, fram og tilbake, fra knokene til fingerspissene, fra håndleddet og litt oppover armen.

Jeg prøver å røre henne med samme letthet, mens jeg forsøker å fokusere på fuglelydene som kommer inn gjennom vinduet som står åpent, men jeg holder ikke ut. Berøringene er for kjærtegnende, og jeg har aldri kjælet med hendene til noen på denne måten, bortsett fra med kjærester og barna. Jeg takler ikke å kjenne, og attpåtil høre, hvordan Christina ser ut til å nyte det.

– Dette er visst ikke noe for deg, sier hun og smiler, og jeg trekker hånden til meg.

Vår sesjon slutter som den begynte. Med dype åndedrag og takksigelser.

– Alle har forskjellige grenser, og du fant helt klart din da vi berørte hverandres hender. Men jeg setter pris på at du prøvde, sier Christina.

– Jeg fornemmet i det hele tatt at vi var til stede sammen flere ganger, legger hun til.

Jeg er ikke sikker på at jeg hadde samme opplevelse av å være til stede, men noe tar jeg helt sikkert med meg fra den lille leiligheten. I begynnelsen er det et virvar av forvirrende inntrykk jeg ikke helt klarer å tolke, men etter et par dager gir det mening.

De grensene som Christina Myers Hepburn snakket så mye om, det var jo dem jeg merket. Ja, jeg hadde vanskelig for å slappe av i situasjonen, og det kan jeg kanskje lære hvis jeg er åpen for å prøve cuddling igjen. Men umiddelbart har jeg faktisk ikke lyst til å få stukket noe i øret, og jeg har begrenset behov for å berøre mennesker jeg ikke har et forhold til. Helt sikkert er det i hvert fall at mine hender er hellige og forbeholdt kjærtegn til dem jeg virkelig er glad i.

For dem som klarer å finne roen, kan jeg for så vidt skjønne hensikten med å kjøpe seg noen kjærtegn, men det er ikke noe for meg. Og jeg er sikker på at Christina Myers Hepburn vil gi meg anerkjennelse for den innsikten og si takk for mitt «nei, takk».