HVA SKJEDDE: - Andelen overvektige på verdensbasis har doblet seg siden 70-tallet, skriver spesialist i allmennmedisin Øyvind Torp i sin nye bok. Sukkeret har mye av skylden, mener legen. FOTO: NTB Scanpix
HVA SKJEDDE: - Andelen overvektige på verdensbasis har doblet seg siden 70-tallet, skriver spesialist i allmennmedisin Øyvind Torp i sin nye bok. Sukkeret har mye av skylden, mener legen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kosthold:

Da legen bladde i fotoalbum fra 70-tallet, fikk han sjokk

- Alle var slanke. Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige. Hva gikk galt, spør han i sin nye bok.

Publisert

«Selvforsvar mot overvekt - frisk og slank med hormonmetoden», heter siste boka til allmennlege Øyvind Torp. Så hormoner er også noe å forholde seg til når vi vil holde vekten, vi som såvidt hadde begynt å lære oss litt om tarmens betydning?

- Ved å lære hvordan en viss type mat fører til utskillelse av en viss type hormoner, kan du selv ta valget om du vil spise matvaren eller ikke. Den kunnskapen er å anse som et selvforsvar, sier Torp på telefon med KK.

- Skeptisk til kaloriteorien

For øvrig er ikke tarmens betydning utelatt i boka, den blir behørig dekket i eget kapittel. Alt henger nemlig sammen, ifølge legen. Så hvorfor denne boka?

Innledningsvis beskriver Torp at han blar i gamle fotoalbum, og legger merke til at familiebildene fra stranden på 70-tallet ser helt annerledes ut enn de ville gjort i dag.

«Jeg finner ikke ett unntak da jeg blar meg fremover: turister, dansker, gamle og unge. De har ett til felles: De er slanke. «...» Senere kikker jeg på internett og finner utallige lignende bilder fra tidsperioden. Det er nesten ikke til å tro - kan vår kroppsfasong har endret seg så dramatisk på tre-fire tiår?»

GAMLE MINNER: - Noe har skjedd ja, sier Torp. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
GAMLE MINNER: - Noe har skjedd ja, sier Torp. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix Vis mer

- Hva har skjedd, egentlig?

- En hel del, sier Torp.

- Det handler om økt tilgang på mat og fristelser, i tillegg til at inntaket av fett i mat har gått drastisk ned i frykt for hjerte- og karsykdommer, parallelt med at sukkerinntaket har steget dramatisk. Det er også slik at de fleste spiser flere måltider nå, enn på 70-tallet, og langt mer ferdigmat, forklarer Torp.

Han påpeker at resultatet av denne omleggingen har ført til en rekke livsstilssykdommer, og et uomtvistelig faktum er at det nå finnes flere overvektige enn undervektige mennesker på jorda, og fedme blant voksne er mer utbredt enn underernæring.

I Norge viser nyere tall at nærmere 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige, altså at de har en kroppsmasseindeks (KMI) på over 25. Med en BMI mellom 25 og 30 klassifiseres man som overvektig. Personer med KMI over 30 har fedme, mens sykelig overvekt defineres som KMI på 35 eller mer.

- Jeg snakker med pasientene mine om overvektproblematikk hver dag, og grunnen til at jeg ville skrive bok om dette handler om å systematisere tilgjengelig informasjon, og vise at det faktisk ikke er så vanskelig å spise på lag med kroppen, slik at man kan slippe usunn jojo-slanking, sier Torp.

- I boka skriver du også at vi har sett oss blinde på kaloritelling, og at teorien ikke fungerer i praksis. Hva mener du med det?

- Når jeg er skeptisk til kaloriteorien er det fordi den ikke er helt sann. Virkeligheten er mer komplisert. Kaloriteorien tar ikke høyde for at forbrenningen synker om vi kutter ned kaloriinntaket over lengre tid. Med lavere forbrenning blir det vanskelig å gå ned i vekt, dessuten lettere å legge på seg igjen, forklarer Torp og legger til:

IKKE RART VI STREVER MED VEKT: - Å tenke smart når man er sulten, er vanskelig, sier Torp. Foto: Tor Simen Ulstein
IKKE RART VI STREVER MED VEKT: - Å tenke smart når man er sulten, er vanskelig, sier Torp. Foto: Tor Simen Ulstein Vis mer

- Kaloriteorien tar heller ikke høyde for at hundre kalorier fra en kake påvirker kroppen helt annerledes enn hundre kalorier fra brokkoli. Du vil legge på deg av kaken, men ikke av brokkolien, sier Torp og forklarer det med at hormonet insulin umiddelbart frigjøres fra bukspykspyttkjertelen.

- Det gir kroppen beskjed om den kan slutte å tære på fettet og heller benytte seg av det lett tilgjengelige sukkeret som akkurat ble inntatt. Høyt insulin over tid kan føre til insulinresistens, som betyr at blodsukkerreguleringen ikke fungerer så godt, og videre til diabetes type 2, sier Torp og presiserer:

- Selvsagt har kaloriteorien en kjerne av sannhet. Man kan ikke spise ubegrensede mengder mat og kalorier og likevel gå ned i vekt, sier Torp.

- Jeg ønsker ikke at folk skal gå på dietter

Spiser man mat som inneholder mer fett og proteiner vil mengden oftest regulere seg selv: Man blir god og mett lenge, og har oftest ikke behov for store mengder mat ved neste måltid heller.

- En fordel ved at kroppen venner seg til fettforbrenning i stedet for karbohydratforbrenning er at man kan gå i flere timer uten å være sulten, forklarer Torp.

- Hva vil du si den største forskjellen er mellom det du foreslår og de offisielle kostrådene fra Helsedirektoratet?

- Den største forskjellen er at jeg mener at vi må ta hensyn til det totale innholdet av sukker og stivelse i maten, ikke bare tilsatt sukker. Vi må ikke glemme at stivelsen i brød, pasta, ris og poteter også blir omdannet til glukose, altså sukker i tarmen. Jeg anbefaler altså et kosthold med langt mindre karbohydrater, og de karbohydratene vi spiser skal være best mulig: altså i form av grønnsaker, bær og litt frukt, forklarer Torp.

TRENING ER BRA: - Men det har en tendens til å overvurderes når målet vektnedgang, sier Torp til KK. Foto: NTB Scanpix
TRENING ER BRA: - Men det har en tendens til å overvurderes når målet vektnedgang, sier Torp til KK. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- I tillegg argumenterer jeg for at det kan være lurt å spise sjeldnere, og ikke nødvendigvis så ofte som 4-6 måltider slik vi gjør i dag.

- Jeg ønsker ikke at folk skal gå på dietter. Slankekurer fører sjelden noe positivt med seg. Å være sulten gjør oss dessuten mindre motstandsdyktige i møte med fristelser, påpeker Torp som selv deler egne mislykkede slankeforsøk da han som medisinstudent opplevde at han la på seg. I boka skriver han at han eliminerte alt av fett og økte inntaket av kornprodukter, uten suksess. Først mange år senere begynte han å eksperimentere med et kosthold med mindre karbohydrater, og oppnådde trivselsvekt igjen.

Betyr det at vi skal unngå alt av karbohydrater i kostholdet vårt?

- Nei, jeg er opptatt av at kostholdet må tilpasses den enkelte, for det er forskjellig fra person til person hvor godt man tåler et karbohydratrikt kosthold. Har du diabetes type 2 bør du være mer restriktiv enn om du kun ønsker å gå ned noen kilo, forklarer Torp, men legger til:

- Ettersom 7 av 10 nordmenn i dag er overvektige er det mye som tyder på at totalen av sukret yoghurt, brød, juice og brus og annen karbohydratrik mat, gjør at mange legger på seg, sier Torp og påpeker også at stress påvirker både hvor mye vi spiser, og hvordan vi fordøyer maten.

- Det å slanke seg ved kun kalorirestriksjon er krevende både fysisk og mentalt og jeg anbefaler heller å gjøre justeringer i kosten som stimulerer forbrenningen. Vi ser jo at overvekt er sterkt knyttet til en rekke sykdommer, så det er ikke vekten som er det viktigste.

- Hva er dine enkleste råd?

- Alt handler om hva målet ditt er. Noen er sterkt overvektige og har behov for å gå en del ned i vekt. Da vil det være nyttig å kutte mye ned på karbohydratinnholdet i kosten. Andre tåler karbohydrater bedre, men vil kunne oppleve vektnedgang ved å kutte noe. Det viktigste du kan gjøre for god helse er å droppe all mat med tilsatt sukker og spise minst mulig av bearbeidet mat, som for eksempel frossenpizza, sier Torp og legger til:

- Dessuten bør alle måltidene du inntar inneholde proteiner og sunt fett. Mer fett i kosten gjør også at man holder seg mett lenger, påpeker Torp.

- Trening er helsefremmende, men overvurderes hvis målet er vektnedgang

Legen avviser at lavkarbo betyr at man utelukkende skal spise bacon med fete sauser, noe som for mange av oss ikke oppleves som spesielt fristende.

- Størsteparten av middagstallerkenen bør bestå av grønnsaker, fortrinnsvis de som vokser over bakken, sier Torp og byr på noen tilleggsråd:

- Nyere forskning at periodisk faste viser seg å ha gunstig effekt på blodsukkerregulering og fettforbrenning, og at hvile, mindre stress og nok søvn også påvirker positivt.

Hva med trening?

- Trening er helsefremmende, men har en tendens til å overvurderes hvis målet er vektnedgang. Jeg anbefaler alltid fysisk aktivitet, fordi det å bevege seg har mange gode helseeffekter, blant annet virker det betennelsesdempende. Men trening kan ikke løse alvorlig overvekt alene.

Flere veier til målet

Vegard Lysne er klinisk ernæringsfysiolog og postdoktor ved Senter for Ernæring ved Universitetet i Bergen (UIB).

VEGARD LYSNE: - Den beste dietten er den du klarer å holde deg til, sier ernæringsfysiologen til KK.
VEGARD LYSNE: - Den beste dietten er den du klarer å holde deg til, sier ernæringsfysiologen til KK. Vis mer

- Når det gjelder vektnedgang så er det mange veier til samme resultat, men alle sammen virker til syvende og sist på samme måte – ved å skape et energiunderskudd slik at kroppen må bruke av egne lagre.

Han forklarer at mange opplever et raskt vekttap i starten når de legger om til et lavkarbo-kosthold, men at dette i hovedsak skyldes væsketap ettersom karbohydratlagrene som holder på en del væske tømmes.

- Over tid er det vekttapet, og spesifikt fettapet som er det vi egentlig er interessert i, likt mellom ulike typer dietter så lenge man holder seg til dietten, forklarer Lysne.

Han påpeker at ulike dietter oppleves ulikt fra person til person, og der noen vil ha bedre effekt av lavkarbo, vil andre oppnå bedre resultater på andre måter.

- Det som gjør at de fleste mislykkes med slanking er at de ikke klarer å opprettholde dietten over tid, og går tilbake til gamle vaner. Den beste dietten er den du klarer å holde deg til over tid. Om dette er lavkarbo, lavfett, vegetar, kaloritelling, fasting, eller noe midt i mellom avhenger først og fremst av hvilke preferanser man har. Det vil likevel være noen fellesnevnere som øker sjansen for suksess. Dette er å redusere inntaket av tilsatt sukker, spise mer grønnsaker, og å velge gode proteinkilder som for eksempel kjøtt, fisk, egg, bønner og linser. Rett og slett spise mer mat av god kvalitet, og mindre bearbeidet mat med mye tilsatt sukker og fett, sier ernæringsfysiologen.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer