Nathalie Hult (43) liker å tilbringe tid i naturen. Hun elsker å være ute og gå i skogen. Det gjør hun fortsatt. Men ikke i flåttsesongen.

Ni år etter at hun ble bitt av flått, lever hun fortsatt med borreliose.

Nathalie var på ferie ved Hallandskysten sammen med ektemannen Pontus og deres tre sønner da hun plutselig ble syk. Hun ble veldig trøtt, og armene og beina var numne og sved.

- Det føltes som når du har ligget på den ene armen. Det stakk kraftig til og flyttet seg lynraskt mellom armene og beina, forteller Nathalie.

Nummenheten spredte seg også til ansiktet og langs ryggraden og gjorde vondt.

Ble verre og verre

Den første legen på legevakten var inne på nevroborreliose og diagnoser som MS. Nathalie fikk time hos en nevrolog hvor det tatt en lumbalpunksjon, en prøve av ryggmargsvæsken.

Men prøven viste ingen tegn på MS, svulst, borreliose eller andre sykdommer, og Nathalie ble sendt hjem uten videre tiltak.

Etter hvert som ukene gikk, ble Nathalie verre og verre.

Hun sov opptil 16 timer i døgnet, gikk ned i vekt og oppdaget en 7-8 centimeter stor mørkeblå flekk på foten. Hun oppsøkte legesenteret gjentatte ganger, men flekken ble ikke sett i sammenheng med symptomene. Det var ikke en «typisk borreliose flekk».

På et tidspunkt var hun så dårlig at hun knapt kunne snakke, til og med synet og hørselen var påvirket.

- Så begynte de å snakke om utmattelse, sier Nathalie.

Ble sendt hjem

Nathalie hadde ingen andre symptomer på utmattelse.

- Jeg prøvde å si at det ikke kunne stemme, men de hørte ikke på meg, forteller hun. En ung lege sa: «Dette er psykisk. Du er utbrent.»

Hun ble sendt hjem igjen.

- Jeg begynte for alvor å tro at jeg kunne dø. Før var jeg sterk, men nå var jeg blitt så svak at innimellom klarte jeg ikke engang å knyte skolissene eller låse en dør.

Blåmerket på foten ble værende, og en venninne insisterte på at Nathalie skulle oppsøke lege igjen.

Til slutt ble hun henvist til en hudlege - som lyttet.

- Hun sa at det ikke så ut som klassisk borreliose, men at det kan man jo ikke vite sikkert fordi jeg hadde så sterke symptomer, sier Nathalie.

- Jeg fikk antibiotika - og ble raskt bedre.

Da hele familien ble rammet av streptokokker, tok Nathalie en ny penicillinkur. Etter det ble hun frisk nok til å begynne å jobbe igjen.

Ny test viste borreliose

Nesten ett år etter at hun ble syk, kunne Nathalie endelig fullføre utdannelsen sin og begynne å jobbe som psykolog i landstinget i Värmland.

Hun opplever fortsatt litt nummenhet og tretthet i perioder, men det er overkommelig.

Mer enn et år etter at hun ble syk ble det tatt en ny test. Den viste at Nathalie hadde borreliose.

- Det var en stor lettelse å få bekreftet at det ikke var innbilning, forteller Nathalie.

Hun mener ryggmargsprøven som ble tatt da hun først ble syk, ble tatt alt for tidlig til å oppdage nevroborreliose.

Ni år senere jobber Nathalie fulltid som psykolog i egen praksis.

Hun må hvile en stund nesten hver dag og er forsiktig med hva hun utsetter kroppen for. Da hun prøvde vinterbading for et år siden ble hun helt utslitt. Men hun har begynt med spinning igjen.

- Jeg tør ikke håpe på å bli helt frisk, men jeg er glad for alt jeg klarer å gjøre og fordi jeg tør å tøye grensene, sier hun.

- I ettertid er den traumatiske opplevelsen av ikke å bli trodd nesten det verste. Jeg søkte hjelp så ofte at jeg sluttet å telle. Desto mer jeg søkte hjelp, jo mer følte jeg at jeg ble behandlet som en som innbilte seg ting.

- Å slutte å lete etter svar og avvise en person på den måten er et svik som ingen som jobber med helse burde la skje, sier Nathalie.