KANSKJE DU ER FRISK: Fastlege og samfunnsdebattant Kaveh Rashidi har skrevet bok som skal være en kur for bekymrede pasienter. Foto: Jorunn Valle Nilsen
KANSKJE DU ER FRISK: Fastlege og samfunnsdebattant Kaveh Rashidi har skrevet bok som skal være en kur for bekymrede pasienter. Foto: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

Helseangst:

De 10 viktigste grepene for å få god helse

- Å ta en helsjekk av kroppen, som en slags EU-kontroll, kan gi en falsk trygghet, mener fastlege og forfatter Kaveh Rashidi.

Publisert

- Dette er en bok for alle som er opptatt av helsa si og som ønsker å være den friskeste versjonen av seg selv, skriver allmennlege Kaveh Rashidi i innledningen til boka «Kanskje du er frisk?». Her skriver han også at han håper du skal bli tryggere på helsevalgene dine, og mindre bekymret etter å ha lest den.

«Kanskje finner du ut at du er friskere enn du tror» skriver fastlegen som også er samfunnsdebattant og forfatter, og som antakelig vet at utsagnet kan virke kontroversielt. Rashidi ønsker blant annet at vi skal ta helseoverskriftene i media med en klype salt og slutte å oppsøke kostbar alternativ behandling som det ikke kan føres bevis for at virker. Ideen til boka kom etter noen tusen pasienter.

- Som fastlege og som legevakt-lege møter jeg rundt 4000-5000 pasienter i året. Og jeg ser en god del helseangst og mye verste fall-tenkning, forteller Rashidi på telefon med KK.

For selv om nordmenn lever stadig lenger og behandlingene som tilbys blir stadig mer avanserte, er likevel frykten for å bli syk en stor bekymring for en god del av oss. Og det blir vi i hvert fall ikke noe friskere av å tenke på, ifølge Rashidi.

- Oppskriften på hva du kan gjøre for et friskest mulig liv gir jeg i grunnen helt i starten av boka, sier Rashidi og nevner ti punkter alle nordmenn kjenner til fra før, som er:

  • Stumpe røyken.
  • Spise variert og ikke drikke for mye alkohol.
  • Være i aktivitet i minst tretti minutter om dagen.
  • Etablere nære relasjoner, og verne dem du elsker.
  • Følge vaksinasjonsprogrammet.
  • Beskytte seg mot sol, og smittsomme sykdommer.
  • Utfordre hjernen og lære noe nytt.
  • Gjøre mindre av det som stresser oss også nevnt.
  • Gå til fastlegen om noe plager deg eller endrer seg i kroppen, følge nasjonale screeningprogrammer mot kreft.
  • Høre på rådene fra helsepersonell framfor alternative behandlere, medier, venner og selgere.

Det høres så enkelt ut?

BEDRE HELSE: - Flaks er også et element når det gjelder helse, påpeker lege Rashidi. Foto: Jorunn Valle Nilsen
BEDRE HELSE: - Flaks er også et element når det gjelder helse, påpeker lege Rashidi. Foto: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

- Det er på et vis enkelt, men også vanskelig. Også kommer vi ikke fra at helse også handler en god del om flaks, noe som er vanskelig å erkjenne når man ønsker kontroll, forklarer Rashidi.

- Mange har et helsefokus som baserer seg på frykt

I boka påpeker han også hvor ekstremt opptatt vi nordmenn er av helsa vår. I en stor internasjonal undersøkelse har mennesker fra 35 land svart på hva som er viktigst for dem. De fleste svarer inntekt, trygghet og utdannelse. I Sverige og Danmark er livstilfredshet det viktigste. I Norge svarer vi helse.

- Dette betyr at vi i stor grad tenker helse fra vi står opp til vi legger oss, sier Rashidi.

Alt fra hva vi spiser til frokost til hvordan vi bruker fritiden vår - preges av at vi tenker over hva som er sunt og helsebringende.

- Mye av dette helsefokuset er bra, fordi nordmenn er blant de aller friskeste befolkningene i verden. Vi tar en hel del gode valg, sier Rashidi på telefon. Så legger han til:

- Men mange har et helsefokus som baserer seg på en frykt for å bli syk. Og frykt er ikke bra. Frykten for sykdom kan begrense oss, og gjøre at vi tar dårlige valg. Utbredt helseangst er blitt et problem og mange gjøre en rekke unødvendige ting som de tenker kan forhindre sykdom.

Som hva?

- Som for eksempel bruke penger på rådyre helsekostprodukter og alternativ behandling, sier Rashidi.

Han forklarer at mange av oss mistenker alvorlig sykdom, selv om vi i grunn bare bærer preg av et helt vanlig liv, med de utfordringene vi som mennesker står i fra tid til annen.

Frykter kreft mer enn hjerte- og karsykdom

- Kan dette være kreft, er et spørsmål mange kommer med når de føler seg slappe og slitne. Utfordringen er at ja, dette kan være symptomer på kreft, men også symptomer på et helt vanlig liv, sier Rashidi.

For øvrig er vi som befolkning visstnok mye mer redd for kreft og demens, enn for eksempel hjerte- og karsykdommer, selv om sistnevnte rammer langt flere enn de to første.

- Sånn er det med frykt. Det er sjelden rasjonelt begrunnet, sier Rashidi.

Han oppfordrer alle til å oppsøke fastlegen sin dersom man mistenker sykdom, men er likevel sterk motstander av omfattende "helsesjekker" på jevnlig basis.

- Hadde det vært så enkelt at vi kunne foreta en slags EU-kontroll på kroppen, så hadde vi gjort det. Men sannheten er det gir et øyeblikksbilde av helsa di. I praksis vil jeg si det gir en falsk trygghet, for alle tester må tas med omhu, sier Rashidi.

- Hva med gentesting for å se om man er disponert for noen sykdommer man kanskje kan unngå ved riktig livsstil?

- Gentesting er et fantastisk verktøy når det brukes riktig, og på de pasientene som befinner seg i risikogrupper, for eksempel for arvelige sykdommer, forklarer Rashidi.

Derimot er han kritisk til å sende gentest i posten til kommersielle foretak, hvor du får en liste over ulike sykdommer kombinert med en risikovurdering for hvor sannsynlig det er at du rammes.

- Jeg har hatt pasienter som har tatt slike tester og som kommer til meg for å tolke resultatene, sier Rashidi.

En jungel av informasjon

Pasientene har ifølge ham selv opplevd det som krevende å forstå hva sannsynligheten for å få de ulike sykdommene er, og dessuten stressende å skulle forholde seg til informasjonen.

- Sannheten er at å leve er risikofylt. Vi som individer trenger å lære oss å leve med den erkjennelsen, sier Rashidi.

Han understreker at det dessuten ikke alltid er slik at legen finner et svar. Ikke alt kan avdekkes av blodprøver, ikke alle tilstander har et "navn" i legevitenskapen, til stor frustrasjon for pasienter som føler seg ute av drift og søker svar og bedring. Noe går også over, uten at pasient eller lege kan gi svaret på hvorfor.

Rashidi understreker at et hovedpoeng fra boka er at vi ikke skal bekymre oss unødig over skremmende avisoverskrifter eller kaste bort penger på behandlinger som lover noe de ikke kan holde.

- Så hvis vi som befolkning er friskere enn vi tror - hvorfor føler vi oss ikke så friske som vi er?

- Det handler nok mye om at vi drukner i informasjon og ulike helseråd fra veldig mange ulike steder, i tillegg til at man kanskje har for høye krav til hvor frisk og sprek man skal føle seg til enhver tid, sier Rashidi og håper at vi i stedet for å google oss engstelige eller bruke penger på helsekost og lete etter svar i det alternative, heller bestiller en time hos fastlegen- selv om han ikke lover at det "løser alt" med det første.

- Men har fastlegen egentlig tid?

- Fastlegen bør i alle fall ha tid til det. Men ja, det er utfordrende for mange fastleger med mange pasienter og relativt liten tid per pasient. Likevel, hvis fastlegen din ikke tar seg tid til deg, og du ikke føler deg sett og lyttet til, så anbefaler jeg at du bytter fastlege før du går til en alternativ behandler, påpeker Rashidi.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer