MÛNCHAUSEN SYNDROME BY PROXY: Ved viljestyrt simulering ved stedfortreder, tidligere kalt Münchausen by proxy, kan foreldre skade sine egne barn og gi dem kunstige sykdommer for å vekke oppmerksomhet om seg selv.  Foto: NTB scanpix
MÛNCHAUSEN SYNDROME BY PROXY: Ved viljestyrt simulering ved stedfortreder, tidligere kalt Münchausen by proxy, kan foreldre skade sine egne barn og gi dem kunstige sykdommer for å vekke oppmerksomhet om seg selv. Foto: NTB scanpix Vis mer

Münchausen Syndrome By Proxy

- De kan fremstå som overbevisende og dyktige til å manipulere

Ved viljestyrt simulering ved stedfortreder, tidligere kalt Münchausen by proxy, kan foreldre skade sine egne barn og gi dem kunstige sykdommer for å vekke oppmerksomhet om seg selv.

Viljestyrt simulering av symptomer, tidligere kalt Münchausens syndrome, er en tilstand som kjennetegnes av at man besøker flere leger og sykehus for behandling for sykdommer og symptomer man ikke har. 

- Den voksne fremstiller seg som syk for å utløse sympati i helsevesenet, forklarer Anne-Kari Torgalsbøen, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. 

Hun har mange års erfaring som sakkyndig i saker som handler om tilfeller der foreldre skader sine barn og gir dem kunstige sykdommer for å vekke oppmerksomhet om seg selv, såkalt viljestyrt indusert forstyrrelse ved stedfortreder (medisinsk mishandling), og i artikkelen «Når behovet for oppmerksomhet og sympati overgår morsfølelsen», har hun gjort en gjennomgang av litteraturen som finnes på tilstanden.

LES OGSÅ: Vokste opp med en mamma som slo

Fabrikkerer symptomer hos barn

Voksne som fabrikkerer symptomer hos seg selv fører til en runddans i helsevesenet og en ser ofte at omfanget og intensiteten utvikler seg med årene. 

- Dette er ikke personer som ønsker sykemelding eller økonomiske stønader, men de har et stort behov for å bli sett og hørt. Personer med dette atferdsmønsteret viser vanligvis også tegn på flere andre markerte avvik i personlighet og sitt forhold til andre, sier Torgalsbøen. 

Ved viljestyrt simulering ved stedfortreder, tidligere kalt Münchausen by proxy (proxy=stedfortreder), er det ikke en selv som blir fremstilt som syk, men et barn en har omsorgen for. 

En ny dokumentarserie som vises på HBO skal fortelle historien til den nå 23 år gamle Gypsy Rose Blanchard og hennes mor Dee Dee. I 2015 ble Gyspy Rose og hennes kjæreste siktet for å ha tatt livet av sin egen mor, etter at moren hele datterens liv skal ha løyet på henne blant annet leukemi og satt henne i rullestol. Selv Gypsy Roses far skal ha trodd datteren var syk. 

- Ved fabrikkert sykdom påfører omsorgsgiver sykdom hos et barn, tar med barnet til helsevesenet og viser frem symptomer og tegn som barnet har fått. Man presenterer en falsk sykehistorie der det ikke kommer frem at det er vedkommende som har påført barnet sykdom, forteller Mia Myhre ved Seksjon for vold og traumer - barn og unge ved Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS).

For eksempel kan vedkommende kvele et barn og dra til legen og fortelle at barnet fikk «plutselige pusteproblemer». 

Både Torgalsbøen og Myhre uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om personene i dokumentaren «Mommy Dead and Dearest», regissert av Erin Lee Carr. (Les mer om dokumentaren her!)

LES OGSÅ: Slik forlater du en psykopat

DOKUMENTAR: I dokumentaren «Mommy Dead and Dearest» får vi se historien til den nå 23 år gamle Gypsy Rose Blanchard og hennes mor Dee Dee.  Foto: Skjermdump: YouTube/trailer
DOKUMENTAR: I dokumentaren «Mommy Dead and Dearest» får vi se historien til den nå 23 år gamle Gypsy Rose Blanchard og hennes mor Dee Dee. Foto: Skjermdump: YouTube/trailer Vis mer

Lar barnet testes og behandles for sykdom det ikke har

Men ikke alle tilfeller dreier seg om direkte fysisk mishandling fra omsorgsgiver. 

- Det er også noen som bare dikter opp en historie - altså som ikke påfører symptomene, men dikter opp historier om sykdom, forteller Myhre. 

Disse historiene fører igjen til utredninger på sykehus. Noen barn får behandling for sykdom de ikke har, og de blir testet og til og med operert. 

- Disse menneskene har ingen medfølelse med barna, og jo større utredning, jo bedre, sier Myhre. 

- Forholdet mellom leger og pasient er basert på tillit til at informasjonen som gis om barnet fra foreldrene er pålitelig. Legene er dertil opplært i å lytte til mødrene og finne årsakene til symptomene som presenteres. Når de står overfor uforklarlige somatiske symptomer, som ved gjentatte rapporteringer om at barnet har fordøyelsesproblemer og smerter, fører dette til en mer rigorøs undersøkelse snarere enn at man mistror foreldrene. På den måten får man med seg helsepersonell i mishandlingen av barnet, sier Torgalsbøen og fortsetter: 

- Disse personene fremstår som overbevisende og dyktige til å manipulere. At mødre kan dikte opp symptomer og dertil produsere symptomer hos et friskt barn strider mot hva de fleste vil forvente av foreldre. 

LES OGSÅ: Kvinner som slår menn

Fremstår som omsorgsfulle foreldre

Hva som er målet med å fabrikkere sykdom, er det imidlertid vanskelig å gi et helt klart svar på, men mange mener det handler om oppmerksomhet. Det kan også handle om at en får en slags tilfredsstillelse av å lure systemet. 

- Dette er jo det store spørsmålet. Disse menneskene forteller ikke sannheten, og om de blir avslørt så er det ikke sikkert man kan stole på den forklaringen de har gitt en psykolog eller psykiater, sier Myhre.

Personer med viljestyrt simulering ved stedfortreder oppleves ofte som svært omsorgsfulle. For omgivelsene rundt er de ofte foreldre med et sykt barn, som vier all sin oppmerksomhet til dette barnet og ofrer mye for at barnet skal få den behandlingen og hjelpen det trenger. Dette gjør at mishandlingen kan pågå uoppdaget i mange år. Ikke bare blir helsevesenet, venner og familie lurt, men også barnet utvikler etter hvert en identitet som syk. 

Ifølge Torgalsbøen viser forskningen at mødre som utfører denne type mishandling har ulike personlighetsforstyrrelser. Mange har opplevd en usikker tilknytning til sine foreldre og preges av tapsreaksjoner og store udekkede behov. Disse erfaringene kan komme til uttrykk i fiendtlighet overfor barnet når de selv skal gi omsorg, og får preg av en form for tvang til å skade barnet. 

LES OGSÅ: Vold mot barn: Her er tegnene du bør se etter

Ikke en vanlig diagnose

Viljestyrt simulering av symptomer ved stedfortreder er ikke vanlig, og det er dessuten gråsoner som gjør det vanskelig å sette diagnosen. 

- Det er få slike saker som ender hos barnevernet eller i retten, men man har et par saker i året, sier Myhre. 

Hun legger samtidig til at det er stor forskjell på Münchausens syndrom by proxy og det å være reelt, men overdrevent, bekymret for barnet ditt. 

- Dette (viljestyrt simulering) er en alvorlig form for barnemishandling, og det er noe helt annet enn å være overdrevent bekymret for barnet. Noen foreldre er så engstelige at det går utover barnet, men de er ærlige og de er faktisk redde for at noe feiler barnet deres. De med viljestyrt simulering ved stedfortreder vet at dette ikke er tilfellet. 

Omfanget av denne type mishandling er ikke kartlagt i Norge, og det er derfor vanskelig å si hvor mange barn som rammes. Torgalsbøen mener imidlertid det er grunn til å anta at det er store mørketall fordi det er mange som ikke blir avslørt.

LES OGSÅ: Mye sykdom kan skyldes tidligere traumer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: