1. Erkjenn stemmen

For mange er den indre kritikeren en stemme som er en så naturlig del av dem at de ikke legger merke til den engang. Så først og fremst må du lære deg å identifisere den, for ellers kan du jo ikke gjøre noe med den. Den indre kritikeren er den stemmen som kjører på med negative budskap som: «Du er ikke god nok.» «Hvorfor sa du det? Det var åndssvakt!» «Hvorfor brøt du ikke inn?» også videre. Det kan også være denne stemmen som sier til deg før en eksamen at du kommer til å stryke eller at du helt sikkert ikke får jobben før et jobbintervju. Med andre ord er det en stemme som virker nedbrytende og ikke oppbyggende.

2. Gi stemmen mindre verdi

Den indre selvkritikeren har faktisk (hatt) en funksjon: Den prøver å passe på deg. Kanskje har du tidligere vært i en situasjon der du har gjort noe som har hatt ubehagelige konsekvenser for deg. Kanskje har folk ledd av deg, kanskje er du blitt mobbet, og da vil stemmen beskytte deg mot at det gjentar seg. Men problemet er at stemmen får overtaket og blir hard og nedbrytende framfor å være hyggelig og konstruktiv. Samtidig tilsvarer nødvendigvis ikke de situasjonene du er i nå, den situasjonen du var i tidligere. Derfor må du forsøke å minimere stemmen, slik at du ikke tillegger den for stor verdi.