Finner mening i frivillig arbeid:

«Den eneste som kunne ta livet mitt tilbake, var jeg selv»

Ikke bare én, men to bilulykker har endret Kristins liv. Kjemiingeniøren måtte tenke nytt, og det har gitt henne et rikt liv.

VENDEPUNKT: Kristin måtte gi slipp på bitterheten for å kunne ta livet sitt tilbake, med de begrensningene det førte med seg. Foto: Sverre Chr Jarild
VENDEPUNKT: Kristin måtte gi slipp på bitterheten for å kunne ta livet sitt tilbake, med de begrensningene det førte med seg. Foto: Sverre Chr Jarild Vis mer
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Året er 1997, og det er en duskmørk november-ettermiddag i Drammen. Kristin Reine er 32 år, midt i byggeprosessen av drømmehuset, og klar for dugnader og harde arbeidsøkter. Nå er hun på vei hjem. Så ser hun to billykter komme rett mot henne. Det siste hun tenker er: Feil! Sving! Så blir alt svart.

Når hun kommer til seg selv, står en lege over henne. Hun husker at hun ikke kan kjenne beina sine, men minnene er tåkete.

Kristins skader er omfattende: Høyre kne og venstre lår er knust. Ingenting i livet kommer til å bli som før. En lang opptreningsperiode venter.

Men midt i det hele er hun heldig.

– Det handler om flaks og uflaks, sier Kristin (55) i dag.

– Bare det at jeg krasjet midt i et vaktskifte, gjorde at jeg fikk optimal hjelp og behandling på ulykkesstedet. I tillegg fikk jeg veldig bra behandling i ettertid, takket være tilfeldigheter og bekjentskaper. Det er likevel ikke til å stikke under stol at livet tok en hel annen vending den ettermiddagen.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.