«SMILING DEPRESSION»: Dette er en form for depresjon som kjennetegnes ved at personer som rammes av den, opprettholder en fasade og ser ut til å fungere godt til tross for at de har en depresjon. FOTO: NTB Scanpix
«SMILING DEPRESSION»: Dette er en form for depresjon som kjennetegnes ved at personer som rammes av den, opprettholder en fasade og ser ut til å fungere godt til tross for at de har en depresjon. FOTO: NTB Scanpix
Depresjon:

Den skjulte depresjonen

Er du hun som alltid smiler og har kontroll, men som på innsiden føler deg trist og motløs? Da lider du muligens av det som kalles «smiling depression».

Smiling depression er en form for depresjon som kjennetegnes ved at personer som rammes av den, opprettholder en fasade og ser ut til å fungere godt til tross for at de har en depresjon. Bodil Andersen, som er privatpraktiserende spesialist i psykiatri, ser i sin praksis at mennesker som er i ferd med å bli utbrent av stress og har mistet gleden i livet, er typiske pasienter for denne typen depresjon.

– De har den holdningen at de bør kunne klare hverdagen. Ofte reflekterer de ikke over hvordan de har det før de kanskje plutselig bryter sammen en dag. De stiller ofte store krav til seg selv, har rigide leveregler og er veldig opptatt av hva de bør og skal. De er ikke i kontakt med seg selv, og hvis de sliter psykisk, jobber de bare mer og raskere uten å stoppe opp og tenke. De setter opp en robust fasade for omverdenen, og derfor kommer det ofte som et sjokk på andre hvis disse personene plutselig kollapser, og på dem selv også, fordi de typisk ikke vil erkjenne at de er deprimerte, sier hun.

Hun peker på at den smilende depresjonen er en farlig form for depresjon.

– Når man er veldig deprimert, kan man ha selvmordstanker. Hvis man har en klassisk alvorlig depresjon, fungerer man ikke i hverdagen, og derfor vil man heller ikke ha energi til å sette de mest destruktive tankene ut i livet. Dessuten vil andre i slike tilfeller vite om depresjonen og dermed kunne passe på den som sliter. Men hvis man klarer å opprettholde en fasade og skjule depresjonen, vil man ikke få hjelp, fordi andre ikke kan se at man er deprimert, sier Andersen.

LES OGSÅ: 400 000 nordmenn er deprimert - akkurat nå

Dette kjennetegner depresjon

En depresjon kan komme som en følge av at man opplever motgang i livet, men trenger ikke å gjøre det. Det kan også være en mer konstant følelse av at noe ikke er som det skal, uten at man klarer å sette fingeren på akkurat hva som er galt. I tillegg til nedstemthet kan depresjon gi symptomer som angst, frykt, sinne, trøtthet, irritasjon, fortvilelse og en følelse av håpløshet. En depresjon kan dessuten gi søvnproblemer og en følelse av at man mangler glede og mening i tilværelsen. Man kan ha ett eller flere av disse symptomene når man er deprimert.

Ifølge Andersen er det mange som takler en depresjon ved å drukne seg i jobb, alkohol, mat, shopping, overdreven trening og så videre for å unngå å kjenne på de ubehagelige følelsene. Det blir en form for selvmedisinering. Men hvorfor åpner man ikke opp for andre og forteller hvordan man har det?

– Noen mennesker har lært i løpet av oppveksten at de ikke skal vise følelser. Enten fordi foreldrene ikke klarer å håndtere barnas følelser, eller fordi de ser på følelser som et tegn på svakhet. Mange med psykiske lidelser, blant annet depresjon, har hatt en komplisert barndom der de ikke er blitt sett og hørt og akseptert som den de er. Derfor har de helt siden de var barn, laget rigide regler for seg selv for ikke å falle igjennom eller bli avvist og for å være god nok. En slik regel kan for eksempel være: «Hvis jeg viser følelser, for eksempel at jeg er lei meg, vil mamma/pappa avvise meg», forteller eksperten.

– Kanskje man ble straffet eller påført skam når man viste sinne eller gråt. Det kan også ha vært mer subtilt, som at mor ble lei seg når du viste følelser, og du dermed lærte å skjule eller fortrenge dem, sier Bodil Andersen.

– En oppvekst der du ikke blir akseptert som den du er på godt og vondt, er ødeleggende for selvbildet. Man kan helt fint ha en masse selvtillit og tro på at man er dyktig i jobben sin, for eksempel, men hvis man har et dårlig selvbilde, vil mange stille høye krav til seg selv, kanskje til og med bli perfeksjonistiske, for å bli akseptert av andre. Dermed driver de seg selv hardere enn de tåler, med stor risiko for å bli motløs og utbrent og ende som deprimert, sier Andersen.

– Utfordringen med den skjulte depresjonen er å få øye på den

Mange kan leve i mange år med slike strenge leveregler og en vellykket fasade, der de jobber fulltid, passer på familie, barn og hus, deltar på sportsaktiviteter og har et aktivt sosialt liv. Fasaden er ikke noe problem, så lenge alt går bra. Men hvis de da opplever at ting går dem imot, reagerer de fleste ved ikke å ta hensyn til seg selv, men kanskje i stedet ved å jobbe enda hardere, stenge ubehaget inne og tilsynelatende fortsette akkurat som før.

– Utfordringen med den skjulte depresjonen er å få øye på den. I dag er samfunnet vår blitt mer konkurransepreget enn det var tidligere, og vi tillegger ytre ting større betydning. Derfor kan det være vanskeligere å få i gang en samtale om hvordan man egentlig har det. Så med en smilende fasade og et tilsynelatende normalt aktivitetsnivå er det vanskelig for andre å se at noe er i veien, sier Bodil Andersen.

Hvis du lider av en skjult depresjon, kan du ikke hjelpe deg selv før du erkjenner at du er deprimert. Det er viktig å oppsøke andre og fortelle dem hvordan du har det. Bodil Andersen har erfart at det hjelper bare å snakke med noen om hvordan man har det.

– Depresjon kan helt klart behandles. Noen ganger er det mer drastiske livsendringer som skal til, for eksempel en ny jobb eller et samlivsbrudd. Andre ganger er det nok å komme i kontakt med følelsene sine og få jobbet med de negative og selvkritiske tankene. Det er viktig å formulere noen mer hensiktsmessige leveregler som er bra for deg, men det kan være vanskelig å få til på egen hånd. Her kan terapi være en god støtte. Følelser som tristhet, håpløshet og angst er tegn på følelsesmessig krise ‒ ikke svakhet. Så søk hjelp, og start gjerne med å snakke med noen du føler deg trygg på, avslutter Andersen.

LES OGSÅ: Tobarnsmoren Hilde (33) trente seg frisk fra depresjon

ERKJENN AT DU ER DEPRIMERT: Hvis du lider av en skjult depresjon, kan du ikke hjelpe deg selv før du erkjenner at du er deprimert. FOTO: NTB Scanpix
ERKJENN AT DU ER DEPRIMERT: Hvis du lider av en skjult depresjon, kan du ikke hjelpe deg selv før du erkjenner at du er deprimert. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

7 ting du kan gjøre om du føler deg deprimert

  1. Det aller første skrittet er å spørre deg selv hvordan du har det. Det er viktig å forstå hvorfor du har det sånn og akseptere at du er deprimert.
  2. Minn deg selv på at det er helt normalt å ha de følelsene du har, og at det er en grunn til at de er der. Etter hvert kan du bruke følelsene dine til å navigere etter. Vær åpen for hva du føler og tenker.
  3. Jobb med selvbildet ditt. Når vi er triste, snakker vi ofte enda hardere til oss selv og er enda mer selvkritiske enn vi pleier. Begynn med å legge merke til hvordan du snakker til deg selv, spesielt tonen du bruker.
  4. Finn ut av om det er noe du må endre i livet ditt for å bli glad igjen. Hvilket råd ville du gi en god venninne som var i samme situasjon som deg selv?
  5. Øv deg på å sette ord på følelsene dine. Bare det å få snakket om følelsene utgjør en stor forskjell. Velg en person du føler deg trygg på, og som du vet kommer til å lytte.
  6. Husk at ingen er perfekt, så hvorfor skal du være det? Øv deg på å senke terskelen litt for deg selv og på å stille litt mer realistiske krav til hva du skal få til og hvem du skal være.
  7. Det kan være vanskelig å komme seg ut av en depresjon på egen hånd, så søk hjelp om du føler behov for det.

LES OGSÅ: Mange får angst og depresjoner samtidig

Til forsiden