Det er spesielt ett personlighetstrekk som har avgjørende betydning for prestasjonsevne og graden av suksess i livet ditt. Man skulle kanskje tro at det har med stabilitet, høye ambisjoner eller lederegenskaper å gjøre, men det har det ikke.
Det handler nemlig om en langt mykere egenskap.
Det er mange fordeler med å være intelligent. Faktisk mener man at det generelle intelligensnivået er en svært troverdig spåkule for hvordan det vil gå oss i livet, både når det gjelder karriere, økonomi, helse og levealder. De som kan skilte med høyere IQ går det rett og slett generelt bedre med, hvis vi skal tro professor Lars Larsen ved Aarhus Universitet.
– Personligheten er nesten like avgjørende for livsforløpet og for en persons prestasjoner, sier Lars Larssen, som beskjeftiger seg mye med forholdet mellom personlighet og intelligens. Men han peker på at man tradisjonelt sett i den psykologiske forskningen alltid har skjelnet mellom kognitive evner og personlighet.
Lege Aili fikk en aha-opplevelse da hun tracket syklusen sin
«BIG FIVE»
I psykologien er det vanlig å ta utgangspunkt i den såkalte «Big Five-teorien». Denne beskriver fem personlighetstrekk, eller personlighetsdimensjoner, som på engelsk blir forkortet til «OCEAN» (se faktaboks).
Hvilken rolle spiller så de fem personlighetstrekkene i forhold til intelligensen din? Ifølge Lars Larsen viser forskningen at det er en relativt svak sammenheng mellom intelligens og personlighet. Med andre ord påvirker ikke intelligensen personligheten din, og intelligens er heller ikke forbundet med spesielle personlighetstrekk. Likevel spiller både personligheten og intelligensen en viktig rolle når det gjelder livsforløpet ditt.
Sterk pekepinn
Lars Larsen peker på at intelligens og personlighet er to forskjellige ting. Men det er likevel ett personlighetstrekk, som i likhet med intelligens, har vist seg å være en sterk pekepinn på hvor godt man klarer seg prestasjonsmessig her i livet, forteller professoren.
– Personlighetstrekket det er snakk om, er evnen til være samvittighetsfull. Mens de fire andre personlighetstrekkene både kan være en fordel og en ulempe – alt etter sammenhengen, er evnen til å være samvittighetsfull alltid godt for prestasjonen.
- Den får oss til å være pliktoppfyllende og arbeide målrettet. Dette betyr at samvittigheten er den eneste personlighetsdimensjonen som i en viss grad er i stand til å veie opp for intelligensen, forteller Lars Larsen.
- Jeg hadde ingen følelse i underlivet
– Hvis du har to personer på samme intelligensnivå der den ene arbeider knallhardt, mens den andre er doven og lat, så viser disse forskjellene tydelig på prestasjonene i løpet av livet, sier Larsen.
Får «coregasm» på trening
Ingen garanti
Han forklarer at høy intelligens er ingen garanti for at det vil gå deg godt her i livet. Men det kan snarere være en garanti for at det ikke kommer til å gå deg så veldig ille heller. En person med høy evne til å være samvittighetsfull vil kunne gjøre det mye bedre enn en mer intelligent person som ikke har de samme personlighetstrekkene, forklarer professoren.
– Men en person med lavere intelligens må ofte arbeide knallhardt for prestasjonene sine, sier han og konkluderer:
– Årsaken til at personligheten er så viktig, er at den hjelper et menneske til å få det beste ut av intelligensen sin. Altså det potensialet man har.
Og akkurat det kan det bli mer bruk for i framtiden, for Lars Larsen mener at vi i større og større grad vil få bruk for intelligensen på grunn av et stigende nivå av komplekse oppgaver i hverdagen. Alt fra å finne manualer på nettet til å skru sammen den nye sykkelen til å omstille oss til å kunne bruke nye programmer på PC-en. For ikke å snakke om alt vi må sette oss inn i når vi skal kontakte offentlige etater på iPaden. Et annet ord for det er kompleksitet, og det får vi mye mer av i framtiden, ifølge Lars Larsen:
– Nettopp derfor kommer intelligens til å bety mer og mer, sier han, og fortsetter:
– Intelligensforskningen har vist at hvor godt et mennesker er i stand til å håndtere kompleksitet, får konsekvenser både for hvor godt man klarer seg faglig, og også for hvor lenge man lever. Den digitale omstillingen viser hvor mange som allerede er hektet av, fordi de har vansker med å følge med rent kognitivt, påpeker professoren.
Tina trodde hun var tungt deprimert: – En lettelse å få riktig diagnose
IQ-skalaen
Skalaen for intelligenskvotienten (IQ) er en kurve der de fleste av oss ligger på 100, som er gjennomsnittet og dermed innenfor normalområdet på 85–115. Jo høyere man går på skalaen, dess færre mennesker finner man. Kun 2,2 prosent av oss ligger på en IQ over 130, noe som regnes som svært begavet.
– Når de fleste ligger rundt gjennomsnittet, og mange ligger også under – er det viktig at vi innretter samfunnet deretter, slik at det ikke blir så komplekst at vi får en kognitiv underklasse, sier Lars Larsen.
Han mener bestemt at både samfunnsinstitusjoner og vareprodusenter må tenke seg litt bedre om:
– I dag blir de fleste brukerflater for tv-apparater og lignende laget etter dem som ligger i normalområdet, altså fra 85–115. Men vi bør bekymre oss litt mer for dem som ligger lenger nede på kurven, sier Larsen, og forteller at det er flere menn enn kvinner som ligger lavere enn snittet.
– Noen av disse ville i gamle dager ha klart seg svært godt i praktiske yrker. Men vi mister de unge mennene hvis alle sammen skal sitte mer på skolebenken og komme ut i et samfunn hvor alt blir mer og mer komplekst.
