METAKOGNITIV TERAPI: Over 85 prosent av pasienter med generell angst ble friske eller mye bedre etter tolv timer med såkalt metakognitiv terapi, viser en undersøkelse. FOTO: NTB Scanpix
METAKOGNITIV TERAPI: Over 85 prosent av pasienter med generell angst ble friske eller mye bedre etter tolv timer med såkalt metakognitiv terapi, viser en undersøkelse. FOTO: NTB Scanpix
Angst:

Denne terapien virker bedre mot angst enn vanlig behandling

- Å gjøre ingenting er ofte det beste du kan gjøre med bekymringsangst, sier professor Hans M Nordahl.

Ifølge Folkehelseinstituttet vil rundt hver femte eller hver fjerde nordmann oppleve en angstlidelse i løpet av livet, og det er én av de vanligste psykiske lidelsene.

Bekymringsangst eller generalisert angst (GAD) kjennetegnes av bekymringer og engstelse for hverdagslige problemer. Rundt 150 000 personer i Norge har slik angst, skriver forskning.no.

I dag blir GAD behandlet med kognitiv adferdsterapi og antidepressive medisiner, noe rundt 50-60 prosent av pasientene opplever god effekt av. Problemet er bare at veldig mange får tilbakefall og effekten faller bort når de slutter på medisinene.

Forskere ved NTNU i Trondheim ønsket derfor å undersøke om alternative behandlinger kunne gi bedre effekt, og startet for 10 år siden en studie av metakognitiv terapi. Endelig er resultatene klare.

- Nesten 90 prosent av pasientene med bekymringsangst ble friske eller mye friskere ved hjelp av metakognitiv terapi. Det er en helt unik effekt av en psykologisk behandling, sier Hans M. Nordahl, som er professor ved institutt for psykisk helse ved NTNU, og har ledet studien.

LES OGSÅ: Mange med angst er først hos hjertespesialist

Slik fungerer behandlingen

Kognitiv adferdsterapi, som er den eksisterende og anbefalte behandlingsmetoden i dag, jobber med å utfordre negative tanker, problemløsing, avspenning og lære pasientene å håndtere det de bekymrer seg for. Metakognitiv terapi jobber derimot med å kjenne igjen bekymringstanker, og skaper et bevisst forhold til det å distansere seg fra bekymringen.

- Vi ser på bekymringen som en mental strategi som pasienten skal ha et bevisst forhold til. De skal ikke utfordre den eller prøve å skyve den bort, de skal ta kontroll over sin oppmerksomhet og vende den fra bekymringstankene, forklarer Nordahl.

Mange pasienter med generalisert angst tenker at de må være forberedt på det verste, og bruker bekymringen som en mestringsmekanisme. De ser for seg verste mulige utfall, noe som i neste omgang skaper bekymring og ubehag. Mange får også angst for bekymringen og utvikler antakelser om at det er farlig å bekymre seg.

- Ved hjelp av metakognitiv terapi ser pasienten at de kan lære seg å regulere bekymringen. I stedet for å prøve å utfordre og stoppe tankene, lar de dem være og velger å avstå fra å reagere på dem. De merker at de bekymrer seg, men velger å ikke gjøre noe med det. Å gjøre ingenting er ofte det beste du kan gjøre med bekymringsangst. Å gjøre intet er av og til å gjøre alt, sier han.

LES OGSÅ: Kan du få hjelp mot angst og depresjon på nett?

ANGST: - Ved hjelp av metakognitiv terapi ser pasienten at de kan lære seg å regulere bekymringen. I stedet for å prøve å utfordre og stoppe tankene, lar de dem være og velger å avstå fra å reagere på dem, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix
ANGST: - Ved hjelp av metakognitiv terapi ser pasienten at de kan lære seg å regulere bekymringen. I stedet for å prøve å utfordre og stoppe tankene, lar de dem være og velger å avstå fra å reagere på dem, sier eksperten. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Positivt med utvikling

Felles for de ulike angstlidelsene er en følelse av frykt eller sterkt ubehag. Det er for de fleste veldig lammende, reduserer livskvaliteten og påvirker omgivelsene.

- Det er positivt med utvikling av behandlingsformer som hjelper. Metoder som hjelper gir håp og motivasjon til å oppsøke helsetjenesten, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

De vanligste angstlidelsene er spesifikk fobi og sosial fobi. I tillegg får omtrent fire prosent generalisert angstlidelse, tre prosent får panikklidelse og én prosent får en tvangslidelse.

- Det er fortsatt mange som ikke tør å være åpne og be om hjelp. De aller fleste blir helt friske, så det lønner seg å få hjelp, sier Gundersen.

Setter av tid til å bekymre seg

Det viktigste ved bruk av metakognitiv terapi er at pasientene skal lære å utsette å reagere når de merker en bekymring. Mange setter av et tidspunkt på dagen hvor de kan sette seg ned og tenke gjennom bekymringene og problemløse sine utfordringer i 15 minutter.

- De setter rett og slett av tid til å bekymre seg, og pasientene merker at de klarer å utsette bekymringene og ikke respondere på dem, sier Nordahl.

På den måten skaper de en avstand til bekymringene og de blir mindre plagsomme.

Overraskende effekt

Nordahl er ikke overrasket over at modellen fungerer bra, fordi den fanger opp hva bekymringene handler om, men han hadde ikke trodd at effekten skulle være så god.

- Nærmere 90 prosent ble betydelig bedre eller helt friske, det er et historisk godt resultat. Studien har også fått internasjonal oppmerksomhet, og er publisert i British Journal of Psychiatry Open.

Nordahl tror resultatene kommer til å føre til økt interesse for metakognitiv terapi som behandling for angstlidelser.

- Jeg håper det vil tas i bruk mer og mer, men det krever trening og innsats for å lære opp behandlere. Vi tror også studien kan bidra til å endre retningslinjene for hvilken behandling som skal brukes ved generalisert angstlidelse, og vi har stor tro på at denne studien vil ha påvirkning på faget, sier han.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten

Til forsiden