BAKSNAKKING: Hvor rart det enn høres ut, så knytter vi faktisk bånd gjennom å baksnakke. Foto: Shutterstock / Syda Productions
BAKSNAKKING: Hvor rart det enn høres ut, så knytter vi faktisk bånd gjennom å baksnakke. Foto: Shutterstock / Syda Productions
Baksnakking

Derfor baksnakker vi andre, selv om vi «hater» sladder

- Som sosiale individer kan vi egentlig ikke å unngå å sladre eller baksnakke, sier høyskolelektor.

«Altså, jeg pleier ikke å baksnakke folk, men jeg må bare fortelle deg noe…»

De fleste av oss er enige om at det er en dårlig egenskap å snakke bak ryggen på folk, i hvert fall hvis vi avslører betrodde hemmeligheter og sprer rykter. Uansett hvordan du velger å unnskylde det så er det noe vi alle gjør av og til. Mennesker er rare.

LES OGSÅ: Googler du eksene hans?

– Fra et sosiologisk perspektiv kan man si at baksnakking kanskje bare er en av flere måter som mennesker vedlikeholder sosiale relasjoner på og blir del av et gitt sosialt fellesskap, sier Halvdan Haugsbakken, sosialantropolog, sosiolog og forsker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, til KK.no. 

– Jeg vil ikke påstå direkte at baksnakking er limet i samfunnsmaskineriet, men det spiller en rolle i våre sosiale liv, enten på jobb eller på fritid. Jeg tror vi en eller annen grad er eksponert for det, legger han til. 

LES OGSÅ: Å by på seg selv kan gi bedre selvfølelse

En måte å utforske sosiale grenser

Hvor rart det enn høres ut, så knytter vi altså bånd gjennom å baksnakke. Du er med andre ord ikke en forferdelig person – du er menneskelig.

– Som sosiale individer kan vi egentlig ikke å unngå å sladre eller baksnakke. Mennesker er nysgjerrige, pratsomme flokkdyr. Vi gjør det for å bekrefte forholdet vårt til andre mennesker, sier Ingrid Grimsmo Jørgensen, pedagog og høyskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer, til KK.no. 

Motivet for sladder er i utgangspunktet ikke å ramme andre, men å bedre forstå hverandre og oss selv. Vi sladrer om tabubelagte temaer som seksualitet, sjalusi og barneoppdragelse, og prøver å finne ut hvor grensene går. Hvor mye drikker man på fest? Hva er grensene for flørting og utroskap? 

USKYLDIG? Mennesker er nysgjerrige, pratsomme vesener som ikke kan unngå å sladre. Men vi bør ikke gjøre det for å spre ondsinnede rykter. Foto: Shutterstock / Svitlana Sokolova
USKYLDIG? Mennesker er nysgjerrige, pratsomme vesener som ikke kan unngå å sladre. Men vi bør ikke gjøre det for å spre ondsinnede rykter. Foto: Shutterstock / Svitlana Sokolova Vis mer

– Alle mennesker er en del av et sladrenettverk som består av de nære vennene våre på skolen, kolleger på arbeidsplassen, folk vi kjenner i nabolaget eller på treningssenteret. Målet er ikke å håne eller krenke andre, men å danne felles normer – altså hvilke regler og forventninger som ligger i vårt sosiale fellesskap, sier hun. 

– Sladderens dårlige rykte har sannsynligvis kommet av at vi alle kan huske en situasjon hvor andre har baksnakket oss (ondsinnet sladder). Vi husker det mer enn de gangene hvor vi uformelt har testet grensene for våre egne holdninger gjennom sladder med andre mennesker, legger hun til.

LES OGSÅ: Har du en hemmelighet? Det kan gå på helsa løs

Lett å glemme at negativt sladder kan såre

Vi kan ikke legge skjul på at baksnakking også har en negativ side. Sladder og baksnakking kan være en måte for mennesker å oppnå oppmerksomhet rundt seg selv på. 

– En kan sladre uten å tenke på hvilke konsekvenser dette har for den andre. Ved å påpeke det negative hos andre blir våre egne negative sider mer skjult, og vår egen selvfølelse blir bedre, forklarer høyskolelektoren.

– Det vi kaller skjult eller relasjonell mobbing, med utestengelse og baksnakking, er heller ikke et typisk jentefenomen. Forskning viser nemlig at gutter gjør dette i like stor grad som jenter, påpeker hun.

Hun tror at de aller fleste av oss er ganske klare over hvor grensen går mellom å dele informasjon og å baksnakke. Noe av informasjonen du innehar om andre mennesker må du spørre om lov for å dele. 

– Det er altså opp til den andre om informasjon om sykdom, skilsmisser, psykiske lidelser, kjærlighetssorg, og økonomiske vansker, skal deles, sier hun.  

Før du åpner munnen og begynner å fortelle om «siste nytt» bør du kanskje stille deg selv spørsmålet; ville du synes det er greit at noen sier dette om deg? 

– Og hvis vedkommende satt ved siden av deg nå, ville den personen blitt såret, lei seg eller følt seg utlevert? Er svaret ja, så lar du være å sladre, anbefaler Grimsmo Jørgensen.

LES OGSÅ: Menn som hetser på nett: - De ønsker kanskje å teste ut om det gir dem noe makt

NETTMOBBING: Sosiale medier har gjort det lettere å spre rykter. Foto: Shutterstock / Rawpixel.com
NETTMOBBING: Sosiale medier har gjort det lettere å spre rykter. Foto: Shutterstock / Rawpixel.com Vis mer

Sosiale medier gjør det lettere å spre rykter

Det er ikke bare i skolegården, på arbeidsplassen eller på venninnekvelder at baksnakking skjer. Dette skjer alle steder der mennesker er – også i sosiale medier. Sosiale medier gjør det også mulig å få tilfredsstilt nysgjerrigheten om hva som skjer i andres liv.

Sosiale medier har gjort det lettere å spre rykter

– Ny teknologi har ført til nye utfordringer. Vi mister i større grad kontakten med vårt indre moralske kompass når vi sitter foran en skjerm. Noen lukkede grupper på Facebook kan få preg av regelrett uthenging av enkeltelever og lærere, kjendiser eller andre som preger nyhetsbildet. Sosiale medier har gjort det lettere å spre rykter, forteller hun.

Halvdan Haugsbakken forteller at vi i dag vedlikeholder relasjoner i sterkere grad gjennom bruk av teknologi.

– De fleste mennesker i dag er høyoktanforbrukere av sosiale medier, enten gjennom tilstedeværelse eller gjennom aktiv deling. Og med det kommer også risikoene som kanskje også avslører om man deltar i baksnakking – hvor du surfer og hva man eventuelt sier blir lagret for alltid og er vanskeligere å slette, sier han og påpeker at fenomenet «cyberbullying» er voksende. 

– Den siste forskningen jeg leste om dette, var at rollene mellom mobber og offer ikke alltid var entydig i cyberbullying. Disse rollene kunne være flytende, på et vis. For eksempel kunne den som var et offer for cyberbullying i det ene øyeblikket også være en som deltok i være en nettmobber i det neste, forklarer Haugsbakken.   

Til forsiden