Donere Blod

Derfor bør du donere blod - og her er 6 ting du må vite om prosessen

Blodbankene opplever mangel på blod i sommermånedene.

BLODGIVER: Ifølge Torill Aae ved Blodbanken er Oslo to prosent av Norges befolkning, blodgivere. Målet er tre prosent.  Foto: Shutterstock / Anna Jurkovska
BLODGIVER: Ifølge Torill Aae ved Blodbanken er Oslo to prosent av Norges befolkning, blodgivere. Målet er tre prosent. Foto: Shutterstock / Anna Jurkovska Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tidligere i sommer kunne vi lese på NRK.no at det er blodmangel i blodbankene i år. Magne Børset, professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU i Trondheim, og overlege ved Blodbanken ved St. Olavs Hospital, bekrefter problematikken:

- Særlig om sommeren kan det være et problem at mange givere reiser til land som fører til at de ikke kan gi i en periode. Derfor er det svært viktig at det hele tiden rekrutteres nye blodgivere, sier han til KK.no. Manko på blod betyr jo at om det skulle skje noe alvorlig eller uventet, kan blodbankene rett og slett komme til kort. Vi vil jo selvfølgelig hjelpe, og dessuten ønsker vi jo at det skal være nok blod til oss dersom vi skulle trenge det.

Torill Aae er sykepleier, og jobber ved Blodbanken i Oslo. Hun presiserer at Norge trenger flere blodgivere, og at bare to prosent av befolkningen gir blod i dag: - Målet er tre prosent. Det man er bekymret for er dersom det skulle skje store ulykker, kriser, eller epidemier som influensa for eksempel. Da kan det bli mangel på blod.

LES OGSÅ: Svimmel av å se sprøyter eller blod? Årsaker og løsninger

Men, før du vurderer å dra til blodbanken, er det et par ting du bør vite. For selv om de fleste av oss bør sette av tid til dette (selv i en travel hverdag), er det faktisk ikke alle som kan gi blod. Her er 6 ting du bør vite om bloddonasjon:

1. Dette betyr donasjonene

Sykepleier Aae sier til KK.no at Blodbankene stort sett trenger alle typer blod, og legger til at det har stor betydning at det finnes folk som gir blod:

- Hver gang man gir blod, kan man redde tre liv. Det ikke mye du kan gjøre på en time som kan gjøre en så stor forskjell i noen sitt liv. I løpet av livet vil cirka femti prosent av oss ha behov for blod eller blodprodukter. Blod brukes ikke bare til ulykker og operasjoner. I Oslo går 47 prosent av blodproduktene til kreftbehandling.

Overlege og professor Magne Børset mener de som kan, bør gi:

- Alle kan komme i den situasjonen at de har behov for å få en blodoverføring. Derfor er det ikke urimelig å forvente at alle som har mulighet bidrar som blodgivere. 

Selv om ekspertene forsikrer oss om at vår personlige innsats som blodgiver faktisk har en betydning, så er det nok mange av oss som er usikker på hva det egentlig innebærer, hva vi bør tenke på og vite - og om vi kan gi blod i det hele tatt. Da kan det være lurt å fortsette å lese.

LES OGSÅ: Derfor bør du gi blod

EN TIME: Ifølge sykepleier ved Blodbanken, Torill Aae, syns mange det er vanskelig å finne tid til å gi blod. Hun mener selv det bør gå bra å gi bort en time av sin tid, og samtidig potensielt redde noens liv. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images
EN TIME: Ifølge sykepleier ved Blodbanken, Torill Aae, syns mange det er vanskelig å finne tid til å gi blod. Hun mener selv det bør gå bra å gi bort en time av sin tid, og samtidig potensielt redde noens liv. Foto: Shutterstock / Monkey Business Images Vis mer

2. Slik foregår blodgivingen

Ifølge sykepleier Aae fyller man først og fremst ut et medisinsk spørreskjema i Blodbanken, som man går igjennom med en bioingenør, sykepleier eller lege på stedet. Man må klareres hver gang man gir blod, og det tas tester ved hver giving. Ikke noe blod gis ut før alle tester er klare.

Første gang man kommer for å melde seg til blodgiving, måles blodtrykk og puls, og det gjøres jevnlig. 

- Vår jobb er å sikre helsen til både den som gir, og til den som får blod, og da er det mange hensyn som må tas. Blodbanken må forholde seg til retningslinjer som kommer fra Helsedirektoratet, understreker eksperten.

Aae forklarer altså at det tar cirka én time per giving. Man kan gi blod maks fire ganger i året, og blodgivere gir i snitt gir litt over to ganger per år. Blod kan ikke produseres kunstig, det må gis, og på grunn av begrenset holdbarhet trengs det kontinuerlig påfyll av nytt blod. 

Blodkomponenter lagres i romtemperatur, kjøles eller fryser, alt ettersom.

LES OGSÅ: Hvor ofte bør du egentlig gå til legen?

3. Du må oppfylle noen kriterier

Ifølge sykepleier Aae må følgende kriterier være på plass for at du kan bli blodgiver:

  • Du må være mellom 18 og 60 år
  • Du må veie over 50 kg
  • Du må beherske norsk skriftlig og muntlig, og ha norsk personnummer


Magne Børset er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU i Trondheim, og overlege ved Blodbanken ved St. Olavs Hospital. 

Han sier at den øvre aldersgrensen ikke er absolutt.

- Friske eldre kan gi blod etter fylte 65 dersom blodbanklegen vurderer det som trygt, sier han. 

LES OGSÅ: I fjor ble det tatt 6000 flere celleprøver av unge kvinner 

4. Disse personene kan ikke gi blod 

Ifølge sykepleier Aae er det en rekke kriterier som må oppfylles før vi har lov til å bli blodgiver. Personer som faller innunder følgende kan, ifølge Ae og Børset ved NTNU, ikke gi blod:

  • Kronisk/alvorlig sykdom kan utelukke deg fra å gi blod. Er du usikker, ta kontakt med blodbanken 
  • Piercing i slimhinner utelukker deg fra å gi blod. Piercinger må ha vært ute i fire uker før blodgivningen
  • Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod permanent eller for en periode.
  • Narkotikamisbruk. All narkotika som injiseres gir permanent utelukkelse fra å gi blod.
  • Personer som har opplevd alvorlig allergiske reaksjoner skal ikke gi blod.
  • Infeksjoner eller eksponering for infeksjon gir tidsbegrenset eller permanent utelukkelse 
  • Menn som har sex med menn kan per i dag ikke gi blod i Norge.
  • Dersom du har hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver. Det er noen unntak, men individuelle vurderinger gjøres av blodbankens lege.
  • Kvinner skal ikke gi blod under svangerskap og heller ikke det første året etter en fødsel.


Børset ved NTNU sier: 

- Givere som har vært på reise eller vokst opp i land der det forekommer alvorlige infeksjonssykdommer som kan overføres med blod, utelukkes som givere i kortere eller lengre perioder, og legger til:

- Blodbankene kontrollerer spesielt blodet til personer smittet med HIV-virus, da det kan ta noen dager fra man smittes til testen blir positiv. Her er kontrollen god, konstaterer Børset.

Professoren understreker dessuten at det er viktig at giveren svarer ærlig på spørsmålene som blir stilt, og ikke underslår forhold som kan ha betydning.

LES OGSÅ: Ja, det er farlig å ta en festrøyk i ny og ne!

5. Dette gjør prosessen mer behagelig

På selve dagen for blodgivning er det en rekke ting det er greit å huske på, så «opplevelsen» blir så behagelig som mulig. Disse punktene, ifølge sykepleier Aae kan være fine å huske på:

  • Overskudd er viktig, både mentalt og fysisk, og blodgiveren skal være uthvilt. Det bør ikke gå mer enn to-tre timer fra et godt måltid til man skal gi blod, og man skal få i seg nok væske.
  • Blodbanken anbefaler at giveren ikke trener samme dag som det gis blod
  • Blodgiveren bør ikke snuse eller røyke rett før og rett etter blodgivning
  • Blodgiveren skal være edru
  • Blodgivere som arbeider som for eksempel politi, pilot, eller lokomotivfører, eller gjør aktiviteter som klatring, dykking eller ekstremsport, bør gi blod på et tidspunkt de har anledning til å vente 12 timer før de vender tilbake til arbeidet/aktiviteten
  • De som får jerntabletter av Blodbanken, blir anbefalt å ta dem når de skal inn for blodgiving neste gang​


Børset ved NTNU sier dessuten det er viktig at giveren får i seg rikelig med væske også etter blodgivingen. Videre er det ikke uvanlig å føle seg litt slapp i en eller flere dager etter å ha gitt blod, og at man derfor skal ta det rolig de første timene etter givning.

I KREFTBEHANDLING: Blod brukes ikke bare til ulykker og operasjoner. I Oslo går 47 prosent av blodproduktene til kreftbehandling, opplyser Blodbanken. Foto: Shutterstock / Syda Productions
I KREFTBEHANDLING: Blod brukes ikke bare til ulykker og operasjoner. I Oslo går 47 prosent av blodproduktene til kreftbehandling, opplyser Blodbanken. Foto: Shutterstock / Syda Productions Vis mer

6. Det vil sannsynligvis føre til god samvittighet

For oss som ikke er spesielt glad i sprøyter, eller har hatt en litt ekkel episode i vaksinasjons-stolen hos helsesøster, kan Børset nevne at det kjennes et lite stikk, men at det ikke gjør vondere enn ved en vanlig blodprøve.

Aae er enig:

- Blodbanken er heldig som har mange trofaste givere som kommer tilbake for å gi blod gang på gang. De hadde nok ikke gjort det om det gjorde vondt. De fleste klarer et lite stikk, med tanke på hvor viktig det er å gi blod, og hva det betyr. Blod redder liv.

Som KK.no har skrevet om tidligere, kan blodgivning dessuten gjøre vår egen helse bedre, også, ved å redusere sjansene for hjertesykdom og kreft.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer