Celleprøve:

Derfor bør du ta celleprøve selv om du er vaksinert

HPV-vaksinen kan ikke utrydde livmorhalskreft alene. Du må ta ansvar selv også.

CELLEPRØVE: Det kan være ubehagelig, men det kan også være livsviktig. Foto: NTB.
CELLEPRØVE: Det kan være ubehagelig, men det kan også være livsviktig. Foto: NTB. Vis mer
Publisert

Livmorhalskreft er den fjerde vanligste krefttypen på verdensbasis, ifølge NHI. Årsaken er HPV-infeksjon (humant papillomavirus) som det finnes vaksine for.

FHI skriver på sine nettsider at de aller fleste seksuelt aktive personer blir smittet med HPV. Som oftest går HPV-infeksjoner over av seg selv i løpet av 2 år. HPV-infeksjon kan derfor være helt ufarlig hos noen, mens den hos andre kan føre til forstadier til livmorhalskreft og må følges opp i helsevesenet.

HPV-vaksinen er nødvendig for å utrydde HPV-viruset på sikt. Men den kan ikke bidra til utryddelse alene. Livmorhalsprogrammet startet opp i 1995 og oppfordrer alle kvinner til å sjekke seg for celleforandringer i livmoren det året du fyller 25 og hvert tredje år frem til året du fyller 69. Det bidrar til å oppdage forstadier til kreft tidlig og gjør det i større grad mulig å forebygge og behandle.

Men det avhenger av at man sjekker seg.

Fanges opp

Årsaken til celleforandringer kommer av en vedvarende infeksjon med HPV som kan føre til unormal celleutvikling og dermed alvorlige celleforandring i livmorhalsen. Dersom dette ikke blir behandlet, kan det utvikle seg til kreft.

Når du sjekker deg og det oppdages celleforandringer, vil dette fanges opp. Alle med påviste celleforandringer blir fulgt opp med nye prøver dersom de ikke skal behandles.

Deltakelsen i livmorhalsprogrammet har falt under koronapandemien, det betyr at færre tar celleprøve.

Derfor bør du ta celleprøve

I 2009 ble HPV-vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det virker å være en utbredt tankegang at du ikke trenger å ta celleprøve dersom du er vaksinert.

Det stemmer ikke. Alle mellom 25 og 69 år anbefales å sjekke seg hvert tredje år, nettopp for å avdekke forandringer i livmoren.

Grunnen er at det eksisterer over 100 ulike HPV-virus. Vaksinene beskytter mot 90 prosent som inkluderer de virusvariantene som oftest fører til en kreftdiagnose. Men det utelukker ikke at de andre variantene kan føre til livmorhalskreft selv om sannsynligheten er lavere.

Kan bli utryddet på sikt

I tillegg til jenter i 7. klasse, fikk gutter også tilbud om HPV-vaksine fra skoleåret 2018/19. Statistikken viser at over 90 prosent tar imot tilbudet og vaksinerer seg. Det gir håp om utryddelse av livmorhalskreft.

– Vaksinen gir best beskyttelse før seksuell debut, men kan kun virke mot infeksjoner som kommer frem i tid, og har ingen effekt på det du allerede har hatt, sier Margrethe Greve-Isdahl som er overlege og ansvarlig for barnevaksinasjonsprogrammet i FHI til KK.

De som har fått vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet har et fortrinn. For de som er født før 1997 og ikke fikk vaksinen før seksuell debut, vil det være enda viktigere å sjekke seg da vaksinen virker forebyggende og ikke kan reversere en pågående infeksjon.

– Vi vet at HPV-infeksjoner er veldig vanlig. Før vaksineringen kom i gang, var det 45 prosent av 17-årige jenter som hadde hatt eller hadde HPV-infeksjon. Når du da får vaksinen i voksen alder, har du sannsynligvis allerede vært utsatt for noen HPV-typer. Og da vil vaksinen kun virke mot typene som kommer etter at du er vaksinert.

Derfor anbefales det at du tar celleprøve hvert tredje år. Slik kan potensielle forandringer oppdages tidlig i forløpet og behandles ved behov.

– For de som er vaksinert i voksen alder, vil det derfor være ekstra viktig å følge Livmorhalsprogrammet og ta celleprøvene man skal, for du kan ikke gjøre noe med det du hadde fra før du tok vaksinen, sier hun.

Utryddelse i 2039

Neste år vil det første kullet som fikk vaksinen i vaksinasjonsprogrammet bli inkludert i Livmorhalsprogrammet og oppfordret til å ta celleprøve.

– Vi tror at vi endelig kan se en nedgang i antall celleforandringer og deretter se en nedgang i livmorhalskreft. Men fra du er infisert til du får celleforandringer, går det mange år. Og fra du får celleforandringer og til du eventuelt utvikler kreft, så går det mange år – litt avhengig av type som forårsaker dette. Derfor tar det veldig lang tid før vi ser resultatet av å vaksinere 7.-klassejenter, sier Greve-Isdahl.

Hun legger til:

– Noen kollegaer i FHI har i en forskningsartikkel estimert at vi kan utrydde livmorhalskreft innen 2039.

Det er oppnåelig, og den estimerte tiden til utryddelse av livmorhalskreft har tatt hensyn til at vaksineoppslutningen har økt fra 2009 til i dag. I starten var det rundt 70 prosent. Overlegen forteller at det gjerne tar litt tid før en vaksine blir innarbeidet og får aksept i samfunnet.

I dag som vaksineoppslutningen har økt til over 90 prosent, ser man enda mer positivt på at Norge kan være et av de første landene som utrydder livmorhalskreft. Informasjonsflyt er nøkkelen, slik at alle tar jevnlige celleprøver også når de er vaksinert.

– Dette er veldig, viktig informasjon, legger hun til.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer