Søvnmangel:

Derfor bør du unngå å legge deg sent hver kveld

- Både den psykiske og den fysiske helsen vår blir påvirket av søvnmangel og søvnkvaliteten vår.

SØVNMANGEL: På kveldstid har du endelig ro og tid til å gjøre akkurat det du har lyst til, og da blir du gjerne sittende litt for lenge. Foto: NTB.
SØVNMANGEL: På kveldstid har du endelig ro og tid til å gjøre akkurat det du har lyst til, og da blir du gjerne sittende litt for lenge. Foto: NTB. Vis mer
Publisert

Endelig er kvelden her! Ungene er i seng, dagens jobb, husarbeid og andre forpliktelser er unnagjort og du er klar for litt skikkelig kvalitetstid. Du slenger deg ned i sofaen, skrur på tven og vips var klokka alt for mye...

Dette er nok noe mange kan kjenne seg igjen i. Etter en lang dag er det deilig når kvelden og roen senker seg i huset. Endelig kan du gjøre akkurat det du har lyst til, enten det er en treningsøkt, å lese en bok, se en god film eller noe helt annet.

Du vet at du egentlig burde legge deg, men velger å se «bare én til» episode av serien du følger med på... Plutselig er klokka mye, og det er få timer igjen til vekkerklokka ringer.

Høres det kjent ut?

Resultatet kan bli lite overskudd neste dag, og over tid kan søvnmangel faktisk få mange konsekvenser for helsen din.

EGENTID: Småbarnsforeldre trenger også egentid, og da blir det ofte på kveldstid. Foto: NTB.
EGENTID: Småbarnsforeldre trenger også egentid, og da blir det ofte på kveldstid. Foto: NTB. Vis mer

Påvirker fysisk og psykisk helse

- Både den psykiske og den fysiske helsen vår blir påvirket av søvnmangel og søvnkvaliteten vår. Søvnen er blant annet viktig for hjernen, og det skjer mange viktige prosesser i kroppen mens vi sover.

Det sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse, til KK.no.

Hjernen skiller blant annet ut avfallsstoffer mens kroppen sover.

- Søvnunderskudd kan gjør deg mer utsatt for å utvikle psykiske vansker, som angst og depresjon. Derfor er det veldig viktig å få nok søvn, sier Gundersen.

Hun anbefaler å legge seg og stå opp til faste tider, mosjonere jevnlig og lage gode ritualer knyttet til leggetid.

- I tillegg vet vi at hvis vi ikke sover over flere dager, slutter sentrale hjernefunksjoner å fungere. Vi kan miste virkelighetsoppfatningen og bli psykotiske, forklarer hun.

Dette støttes av Morten Engstrøm, som er forsker ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap på NTNU.

- For lite søvn gjør deg ukonsentrert, irritabel, og mer utsatt for ulykker, smerte, høyt blodtrykk og overvekt, sier han til KK.

PLANLEGGER NESTE DAG: - En del utsetter å gå til sengs fordi de på grunn av en travel hverdag ikke har tid til å tenke gjennom og fordøye dagens inntrykk, samt å tenke på hva de skal gjøre neste dag. Derfor utsetter de leggetiden for å dekke inn dette behovet, forklarer eksperten.
PLANLEGGER NESTE DAG: - En del utsetter å gå til sengs fordi de på grunn av en travel hverdag ikke har tid til å tenke gjennom og fordøye dagens inntrykk, samt å tenke på hva de skal gjøre neste dag. Derfor utsetter de leggetiden for å dekke inn dette behovet, forklarer eksperten. Vis mer

Utsetter sunn atferd

Du vet at du egentlig burde legge deg tidlig, og at du er avhengig av å være opplagt og uthvilt neste dag, men velger likevel å være våken.

- Det er et interessant tema, og handler om prokrastinering, som betyr bevisst og intensjonelt å utsette en atferd, selv om en vet at dette på sikt får negative konsekvenser.

Det sier Ståle Pallesen, som er professor ved Universitetet i Bergen og knyttet til Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus, til KK.

Dette viser studier

Den første artikkelen om temaet «bedtime procrastination» ble publisert i Frontiers in Psychology i 2014. Prokrastinering som fenomen er mest studert i forhold til studier og arbeid, men forskerne som skrev artikkelen i Frontiers in Psychology var opptatt av prokrastinering av helserelatert atferd. I dette tilfelle spesifikt å legge seg når man burde.

- De laget en skala på 9 ledd som målte dette fenomenet, og fant ut at de som skåret høyt på «bedtime procrastination» hadde mindre søvn enn andre og mer dagtidstretthet. De skåret også høyt på generell prokrastinering og lavere på selvkontroll, forklarer Pallesen.

I en senere undersøkelse så andre forskere på hva som skilte de med lav og høy grad av «bedtime procrastination». De som skåret høyt rapporterte om mer angst, depresjon, søvnløshet og de var mer B-mennesker. De brukte også mer tid på fritids- og sosiale aktivitet og brukte mobiltelefonen mer i tiden før leggetid.

- Min kliniske og praktiske erfaring er også at en del utsetter å gå til sengs fordi de på grunn av en travel hverdag ikke har tid til å tenke gjennom og fordøye dagens inntrykk, samt å tenke på hva de skal gjøre neste dag. Derfor utsetter de leggetiden for å dekke inn dette behovet, forklarer Pallesen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer