LYKKE: Lykkeforskningen sier at lykken går i en u-kurve, og at vi har det verst når vi er rundt 40 før det går oppover igjen. FOTO: NTB Scanpix
LYKKE: Lykkeforskningen sier at lykken går i en u-kurve, og at vi har det verst når vi er rundt 40 før det går oppover igjen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Helse og alder:

Derfor er 16- og 70-åringer de mest lykkelige blant oss

En norsk studie tyder på at de eldre stadig får økt livskvalitet.

Vi blir både eldre og flere eldre, og et spørsmål mange er opptatt av er hvordan vi har det når vi blir eldre - får vi da flere år med god helse? Og er både 60 de nye 50 og 80 de nye 70?

I forbindelse med SSBs levekårsundersøkelse 2016 er hjemmeboende over 80 år intervjuet om helse. Berit Otnes, seniorrådgiver i seksjon for helsestatistikk i SSB, har sett på tallene og konkludert med at de over 80 år lever sunt og har god helse.

Blant de som var friske nok til å delta i undersøkelsen rapporterte over halvparten å trene hver uke. Seks av ti mener de har god eller svært god helse, og syv av ti sier at sykdom ikke gir begrensninger i hverdagsaktiviteten.

LES OGSÅ: Vi må ikke forledes til å tro at alle 50-åringer må se slik ut for å føle seg fine eller attraktive

Usikre tall

Vi blir flere eldre, og de eldste lever lenger. Om økt alder betyr flere år med god helse eller ikke er et spørsmål mange er opptatte av.

- Det korte svaret er at vi ikke har sikre tall om endring over tid for de som er 80 år og eldre. Der vi har tall fra helseundersøkelsene, ser det ut til at endringene i levevaner og egenvurdert helse fra 2005 til 2015 er små, forteller Otnes.

Tall fra EUs statistikkontor Eurostat viser at antallet leveår med god helse har økt i Europa mellom 2010 og 2016, fra 62,6 til 64,2 for kvinner, og fra 61,8 til 63,5 år for menn. En liten økning ses også i Norge, men kun hos menn. Hos kvinner ses en liten nedgang.

- I 2016 lå norske kvinner på femte plass i Europa med forventede 67,8 år med god helse, og norske menn lå på andre plass med 72,0 år. Sverige toppet denne listen for begge kjønn, forteller Otnes.

Hun påpeker at tallene er usikre.

SSBs undersøkelser viser også at antallet eldre som bor på sykehjem har hatt en liten nedgang de seneste årene, men endringen er svak.

- Helt sammenliknbare tall har vi bare for perioden 2009-2017. I denne perioden har andelen i langtidsopphold i sykehjem ved utgangen av året blant dem som er 80 år og eldre gått svakt ned, fra noe over 12 prosent i 2009 til så vidt under 11 prosent i 2017, forteller Otnes.

LES OGSÅ: Slik finner du kjærligheten i voksen alder

Sprikende forskning

Det er gjort mange subjektive studier på eldres helse – altså der man måler deltakernes egne opplevelse av helsen. Mye tyder på at eldre anser helsen sin som bedre enn tidligere, forteller Bjørn Heine Strand, Seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for kroniske sykdommer og aldring.

Forskningen er samtidig sprikende, og avhenger i stor grad av hvordan vi måler helse. For eksempel kan man oppleve egen helse som god dersom man har et høyt funksjonsnivå og klarer seg godt i hverdagen, men likevel har sykdommer.

- Det er blant annet en del gjort en del svenske studier, og her har man ikke funnet noe særlig endring i de objektive målene. Da kan man også tenke at det handler om samfunnet tilrettelagt bedre. At man kan ha samme funksjon, men at det er bedre tilrettelagt, påpeker Strand.

LES OGSÅ: Anne Kirstis foreldre og ektemann fikk demens: - Det er en fulltidsjobb å være pårørende

Lavere biologisk alder?

Selv publiserte han og kolleger en studie i fjor der de målte gripestyrke hos eldre.

- Gripestyrke gir objektive mål på styrke og det er funnet at det henger sammen med dødelighet – altså at det kan tenkes på som en aldersmarkør og et objektivt mål på fysisk funksjon, forteller Strand.

Altså kan man bruke måling av gripestyrke for å teste biologisk alder – hvor langt man har kommet i aldringsprosessen. Og at de eldre i dag er «yngre» enn tidligere er nettopp hva Strand og kollegene fant. Dagens 80-åringers gripestyrke kan sammenlignes med gripestyrken hos forrige generasjons 75-åringer. Mer enn 5500 eldre kvinner og menn i aldersgruppene 66 til 72, 73 til 78 og 79 til 84 ble testet og forskerne fant samme bedring hos alle aldersgrupper.

Med andre ord stemmer det kanskje at 60-årene er de nye 50-årene, 70 de nye 60 og 80 de nye 70.

- Dette stemmer jo også med økningen i levealder, der det øker hos begge kjønn, selv om kvinner øker mindre enn menn, sier Strand.

Mens de eldre altså i undersøkelser ofte vurderer sin egen helse som god, og ifølge Strands studie også har et høyere funksjonsnivå enn før, så viser andre undersøkelser at sykdommene inntreffer like tidlig som før, selv om levealderen øker.

- Helse er et veldig bredt begrep og derfor har vi prøvd å bruke et mer spesifikt mål som går på funksjon, og det er kanskje viktigere for folk også, sier Strand.

70-åringene i dag har altså like mye sykdom som før, men funksjonsnivået kan være bedre, slik at man kan ha både en og flere sykdommer, men likevel leve godt, være aktive og sosiale. Strand forteller at en del studier også tyder på at det er en bedring i kognitiv funksjon hos eldre, samt at risikoen for demens går ned, samtidig som demensforekomsten er ventet å øke kraftig når vi blir flere eldre.

YNGRE ENN FØR? En studie på gripestyrke hos eldre viser at 80-åringene har gripestyrken forrige generasjons 75-åringer, men forskningen på eldre og helse er sprikende. FOTO: NTB Scanpix
YNGRE ENN FØR? En studie på gripestyrke hos eldre viser at 80-åringene har gripestyrken forrige generasjons 75-åringer, men forskningen på eldre og helse er sprikende. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vi føler oss yngre enn vi er

Alder er som kjent bare et tall og KK.no har også tidligere skrevet om en norsk studie der forskere ved OsloMet fant at rundt tre av fire føler seg yngre enn de er. Følelsen av kontroll og mestring, samt god fysisk og psykisk helse var assosiert med en mer ungdommelig subjektiv alder.

- En høy følelse av mestring er assosiert med positive helseoppfatninger, mindre depressive symptomer, og kan bidra til positiv egenevaluering, har Astrid Bergland, leder av forskningsgruppen Aldring, helse og velferd og professor ved OsloMet fortalt KK.no.

Det kan med andre ord være et positivt tegn hvis du ikke helt kjenner deg igjen i din kronologiske alder. Det er sannsynligvis også et tegn på at du kommer til å takle det å bli eldre godt.

SSBs undersøkelse viser også at 80-åringene oppgir å være like tilfreds med livet som gjennomsnittsbefolkningen, skriver de på sine nettsider.

Britiske forskere har for øvrig også funnet at det er 16-åringene og 70-åringene som er de lykkeligste av oss, skriver The Times, og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes har fortalt KK.no at alder ser ut til å ha liten effekt på hvor bra vi har det.

- Det er selvsagt individuelle forskjeller, men alder ser ikke ut til ha noen stor effekt. Det har vært fokus på at vi har vært minst fornøyde når er i 40-årene og at lykken har en slags u-kurve.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: