VEKTNEDGANG: Omkring 80 prosent går opp i vekt etter en slankekur, ifølge Catia Martins ved NTNU. FOTO: NTB Scanpix
VEKTNEDGANG: Omkring 80 prosent går opp i vekt etter en slankekur, ifølge Catia Martins ved NTNU. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vektnedgang:

Derfor er det så vanskelig å holde vekten

- Det handler om psykologi og motivasjon og det handler om at det er fysiologisk vanskelig, sier forsker.

Å gå ned i vekt er én ting – det er å holde den som er vanskeligst, og faktisk vil de aller fleste gå opp igjen i vekt etter en slankekur. Det er nok også svært gode grunner til at vekten sjeldent holder seg nede, for etter en slankekur blir du hardt motarbeidet av din egen kropp.

Vi mennesker er vanedyr, og en varig endring av livsstilen er vanskelig. I tillegg til det så vil rett og slett ikke kroppen din at du skal ned i vekt.

- Det å gå ned i vekt er noe kroppen oppfatter som en fare. Den vil gjøre deg sulten slik at den får kroppen opp i vekt igjen, sier Jøran Hjelmæseth, som er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Dette skjer ved at det produseres sulthormoner som sender signaler til hjernen om at det er manko på mat og at du må spise.

LES OGSÅ: Ikke slank deg som overvektig og frisk

Sulthormonet synker ikke igjen

Catia Martins er førsteamanuensis på Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Hun har sammen med norske og danske kolleger nylig publisert en studie der de konkluderer med at økningen av sulthormonet ghrelin ikke bare øker når vi er på «slanker’n», men at nivået forblir høyt. De 34 deltakerne hadde en gjennomsnittlig BMI på rundt 42. De gikk gjennom en livsstilsendring med trening og kalorirestriksjon, samt kognitiv terapi, og gikk ned i vekt. I løpet av de to årene forskerne fulgte dem var det en økning i ghrelinnivået og sultfølelsen hos deltakerne.

ØKER SULTEN: Vektnedgang kan øke sultfølelsen. FOTO: NTB Scanpix
ØKER SULTEN: Vektnedgang kan øke sultfølelsen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Det betyr at pasienter med fedme som går ned i vekt må lære å leve med en økt sultfølelse, sier Martins.

Ifølge henne går ommlag 80 prosent opp igjen i vekt i løpet av et år, etter å ha redusert kroppsvekten sin med 10 prosent. Hun forteller at måten du går ned i vekt på ikke vil ha mye å si for ghrelinnivået, med unntak av for dem som går på en ketogen diett, altså med svært få karbohydrater. Heller ikke ved en slankeoperasjon vil nivået av ghrelin øke. Martins påpeker imidlertid at dette ikke betyr at lavkarbodietter gir bedre resultater i det lange løp.

- Om vi bare snakker om sulten så gjør det det, men det er manga faktorer som spiller inn, sier hun.

LES OGSÅ: 3 tegn på at du veier for mye

Setter kroppen på sparebluss

For selv om dette er med på å forklare hvorfor det er så vanskelig å holde vekten nede, er det mye mer som spiller inn.

- Ved vektreduksjon så trenger du mindre kalorier fordi du er lettere, og i tillegg så går kroppen på sparebluss, forteller Hjelmesæth.

- Noen kaller det kaloriallergi.

Altså må du spise mindre etter en slankekur, om du skal unngå vektøkning, både fordi en kropp med lavere vekt har behov for mindre energi, og fordi kroppen kjemper imot det å skulle gi fra seg den energien den får. Det betyr at av to mennesker med samme kroppssammensetning og vekt, vil den av dem som tidligere har vært overvektig ha større sannsynlighet for å legge på seg med akkurat det samme kostholdet.

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn og ungdom om overvekt

MOTARBEIDES: Trening og sunn kost kan få deg ned i vekt, men mange synes det er vanskelig å forbli der. Det er det mange grunner til. FOTO: NTB Scanpix
MOTARBEIDES: Trening og sunn kost kan få deg ned i vekt, men mange synes det er vanskelig å forbli der. Det er det mange grunner til. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Blir motarbeidet

Martins påpeker at fedmeproblematikk er komplekst. Når du slanker deg jobber du på mange måter imot kroppen. Den vil ikke gå ned i vekt, og derfor er det mange mekanismer som settes i gang for å gjøre det vanskelig for deg. Du blir sulten, men du trenger færre kalorier. De kaloriene du får i deg vil kroppen helst ikke bruke opp.

Ifølge Martins kan denne effekten kunne bety flere hundre kalorier daglig.

- Studier har vist at ved 10 og 20 prosent vektreduksjon, så trenger du mellom 250 og 300 mindre kalorier per dag. I tillegg er det større interindividuelle forskjeller.

Noen vil redusere kaloribehovet sitt med 600 kalorier etter en slankekur.

LES OGSÅ: Kan du trene deg ned i vekt?

Mener fedme bør følges opp som kronisk sykdom

Vektnedgangen er ofte en kortvarig prosess, men det vanskelige er altså at mange av disse mekanismene vedvarer.

- De som går ned i vekt i løpet av tre til fire måneder må holde vekten og livsstilen i flere år. Det er det som er vanskelig, påpeker Martins.

Dette betyr selvsagt ikke at varig vektnedgang er umulig, men Martins er opptatt av at fedme bør betraktes som en kronisk sykdom. Selv om vekten er redusert er du ikke kvitt problematikken.

- Det handler om psykologi og motivasjon og det handler om at det er fysiologisk vanskelig.

LES OGSÅ: Spiser du sunt men går ikke ned i vekt?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: