Det er individuelt hvordan alkohol påvirker oss. Hvor beruset vi blir kan avhenge av kjønn, vekt, gener og sinnsstemning. Derfor er det gjerne store forskjeller på hvor mye vi både klarer (og ønsker) å drikke - noen gir seg alltid etter to glass vin, mens andre kan drikke veldig store mengder.
Noen opplever at det er vanskelig, kanskje til og med umulig, å slutte å drikke når de først har begynt - de kan oppleve en såkalt «tenningsreaksjon». Dette kan både gjelde personer som drikker alkohol ofte, og personer som sjelden drikker.
I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i personer som ikke er alkoholavhengige, men som sliter med å slutte å drikke når de først har begynt. Hvorfor er det så store forskjeller på hvordan vi opplever alkoholrusen? Hvorfor er det enkelt for noen å holde seg til et par glass, mens andre får følelsen av at de «må» ha mer? Og i hvor stor grad bør vi være oppmerksom på vår egen drikking, dersom vi opplever det som vanskelig å kontrollere inntaket?
- Alkohol var det eneste jeg tenkte på
- For noen er driften sterkere
- Vi er en blanding av drifter og kontroll. Driftene kommer nedenfra, inne i oss, som en vulkan - og så har vi kontroll som prøver å legge lokk på driftene våre.
Det sier Jørgen G. Bramness, som er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, til KK.
Og når det gjelder alkohol, har vi ulik grad av drift og kontroll, forklarer han:
- For noen er driften sterkere, og de må bruke mer kontroll. Andre har ikke like mye drift og må ikke sette inn like mye kontroll. De vil uten å tenke over det stoppe ved to glass.
Disse ulikhetene handler til dels om at vi drikker av ulike årsaker, forklarer Bramness.
- Én grunn til at vi drikker, er at det er hyggelig og sosialt. Men tenker vi på indre drifter med å drikke, er det to hovedårsaker til gjør seg gjeldende: Alkohol er effektivt til å dempe angst og indre uro. Og så er det noen som drikker for rusen - de opplever rusen som svært behagelig, og tiltrekkes av den, forklarer han.
Og det er først og fremst den stigende rusen som føles godt. Synkende rus kan være ganske lite hyggelig - da kan man få trang til å drikke mer og mer, for å øke rusopplevelsen:
- De som drikker fordi det oppleves som lettere, at det demper angsten, og de som drikker for rusens gleder - vil oppleve nedadgående rus som verre, sier Bramness.
Han fortsetter:
- Og de som drikker for rusens del, som får et «kick» av å innta alkohol, de har nok en større risiko for en tenningsreaksjon, eller å ikke klare å begrense seg.
- Jeg har sett bestemødre med sprit i BH-en
Stor arvelighetskomponent
Bramness forklarer at hvordan vi reagerer på alkohol, er ganske stabilt. Dersom du opplever at det er vanskelig begrense deg når du drikker, er det sannsynlig at det er slik du reagerer på alkohol, og det er ikke sikkert det er noe du kan lære av deg.
Og gener spiller en rolle:
- Gener er en del av det. Det er en stor arvelighetskomponent.
Det kan være vanskelig for en som får et sterkt «kick» av å drikke alkohol å bekjempe det ved å øve på kontrollert drikking, forklarer Bramness. Dersom du opplever dette som et problem, råder han deg til å være oppmerksom på denne «tenningsreaksjonen», og bruke den delen av hjernen som handler om kontroll enda mer aktivt.
Men er mangel på kontroll et tegn på at man kan ha et alkoholproblem? Bramness forklarer at det er mange aspekter ved alkoholproblemer. Ikke alle som har et alkoholproblem opplever en tenningsreaksjon - men det å oppleve at man ikke har kontroll på alkoholinntaket, kan være et kriterie for alkoholproblemer.
- Grad av mangel på kontroll er noe av det vi legger til grunn for om noen har problem med alkohol eller ikke. Blant kriteriene for å ha alkoholproblemer, ligger dette kontrollaspektet ganske sentralt.
Et alkoholproblem er derimot ikke ensbetydende med at man er alkoholavhengig.
- Alkoholproblem er et større begrep enn avhengighet. Et av kriteriene går direkte på det om man klarer å holde seg til det man tenkte, eller om man drikker mer. Men det alene er ikke et kriterie for å bli avhengig, sier Bramness, og fortsetter:
- Har du en sånn opplevelse av at alkohol gir deg tenning, er det tegn på at du er utsatt for en avhengighetssituasjon, og at du kanskje bør holde deg unna.
- Så de som sliter med å begrense alkoholinntaket bør være ekstra obs på drikkingen sin?
- Alle må være litt obs. Det er ikke vanskelig å få et stort alkoholproblem ved å drikke for å glemme angst, for eksempel. I sosiale sammenhenger gis det ofte en velkomstdrink, og det er jo fordi vi alle har litt sosial angst - eller er selvbevisste når vi møter andre. Drinken letter på, og talen går lettere. Det er jo et tegn på at vi deler det der - sjenertheten som blir litt borte. Vi kjenner alle til den løsningen som kommer når vi drikker litt alkohol.
Dersom du drikker for å dempe indre uro, kan det være greit å huske at når rusen er nedadgående, vil angsten øke igjen. Bramness henviser til Bjørnstjerne Bjørnson, som sa: «Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg.»
- Demper du angstsymptomer med alkohol, forverres det. Dempingen du fikk må du betale tilbake med ekstra renter.
Slik påvirker promillen deg - steg for steg
- Vi er opptatt av å ha kontroll
Bramness trekker frem et annet aspekt ved mangel på kontroll over alkoholinntaket. Han påpeker at i vår kultur er vi opptatte av at folk skal ha kontroll på det de driver med.
- Vi skal ikke hive innpå med mat, vi skal ha kontroll på det vi sier og ikke sier, og vi ser litt ned på dem som ikke har kontroll over det de gjør. Vi legger merke til de som drikker mer og mer.
Han fortsetter:
- Ser man noen som «tar helt av», er en reaksjon å bli litt bekymra. Og det er kanskje ikke en unødvendig bekymring. Det er lettere for folk som har en sånn tenning å havne i problemer, og de må mer aktivt tenke over hvordan de forholder seg til alkohol.
Synes du det er vanskelig å begrense alkoholinntaket?
Vi hører også med Randi Hagen Eriksrud, som er generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til.
- Bør personer som sliter med å begrense seg, være ekstra bevisste på alkoholinntak og drikkemønster?
- Absolutt. Alkohol er avhengighetsskapende, og utfordringer med alkohol oppstår ikke over natten, men utvikler seg over tid. Man drikker stadig oftere og mer, og tåler stadig mer. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til hvor mye man drikker og hvordan drikkevanene utvikler seg, svarer Eriksrud.
Dersom du er bekymret for at du er i ferd med å utvikle alkoholproblemer, bør du prøve en periode helt uten alkohol, råder hun.
- Hvis du ikke får til det, bør du ta kontakt med fastlegen din og få hjelp til å gjenopprette kontroll over alkoholvanene dine.
4 råd fra Av-og-til
Eriksrud har følgende råd til personer som synes det kan være vanskelig å begrense alkoholinntaket når de drikker:
- Det viktigste er å bestemme seg på forhånd, før man begynner å drikke. Skal jeg drikke i kveld? Hvor mange glass skal jeg drikke? Vi endrer ofte grensene når vi begynner å drikke, så det er viktig å ha en plan i forkant.
- Det kan også være lurt å dele planen med andre, og si det høyt. For eksempel: Jeg skal tidlig opp i morgen, så i kveld holder det med to glass for meg. Da blir det vanskeligere å bryte med planen.
- Underveis på kvelden er det lurt å drikke et glass vann eller noen annet alkoholfritt mellom glassene med alkohol. Det tar tid før alkoholen virker og du vil da ha bedre kontroll over hvor påvirket du er.
- Hvis du ofte har det sånn at du synes det er vanskelig å stoppe i tide, kan det være lurt å alliere seg med en god venn, ha en ordentlig samtale om det og be vedkommende hjelpe deg til å begrense alkoholinntaket.
Av-og-til lanserte i fjor et verktøy for å sjekke egne alkoholvaner, som er mye brukt, spesielt blant unge voksne. Se www.drikkestatus.no
