KOMME FOR SENT: Det finnes mange teorier rundt hvorfor vi er sene. FOTO: NTB Scanpix
KOMME FOR SENT: Det finnes mange teorier rundt hvorfor vi er sene. FOTO: NTB Scanpix
Komme for sent:

Derfor er du sen hver morgen

Noen er alltid for sene, men det kan gjøres noe med.

Har du en venninne som bare aldri dukker opp når hun skal? Som alltid kommer inn døra et godt kvarter etter at du har etterlyst henne? Eller en kollega som oppholder alle på avdelingen fordi morgenmøtet må vente? Eller kanskje er det deg alle venter på?

Noen kommer så å si alltid for sent, og det er mange teorier rundt hva som kan være grunnen til det.

Cecilie Thunem-Saanum holder kurs og foredrag om nettopp tid og tidsbruk, og skrevet boken «tid til alt».

Hun forteller blant annet om den amerikanske forskeren Jeff Conte, som har knyttet kronisk forsentkomming til personlighetstyper. Mens personlighetstype A er flink med tiden og kommer tidsnok, er personlighetstype B mer avslappet og også heller dårlig på å beregne tid.

Han skal også ha funnet at når mennesker med personlighetstype B beregner ett minutt, uten å se på en klokke, har det i realiteten gått over 70 sekunder. A-personenes minutt varer derimot i 58 sekunder, skriver også Forskning.no.

LES OGSÅ: Slik blir du en tidsgudinne

Beregner tiden feil

- Dette er et tema mange lurer på, og det vi ser er at vi er tidsoptimister. Vi tror ting tar kortere tid enn det det tar, forteller Thunem-Saanum.

Mens noen er ganske gode på å beregne tid er altså en god del av oss heller dårlige på det, og de største feilberegnerne vil altså sannsynligvis ha en tendens til å komme for sent.

Det sies også at multitaskere har lettere for å feilberegne tiden sin, men Thunem-Sanum påpeker at hun kjenner mange presise multitaskere. Det er heller når multitaskeren er en tidsoptimist at det er fare på ferde.

LES OGSÅ: Har du aldri tid eller energi til å trene

Klokka som sitter i hjernen

Janne Grønli er somnolog og forskningsgruppeleder ved Bergen Stress and Sleep Group, Universitetet i Bergen. Om du er et b-menneske vet du nok hva det vil si å komme for sent om morgenen, og det at du føler større trang til å flittig bruke slumreknappen enn andre kan faktisk være en biologisk grunn til.

- Når vi snakker om den biologiske klokken så snakker vi om et indre urverk som vi alle er født med, forklarer hun.

- Hovedklokka vår - den sitter i hjernen.

Denne indre klokken sender beskjeder rundt i resten av kroppen og holder alle cellene oppdatert på tiden. Den hjelper oss opp om morgenen og i seng om kvelden. Det er også slik at denne klokken ikke er helt lik hos alle.

- Egentlig så fungerer denne klokken slik at den er akkurat litt lenger enn jordas rotasjon rundt sola. Men ikke alle tikker likt. Noen har en indre døgnrytme på 24,2 timer og noen har en indre døgnrytme som nærmer seg 25-26 timer.

LES OGSÅ: B-mennesker kan få bedre helse

Din indre klokke kan gjøre deg sen om morgenen

De med sistnevnte, b-menneskene, har for eksempel gjerne vanskeligere for å komme seg i seng om kvelden og opp tidlig om morgenen, fordi deres biologiske døgn ikke matcher det døgnet jorda følger. Fordi klokken er lenger enn 24 timer, må den altså resettes hver morgen, noe den gjør ved hjelp av lyset, som forteller klokken vår at det er morgen.

Denne klokken kan altså ta litt av skylden om du har vanskelig for å stå opp og komme deg på jobb i tide. Kommer du for sent til lunsj, for sent til henting i barnehagen og for sent på venninnekvelden, mener Grønli imidlertid årsaken må finnes et annet sted.

Som regel klarer kroppen din å omstille seg hver morgen, slik at urverket restartes.

- Det å være for sen til avtaler på ettermiddagen er sjeldent relatert til en langsom biologisk klokke.

Ofte ligger det andre ting bak, sier Grønli. Det er imidlertid også slik at noen få har en indre klokke på opptil 50 timer. Det er dog svært sjeldent. Om klokken ikke fungerer godt nok kan det også være slik at den overstyres av andre rytmer i kroppen.

- Har du et velfungerende indre urverk så klarer du å opprettholde 24-timersrytmen, selv om den varierer litt. Siden lys påvirker vår indre klokke, bør du unngå for mye sterkt lys om kvelden, men sørge for mye lys om morgenen, sier hun.

LES OGSÅ: Ja, kvinner trenger mer søvn enn menn

B-MENNESKE? Den biologiske klokken vår kan gjøre det vanskelig å komme seg opp om morgenen. FOTO: NTB Scanpix
B-MENNESKE? Den biologiske klokken vår kan gjøre det vanskelig å komme seg opp om morgenen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kan jobbes med

Multitasking, indre klokker eller optimisme, ifølge Cecilie Thunem-Saanum skal det uansett kunne være mulig å gjøre noe med forsentkommingen.

- For eksempel er det en del som bruker avbrytelser som unnskyldning, og avbrytelser mener jeg er forsentkommernes største hvilepute. Vi lar oss jo avbryte, påpeker hun.

Er du på vei i et møte, og telefonen ringer, så er det strengt tatt sjelden at du ta den med en gang. Dessuten bør vi erfaringsmessig ha regnet med avbrytelsene i utgangspunktet.

- Når du skal beregne tiden noe tar så bør du alltid ha en tidsbuffer, sier Thunem-Saanum som selv ikke klarer seg uten.

Når du beregner tiden det tar å gå hjemmefra og til jobb til 10 minutter, er det gjerne det det vil ta deg å gå til jobb om alle lyskryss viser grønn mann, om du ikke kommer på at du burde kjøpt en kaffe på veien, og at du ikke møter noen kolleger i døra. I praksis tar altså turen mye lenger tid.

Et annet tips er å alltid blokkere kalenderen på jobb lenger enn du egentlig regner med at du må for å rekke neste avtale. Om du har en lunsjavtale fra 11 til halv 12 så sier du til kollegene dine at du er opptatt til kvart på 12.

- Det med å komme for sent handler veldig om bevissthet, påpeker Thunem-Saanum.

LES OGSÅ: Derfor er det ekstra slitsomt for tenåringer å stå opp om morgenen

Slik kommer du tidsnok til fremtidige avtaler:

  • Ha en tidsbuffer. Sett av ekstra tid hver gang du skal noe.

  • I jobbsammenheng; blokker kalenderen litt lenger enn du regner med du må. Sett opp ett kvarter i enden av hver avtale.

  • Håndter avbrytelsene dine. Det er lov å si at du er på vei i et møte og ikke har tid til å snakke.

  • Spør deg om hvordan dette virker på andre. Synes de egentlig det er greit at du stadig kommer for sent?

(Kilde: Cecilie Thunem-Saanum)

Sliter du med å komme deg opp i tide er den gode nyheten at det kan gjøres noe med det også. Den indre klokken vår påvirkes av lyset og Grønlis råd er å sørge for å få nok dagslys tidlig på dagen. Andre råd for en god søvnrytme er blant annet å legge seg og stå opp til samme tid hver dag, og å heller ikke legge seg for tidlig.

LES OGSÅ: Småbarnsforeldre trenger også egentid

Til forsiden