De siste årene er det mange som har fått øynene opp for fermentering. Kombucha-teen har fått sin egen lille fanskare blant mat- og helseentusiaster og mange har også lagt sin elsk på kimchi og fermenterte soyabønner, som også stammer fra det asiatiske kjøkkenet.

Fermentering har dog lange tradisjoner også i Norge. Surdeigsbrød, yoghurt, rakfisk og surmelk er eksempler på fermentert mat vi har spist her hjemme i årevis.

- Fermentering er et annet ord for gjæring eller syrning. Når man fermenterer melk så tilsettes ulike typer bakterier som formerer seg og bryter ned laktose og noe av proteinet, forteller Mari Eskerud.

Hun er klinisk ernæringsfysiolog og har skrevet boken «Sunn og frisk med sensitiv mage».

Med entusiasmen for fermentering har også hjemmelaget kefir blitt en liten hit. På samme måte som scobys til kambucha-te byttes og selges på nett deler fermenteringsentusiaster også gladelig på kefirkorn som brukes som startere når man lager kefir. Det synes ernæringsrådgiver i Melk.no, Terese Glemminge Arnesen er positivt.

- Fermentering av matvarer er spennende og gir rom for å eksperimentere med nye smaker og bruksområder av vanlige matvarer, sier hun.