LVSSTILEN ER VIKTIG FOR HJERNEN: Livsstilen vår har mye å si for bevaring av kognitiv funksjon, forteller demensforsker Per Selnes, som er overlege ved Ahus og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. FOTO: NTB Scanpix
LVSSTILEN ER VIKTIG FOR HJERNEN: Livsstilen vår har mye å si for bevaring av kognitiv funksjon, forteller demensforsker Per Selnes, som er overlege ved Ahus og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Demens:

Derfor er livsstilen vår viktig for hjernen

Livsstilen vår kan være med på å bevare kognitiv funksjon, og også redusere risikoen for demens.

Selv om andelen eldre med demens mulig går ned, øker forekomsten betydelig som følge av at vi får en stadig eldre befolkning. Den største risikofaktoren for demens er alder, men det er også en del vi kan gjøre for å redusere andre risikofaktorer.

Livsstilen vår har mye å si for bevaring av kognitiv funksjon, forteller demensforsker Per Selnes, som er overlege ved Ahus og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO.

- Livsstil har stor betydning. Man snakker om kognitiv reserve som er et uttrykk for motstandsdyktighet mot effektene av demensgivende sykdommer. Dersom man har en livsstil der man gir seg selv utfordringer, prøver nye ting og er sosial bygger man opp en motstandsdyktighet i hjernen slik at man kan tåle mye større forandringer før det gir seg alvorlig uttrykk i kognisjon og evne til å klare seg selv, forteller han.

- Samtidig er det klar sammenheng mellom karsykdom og demensgivende sykdommer. En livsstil der man følger rådene med tanke på hjerte- og hjertehelse, kosthold, mosjon, vil også beskytte mot demensgivende sykdommer.

LES OGSÅ: Glemsk? Dette kan være grunnen

Fisk, grønnsaker og mindre kjøtt

Mat som er bra for hjertet er bra for hjernen, påpeker Geir Selbæk, som er psykiater og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse.

Middelhavskostholdet er blant annet testet i en rekke studier og man mener grønnsaker, fisk, belgfrukter og det å spise mindre kjøtt kan være gunstig. Det er imidlertid lettere å måle effekten kosthold og livsstil kan ha på kognitiv funksjon enn det er å måle effekten på demens, samtidig som man gjerne kan regne med at det er en sammenheng mellom risikofaktorer for tap av kognitiv funksjon og risikofaktorer for demens.

- Det er mye som tyder på at det er en sammenheng, men kunnskapen vi har er sterkere når det gjelder kognitiv funksjon enn demens, sier Selbæk.

LES OGSÅ: - Trening har en kjempeeffekt på hjernen

Forskere: - Appelsinjuice kan være gunstig

Amerikanske forskere har nylig funnet at særlig grønne grønnsaker og appelsinjuice skal kunne redusere risikoen for kognitiv svikt. I studien, som er publisert i tidsskriftet Neurology, ble 27 842 menn fulgt i 20 år. Deltakerne rapporterte om matvaner hvert fjerde år og hos de som spiste mye grønt rapporterte 6,6 prosent om kognitiv svikt ved slutt på studien, da gjennomsnittsalderen var 73 år. Blant gruppen som spiste minst grønt rapporterte 7,9 prosent om det samme.

- Dette virker som en solid studie, men den viser jo ingen sikker årsakssammenheng, den viser en sammenheng, påpeker Selnes.

Akkurat hva som ligger bak resultatene er dermed ikke sikkert. Kanskje er det andre forskjeller på de som spiser mye grønt og de som spiser lite, som også spiller inn, men samtidig kan studien være med på å bekrefte tidligere funn der kostholdet er sett å kunne være en viktig faktor.

- Generelt må man jo si om slike studier at det som regel er de sunneste, mest aktive og høyest utdannende som følger kostholdsrådene og dermed spiser mest frukt og grønt, påpeker Selnes.

- Et kosthold med mye grønnsaker er klart gunstig i forhold til karsykdommer, og dermed også for demens. Kanskje er det også en direkte effekt på demensgivende sykdommer. Det er all grunn til å råde befolkningen til å spise grønnsaker for å hindre hukommelsesvansker, sier han.

Forskerne fant ikke like høy effekt ved inntak av frukt som ved inntak av grønnsaker, men blant de som drakk mye appelsinjuice rapporterte 6.9 prosent om kognitiv svikt, mens dette gjalt 8,4 prosent blant de som drakk minst.

- Når det gjelder appelsinjuice må man ikke glemme at den inneholder mye sukker og energi. Det er alltid bedre å spise en appelsin enn å drikke juicen. Men moderat inntak av appelsinjuice må kunne anbefales, sier Selnes.

LES OGSÅ: Marita og Birte var kun 18 og 20 år gamle da mamma fikk alzheimer - Det er trist å se at vi mister henne mer og mer for hver dag

Stemmer med tidligere undersøkelser

Også Selbæk har sett på studien. Han påpeker at forskerne har målt effekten på kognitiv funksjon, og ikke på risikoen for demens.

- Vi snakker om to nivåer, og når vi snakker om kognitiv funksjon så vet vi at det er en ganske klar sammenheng med livsstil. Når vi snakker om demens så er det litt vanskeligere å måle, men det er mye som tyder på at det er ting i kostholdet og enkelte matvarer som kan ha betydning.

Den amerikanske studien samsvarer altså med tidligere studier som har vist at grønnsaker er godt for hjernen.

- Funnet angående sterk effekt av grønnsaker og en noe svakere effekt av frukt stemmer med tidligere undersøkelser. Det som er relativt nytt er at man også finner en nokså sterk effekt av juice, særlig appelsinjuice, sier han.

Han påpeker imidlertid at studien er basert på subjektive mål – altså på hvordan deltakerne selv opplever sin kognitive funksjon.

- Styrken ved studien er at det er svært lang oppfølgingstid og at ernæring er nøye kartlagt flere ganger. I og med at demenssykdommer, og særlig Alzheimers sykdom, trolig begynner i hjernen mange år før symptomene blir synlige, er dette viktig.

image: Derfor er livsstilen vår viktig for hjernen

Flere modifiserbare risikofaktorer

At kosthold kan ha betydning for den kognitive helsen er altså ikke noe nytt og det er også flere kjente modifiserbare faktorer som kan påvirke demensrisikoen. Overvekt, røyking, høyt blodtrykk og sosial isolasjon er blant dem. Også diabetes, dårlig hørsel og depresjoner kan øke risikoen, og mulig vil god behandling av andre sykdommer og plager derfor kunne være med på å redusere risikoen for kognitiv svikt og demens.

- Det er mange ting i livsstilen som det er godt etablert at kan spille inn, som fysisk, mental og sosial aktivitet. Man har også sett på depresjon og at om har hatt flere depresjoner så øker risikoen for demens, forteller Selbæk.

At nedsatt hørsel kan være en risikofaktor for demens er relativt nytt, og akkurat hva som er grunnen er ikke helt klart. En årsak kan være at hørselstap øker risikoen for sosial isolasjon og ensomhet. En annen kan være at hjernen får inn færre impulser når hørselen er dårlig og dermed ikke får like mye trening, og en tredje kan være at tap av hørsel gjør at du må bruke så mye ressurser i noen deler av hjernen at det går ut over andre områder.

Flere ting kan påvirke risikoen for tap av kognitiv funksjon og trolig også for demens. Selv om det er noen risikofaktorer vi kan være med på å påvirke selv er midlertid den største risikofaktoren for demens alder og man mener også at det finnes genetiske komponenter som gjør noen mennesker ekstra sårbare.

LES OGSÅ: Tegnene på tidlig alzheimer

LES OGSÅ: Rebecca (27) husker hvordan det var å være baby

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: