VIKTIG MED BEHANDLING: Høyt stoffskifte kan gi atrieflimmer, som gir økt risiko for hjerneslag. Derfor er det viktig å oppsøke lege dersom du tror at du er rammet.  Foto: Shutterstock / Kaspars Grinvalds
VIKTIG MED BEHANDLING: Høyt stoffskifte kan gi atrieflimmer, som gir økt risiko for hjerneslag. Derfor er det viktig å oppsøke lege dersom du tror at du er rammet. Foto: Shutterstock / Kaspars GrinvaldsVis mer

Hørsel

Derfor er noen ekstra følsomme for lyder

Rundt 300.000 nordmenn er lydoverfølsomme.

Lydoverfølsomhet - hyperacusis gjør at selv den minste, uskyldige hverdagslyd kan oppleves som brutal og vond. Dette skyldes at nervene er i høy beredskap, og nivået på lydene derfor oppleves som unormalt høyt.

- Lydoverfølsomhet er en fysisk eller følelsesmessig reaksjon på lyd. Noen reagerer kun fysisk, med smerter i ørene, mens andre reagerer med sinne, angst eller bekymring, sier Guri Engernes Nielsen, universitetslektor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, med audiopedagogikk og lydoverfølsomhet som spesialfelt. 

Omtrent 750.000 nordmenn plages av tinnitus, og forskning viser at rundt 40 prosent av tinnitusrammede er overfølsomme for lyd. Det vil si at rundt 300.000 nordmenn sliter med lydoverfølsomhet. Årsaken til tilstanden kan være at man har blitt utsatt for sterk lyd og har fått støyskader, men det kan også oppstå på grunn av psykiske problemer, livskriser eller på grunn av langvarig tinnitus (her finner du gode tips for å unngå tinnitus!).

LES OGSÅ: Anne-Lise fikk hjelp mot tinnitus

- Personer som har opplevd noe traumatisk kan reagere sterkt på små lyder. Angst eller depresjon kan også være en årsak til lydoverfølsomhet, sier hun.

Symptomer

Generelle symptomer på lydoverfølsomhet er smerter i ørene, kraftig følelsesmessig reaksjon på lyder, vondt i hodet, kvalme, slitenhet, lav terskel for støy og stort hvilebehov.

- Symptomene er diffuse og blandes derfor ofte med andre plager. Mange går med plagene i lang tid uten å vite hva det skyldes. Det er også noen som feildiagnostiseres med andre lidelser, sier Engernes Nielsen.

Lydoverfølsomme som bor i en leilighet hvor det er lytt, kan for eksempel reagere sterkt på naboens fottrinn eller tv-lyd. 

Bruk av ørepropper er noe vi ser hyppig blant denne gruppen. De holdes våkne eller våkner lett, sier hun.

Noen reagerer fysisk på lyden av bestikk, kopper, biltrafikk eller dører som slår, mens andre reagerer på generell støy fra kafeer eller barn som leker. 

- De som får følelsesmessige reaksjoner, kan reagere med irritasjon eller sinne over smålyder som pusting og smatting, sier Engernes Nielsen.

LES OGSÅ: Ha alltid med deg ørepropper

Når lyd gjør vondt

De fleste som er overfølsomme for lyder er normalthørende, men tilstanden forekommer også blant hørselshemmede.

- Kraftige stemmer eller lyder på 80-90 dB vil kunne oppfattes som ubehagelig sterke. Et normalt øre vil kunne tåle lyder på over 100 dB før det oppfattes ubehagelig, sier Einar Laukli, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø.

Stein Thomassen har fordypet seg i emnet, og har skrevet bøkene «Selvhjelp ved tinnitus» og «Nedsatt toleranse for lyder». Han forteller at mange prøver å unngå de vonde lydene.

- Trangen til å komme seg vekk fra lyden kan være panikkartet hos mange. Konsekvensen blir som oftest at man trekker seg vekk fra miljøer hvor det finnes lyder som fremkaller ubehaget, eller hvor man mistenker at de kan dukke opp. Dermed blir mange isolert i mindre eller større grad, noe som kan føre til depresjon og angst, sier han.

LES OGSÅ: 1 av 6 unge kan være hørselshemmet

Thomassen sier at visse grupper mennesker har lettere for å bli lydoverfølsomme:

  • Personer med tinnitus.
  • De med generell angst-historikk.
  • Personer som er overdrevent bekymret for å få hørselskade.
  • Tunghørte.
  • De som utsettes for betydelig stress over tid.
  • Personer som har vært utsatt for traumatiske opplevelser.
     

- I disse flått-tider kan det også være verd å vite at borreliose ofte kan gi seg utslag i lydoverfølsomhet, sier han.

LES OGSÅ: Så lett kan du skade hørselen din

ØREPROPPER: Mange lydoverfølsomme bruker ørepropper for å dempe de ubehagelige lydene. Foto: Shutterstock / Michal Ludwiczak
ØREPROPPER: Mange lydoverfølsomme bruker ørepropper for å dempe de ubehagelige lydene. Foto: Shutterstock / Michal Ludwiczak Vis mer

Gode råd

Det finnes flere løsninger for dem som sliter med vonde lyder.

- Noen bør få behandling hos manuellterapeut, osteopat eller lignende ved spent muskulatur i kjeven eller nakken. Pasienter som reagerer sterkere følelsesmessig må få hjelp med å lære seg generelle avspenningsteknikker, og kognitive teknikker, sier Engernes Nielsen.

For de pasientene som bruker ørepropper og øreklokker mange timer hver dag, blir det viktig å trappe ned på bruken.

- Det er viktig å trene seg opp gradvis og forsiktig ved å høre lydene man reagerer på, sier hun.

LES OGSÅ: Ørepluggene kan bli en bakteriebombe

Her er noen gode råd:

1. For å redusere ubehaget kan det være en fordel å få en oversikt over problemet. Hvilke situasjoner eller lyder er slitsomme og smertefulle?

2. Utsett øret for lydene. Å hele tiden bruke ørepropper, eller å unngå lydene, kan gjøre overfølsomheten verre. Våg å utsette deg selv for ubehagelige lyder. Hvis det blir for slitsomt, er det helt greit å ta pauser.

3. Vær åpen med dine nærmeste om problemene. De fleste vil deg vel, og kan hjelpe deg med å takle utfordringene. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: