STAPPMETT: Å spise seg alt for mett er aldri gøy, det kan faktisk være direkte vondt. Men hvorfor det egentlig? Foto: Shutterstock / A.Basler
STAPPMETT: Å spise seg alt for mett er aldri gøy, det kan faktisk være direkte vondt. Men hvorfor det egentlig? Foto: Shutterstock / A.Basler
Overspising

Derfor får du vondt i magen når du spiser for mye

Vet du hvor mye det er plass til i magesekken?

Å spise mat er digg. Å spise seg mett er også digg. Men når du spiser deg for mett er det ikke så gøy lenger. Du vet, når du ligger der i fosterstilling på sofaen og ikke kan gjøre annet enn å holde deg til magen og forbanne deg selv for at du ikke kan stoppe i tide. Vi har alle vært der, og vi har alle tenkt at neste gang skal vi spise litt mindre. Men har du noen gang tenkt på hvorfor du egentlig får vondt i magen?

– Alt som er uheldig for kroppen, gir kroppen beskjed om ved å gi deg smerter. Det er jo et form for feedback system, sier allmennlege og sjefsvarlege hos Lommelegen.no, Brynjulf Barexstein til KK.no, og sammenligner ubehaget du får etter å ha overspist, med all annen type smerte du kan oppleve. Forsøker du for eksempel å løpe med en fot som er forstuet, så vil dette gjøre vondt, og du vil derfor stoppe å løpe.

– All smerte har en hensikt, og spiser du for mye får du derfor vondt. Dette er kroppens måte å fortelle deg at du bør stoppe å spise, forklarer han.

LES OGSÅ: Med disse 3 tipsene unngår du overspising i ferien

FORSYNT: All smerte har en hensikt, sier Barexstein. Dette er kroppens måte å fortelle deg at du bør stoppe å spise. Foto: Shutterstock / Olga Yatsenko
FORSYNT: All smerte har en hensikt, sier Barexstein. Dette er kroppens måte å fortelle deg at du bør stoppe å spise. Foto: Shutterstock / Olga Yatsenko Vis mer

Magesekken er ganske tøyelig

Kristin Sandvei som er klinisk ernæringsfysiolog ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset Telemark HF, og driver bloggen ernæringsfokus.no, forklarer til KK.no at selv om magesekken kan være ganske tøyelig, er det tross alt en grense for hvor langt den kan strekke seg. 

– Størrelse og form på en magesekk varierer fra person til person. En tom magesekk har et volum på cirka 50 ml, men når vi spiser kan den utvide seg til 1,5 liter, sier hun. 

Dine spisevaner kan også ha en god del å si for hvor mye du klarer å spise før du blir mett, for magesekken vil nemlig tilpasse seg dine spisevaner. Det kan derfor være en god idé å vite hvor stor en porsjon egentlig bør være.

– Hvis man alltid spiser mer enn det magesekken «tåler», vil magesekken overstrekkes og øke i volum. Man orker større porsjoner og må ha mer mat for å bli mett. På samme måte kan magesekken krympes ved at man over tid spiser mindre enn det man har gjort tidligere, forklarer hun. 

En tom magesekk har et volum på cirka 50 ml, men når vi spiser kan den utvide seg til 1,5 liter.

LES OGSÅ: Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen

Derfor blir du kvalm og uvel

Men hva er det egentlig som skaper de smertene du kjenner når du har overspist? Først må du forstå hvordan magen fungerer. 

Hvert døgn produseres det om lag 2 liter magesaft som hjelper til å bryte ned maten vi spiser. Mens peristaltiske bevegelser i magesekken elter og fordeler maten, før den sendes videre til tolvfingertarmen.

– Når man spiser strekker magesekken seg og gir plass til maten som kommer. Denne utvidelsen av magesekken kan gi ubehag, spesielt hvis man har spist mye mat. Ubehaget kan også komme av at det er mye mat som skal bearbeides og sendes videre fra magesekken til tolvfingertarmen. 

– Det er nervene i magen samt de peristaltiske bevegelsene som kan være årsaken til ubehaget og kvalmen vi kjenner dersom vi spiser oss altfor mette, forklarer Sandvei.

LES OGSÅ: Må du veldig ofte en «nummer to»?

Ikke spis for fort 

Det kan være mange grunner til at vi overspiser. Kanskje er det fordi du spiser noe du elsker, eller at du rett og slett ikke spiser bevisst. Det er tross alt mange av oss som spiser foran tv-skjermen, og da er det ikke like lett å stoppe i tide. 

En annen årsak kan være at du er for sulten, og dermed sluker maten fortere enn du bør. Therese F. Mathisen, som er ernæringsfysiolog ved Thema Nutrition, har tidligere sagt til KK.no at det er viktig å ta seg god tid når man spiser.

– Det er viktig å være klar over at det tar cirka 20 minutter fra man starter måltidet til hjernen registrerer energiinntaket og sender ut metthetssignaler, har hun uttalt.

Det er tross alt en grunn til at arbeidsplasser er pålagt å gi de ansatte minst 20 minutters spisepause. Matro er nemlig ikke noe vi trenger kun for kosen sin skyld. Mathisens beste tips er derfor å finne matro med fullt fokus på måltidet – tygg rolig og ikke sluk maten.

Til forsiden