NOK SØVN: Vi trenger mellom 7,5 og 9 timer søvn hver natt. Får vi ikke nok over tid kan hjernen vår etter hvert forsøke å ta det igjen på dagtid. FOTO: NTB Scanpix
NOK SØVN: Vi trenger mellom 7,5 og 9 timer søvn hver natt. Får vi ikke nok over tid kan hjernen vår etter hvert forsøke å ta det igjen på dagtid. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Søvn:

Derfor kan mikrosøvn være farlig - og slik unngår du det

Får du ikke nok søvn vil hjernen din ta små biter med søvn på dagtid.

Svært mange nordmenn sover ikke nok, og ifølge Folkehelseinstituttet har 1 av 3 av oss ukentlige søvnvansker. Lite søvn over tid knyttes til økt risiko for både psykiske lidelser og hjerte- og karsykdom, samt at du dagen etter en kort natt også vil kunne merke at både humøret og konsentrasjonen faller.

En annen mulig konsekvens av lite søvn er mikrosøvn. Det vil si at hjernen din sovner på dagtid, fordi den ikke fikk nok i løpet av natten. Begrepet brukes altså kun om når du sovner uten å ville det.

- Slike mikrosøvnepisoder oppstår hos personer med søvnunderskudd, men kan også peke på mulige sykdommer, som for eksempel narkolepsi. Men jeg tror alle har opplevd mikrosøvn, sier lege og søvnforsker ved Universitetet i Bergen, Bjørn Bjorvatn.

- Problemet er jo at dette kan være farlig, for eksempel i trafikken. Dupper du av i to sekunder i 80 km/timen, har bilen passert 44 meter, fortsetter han.

LES OGSÅ: Å trene sent kan gjøre det vanskeligere å få sove

Tar igjen tapt søvn

Årsaken til at dette kan skje er altså at hjernen din ikke fikk nok søvn i løpet av natten. Når vi sover er vi gjennom flere søvnstadier, og i løpet av natten er du omkring 90 minutter i dyp søvn og 90 minutter i det som heter drømmesøvn, forklarer klinisk nevrolog og spesialist på søvnsykdommer, Per Egil Hesla.

I disse stadiene skjer det forskjellige ting i kroppen din – blant annet frigjøres viktige hormoner, og hjernen din bruker også natten til å fordøye og behandle de mange inntrykkene og informasjonen du har fått i løpet av dagen.

- Dette er viktig fordi alt som skjer i løpet av en dag skal bearbeides. Noe skal lagres i hukommelsen - noe skal i arbeidsminnet, noe skal i langtidshukommelsen - og noe skal fortrenges, forklarer Hesla, som i dag er pensjonert, men fremdeles er tilknyttet EEG-laboratoriet i Oslo.

Har du derimot ikke fått nok dyp søvn vil hjernen din ha behov for å ta det igjen, og derfor er det at du kan falle i søvn midt på dagen. Hesla påpeker at du kan oppleve dette selv om du har sovet godt over 7,5 time.

- Du kan ha en søvnforstyrrelse som gjør at du kun får overfladisk søvn og det gjør at vi får kvalitetsøvnsunderskudd, sier han.

Ved søvnapné stopper du å puste flere ganger i løpet av natten, noe som gjør at du har gjentatte oppvåkninger fra søvnen. Fordi det tar noe tid å falle i dyp søvn, kan det bety at du ikke får nok, selv om du mener du har sovet hele natten. Også blant de med narkolepsi er det vanlig å ofte oppleve mikrosøvn, mens ellers alle med underskudd på søvn kan oppleve dette.

- Har du kronisk søvnunderskudd så vil hjernen ta korte biter med søvn på dagtid.

LES OGSÅ: Ja, kvinner trenger mer søvn enn menn

Registrerer ikke det som skjer

Mikrosøvn varer kun i noen få sekunder, og det er ikke noe som alltid merkes hverken av en selv eller de rundt. Den eneste måten å bekrefte at det er dette som skjer er ifølge Hesla ved å måle hjerneaktiviteten i et søvnlaboratorium.

- Du reagerer ikke, men øynene er helt åpne. Du kjører ikke i grøfta, men du registrerer ikke det som skjer, slik at du ikke ser at det er en syklist 30 meter foran deg. Når du sitter på skolen så kan du sitte og glane rett frem, men du får ikke med deg det som skjer, sier Hesla.

VIKTIG Å STOPPE: - Et varseltegn er at øyelokkene blir tunge, man gjesper og rett og slett føler seg veldig søvnig. Da er mikrosøvnen rett rundt hjørnet, sier søvnekspert Bjørn Bjorvatn. FOTO: NTB Scanpix
VIKTIG Å STOPPE: - Et varseltegn er at øyelokkene blir tunge, man gjesper og rett og slett føler seg veldig søvnig. Da er mikrosøvnen rett rundt hjørnet, sier søvnekspert Bjørn Bjorvatn. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Du kan merke det ved at du er midt i en samtale og tenker «hva var det vi snakka om?», eller du er ute og kjører og ser at «jeg skulle jo tatt av der». De aller fleste vil være klar over at det er noe galt, fordi man vet at «nå er jeg på søvnunderskudd.»

Du vil altså kunne oppleve at du har falt litt ut, men uten å merke at du sovner, og uten at du ser ut som at du sover.

- Ikke alle merker at de faller vekk i slike korte perioder, ergo problem i biltrafikken. Men mange vil nok i ettertid merke at de var borte noen sekunder. Poenget er at det da kan være for sent, sier Bjorvatn.

Er du trøtt i trafikken, er det altså svært viktig å ta forholdsregler og heller stoppe.

- Et varseltegn er at øyelokkene blir tunge, man gjesper og rett og slett føler seg veldig søvnig. Da er mikrosøvnen rett rundt hjørnet, sier Bjorvatn.

LES OGSÅ: Trikset som får deg til å sovne på fem minutter

LES OGSÅ: Derfor blir du ofte trøttere av å sove lenge

LES OGSÅ: - Jeg vil anbefale at man legger seg når man er søvnig og står opp når man må - helst til samme tid hver dag

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: