Fra vi fikk vår første kvise er vi blitt opplært til at man ALDRI skal klemme på kviser. Hvem vil vel ende opp med arr store som krater? Og for ikke å snakke om alle betennelsene man kan ende opp med.
Med tanke på den nådeløse innhamringen av budskapet fra ungdomsben av, skulle man tro at det å klemme på kviser var et både smalt og skambelagt fenomen.
Det er det ikke. Hvert fall ikke smalt.
Matchmaker: - Rådene jeg ga damer på kjærestejakt for noen år siden, kan de bare glemme i dag
Oppsving
De siste årene har kviseklemming fått et kraftig oppsving, i den grad at det til og med har blitt laget egne TV-serier om gleden ved å klemme urenheter. Den amerikanske dermatologen og hudelegen Sandra Lee har fått enorm oppslutning for sine nettvideoer og TV-serien «Doctor Pimple Popper».
Er du plaget med kviser rundt munnen?
Full av glede
Den som kjenner glede i å se en hudorm kveile seg elegant ut av huden er dermed altså langt fra alene.
Men hvorfor er det slik? Hvorfor er kviseklemming for mange en aktivitet så full av glede?
Psykologene Anne Hilde Vassbø Hagen og Jan Reidar Stiegler kom høsten 2020 med en bok om følelser, der de tar opp både skam, frykt, sinne, glede, iver og tristhet.
I boken «De seks store følelsene. Hvordan emosjonene styrer deg mer enn du aner» (Kagge), utforsker psykologene under kapittelet glede, også fryden over å klemme kviser.
Og nå kommer det oppsiktsvekkende:
Ifølge de to psykologene bidrar kviseklemming nemlig til å gi mestringsfølelse!
Dette sier sovestillingen om forholdet
Dopamin
Vassbø Hagen og Stiegler referer til forskning som er gjort på tema og forklarer at den uskjønne aktiviteten bidrar til at hjernen frigjør det ruslignende stoffet dopamin.
Studien hevder at dragningen mot å klemme på urenheter kan ha sammenheng med avskyrefleksene våre.
En del av oss faller nemlig ifølge forskerne under betegnelsen «pillere» og «skrapere». Dette er mennesker som skal være spesielt sensitive i den betydningen at avsky lett aktiveres ved synet av urenheter, mulige fremmedlegemer eller eksterne parasitter i huden.
Ifølge Vassbø Hagen og Stiegler er det her ikke snakk om å føle vemmelse for selve urenheten, men heller en følelse av aversjon som ikke slutter før man har fått fjernet innholdet i kvisen. Til og med når disse «pillerne» ser kviser eller hudormer på andre, klør det i fingrene.
Har du røde eller blålige kinn?
Lurt trekk
De to psykologen skriver i boken at trangen til å fjerne urenheter mest sannsynlig i et evolusjonsperspektiv kan forstås som et lurt trekk for å sikre overlevelsen.
Lurt i den forstand at vi ønsker å fjerne det som ser ut som det ikke hører hjemme, for å forhindre sykdom og infeksjoner.
Så da vet vi det:
Rent psykologisk er det ingen grunn til å føle skam over trangen til å klemme på en kvise. Man kan heller se på det noble i motivet, at dragningen er der fordi vi ønsker å slå et slag for menneskeheten!
Hvorvidt man virkelig bør klemme på kvisen, er imidlertid er en annen sak.
