AMBISIØSE MÅL: Mange av oss setter oss store mål for det nye året, men det er ikke oppskriften på å få endret eller tilegnet seg en vane. FOTO: NTB Scanpix
AMBISIØSE MÅL: Mange av oss setter oss store mål for det nye året, men det er ikke oppskriften på å få endret eller tilegnet seg en vane. FOTO: NTB Scanpix
Nyttårsforsetter:

Derfor når du aldri nyttårsforsettene dine

Svært mange av oss gjør samme feil.

Har du satt deg et eller flere nyttårsforsetter ennå? Det har jeg – like motivert i år som i fjor og året før. Etter år på år på år med nyttårsforsetter er det imidlertid rart å se tilbake på hvor få av de planlagte endringene som egentlig har satt seg.

Og en liten titt inn døra på et treningssenter i januar kontra det samme i mars, forteller meg at jeg i hvert fall ikke er alene om det.

Funker egentlig nyttårsforsettene?

- Nei, det gjør de ikke, sier Morten Røvik, rådgiver og daglig leder i firmaet Produktivnorge.

- Et nyttårsforsett jeg kan støtte er at du skal «bygge små vaner hele året», men skippertak funker ikke, sier han.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt en uvane

For store, generelle mål

Men det er nok sjeldent helt slik vi gjør det. Kristin Sandvei, som er klinisk ernæringsfysiolog ved Bærum sykehus og skriver om kosthold og helse på Ernæringsfokus.no, tror mange tar for hardt i når de setter seg mål for det nye året. Trening- og kostholdsendringer er noen av de vanligste nyttårsforsettene, men sjeldent holder de hele året.

- Endring av kosthold som et nyttårsforsett er en klassiker da mange føler på dårlig samvittighet etter all den søte og fete maten man har spist i julen. Mange ønsker å starte det nye året på en sunn måte og det å gjøre endringer i kostholdet, ofte i kombinasjon med trening, blir derfor et naturlig valg for mange.

Og ikke bare blir målene for høye, men de er ofte svært generelle. Når vi ikke har noe ganske konkret å strekke oss etter blir det fort litt uoversiktlig.

- Jeg tror mange setter seg for høye og generelle mål. Å gå fra ikke å trene i det hele tatt, til å melde seg inn på et treningssenter med et mål om å trene fem dager i uka blir for ambisiøst og man vil etter kort tid falle tilbake til gamle vaner igjen. Er målet for det nye året å få en sunnere livsstil blir det et altfor generelt forsett. Hva legger man i en sunnere livsstil og hvordan måler man hvorvidt man har oppnådd det, spør Sandvei.

LES OGSÅ: Vanskelg å spise sunt? Her er de enkleste kostholdsrådene du kan følge

Legg en plan

Løsningen, mener hun, er å senke forventningene og sette realistiske, små mål. Videre trenger du en god plan. Heng den gjerne opp på kjøleskapet. Du må vite hva som skal til for å nå målet ditt, og hvordan du skal gjøre det.

- «Jeg skal spise sunnere» blir for generelt. Lag deg heller forsetter som er mer konkrete rundt temaet, som «jeg skal spise fisk én gang mer i uka enn jeg gjorde i fjor», eller; «jeg skal bare spise sjokolade på lørdager».

SMÅ, KONKRETE MÅL: «Jeg skal spise en posjon ekstra med fisk hver uke» er langt mer oppnåelig enn «jeg skal spise sunnere», mener ernæringsfysiolog Kristin Sandvei.
SMÅ, KONKRETE MÅL: «Jeg skal spise en posjon ekstra med fisk hver uke» er langt mer oppnåelig enn «jeg skal spise sunnere», mener ernæringsfysiolog Kristin Sandvei. Vis mer

Ikke ha for mange nyttårsforsetter, og velg ut de du virkelig ønsker å oppnå. Om du ikke egentlig er veldig motivert er det stor sannsynlig at du aldri kommer i mål.

- Et nyttårsforsett handler ofte om å endre vaner. Å endre vaner tar tid og krever god planlegging, påpeker hun.

LES OGSÅ: En livsstilsendring kan gjøre at du kan spise mer

Vi legger store planer når hjernen ikke samarbeider med seg selv

Men likevel er det en del av oss som biter over alt for mye hvert eneste år.

- Jeg tror det er en form for selvbedrag, sier Røvik.

- Man legger opp til å ikke lykkes.

I likhet med Sandvei råder han til å sette små mål – ett av gangen. Selv om målet om å gå fra å aldri å løpt til å løpe hver dag høres helt oppnåelig ut når du sitter avslappet i sofaen med blod på tann og tenker på året som kommer, er det sannsynligvis ganske usannsynlig. Og Rørvik forteller hvorfor vi tror at det kan gå:

- Det er to deler av hjernen vår som dessverre ikke jobber sammen så godt. Det er den visjonære delen og det er arbeideren. Visjonæren bør nok høre litt mer på arbeideren, sier han.

Når vi legger planene våre om hvordan vi skal bli sunnere, sprekere og sterkere ja-mennesker som er flinkere med penger og setter av enda mer tid til familien det neste året er det visjonæren som tenker.

- Men så er det arbeideren som kommer hjem sliten fra jobb hver dag, påpeker Røvik.

LES OGSÅ: Perfeksjonist? Senk kravene til deg selv

Fjern all motstand og bygg én vane av gangen

Vil du bevege deg mer kan det starte så smått som at du skal gå i postkassen hver morgen. Når du har kommet dit velger du kanskje å gå litt lenger. Det er lettere å se at du kunne klart mer, og føye til litt på målene du har satt deg, enn det er å måtte innse at du må nedjustere dem. Da vil mange heller gi helt opp.

- All kunnskap om vaner forteller oss at det er lettere å bygge en vane når du har eksisterende vane å henge den på. Det er lettere å begynne å bruke tanntråd om du gjør det sammen med tannpussen, sier Røvik.

Og enda lettere er det om du legger tanntråden i tannglasset. Ta bort all motstand for vanen, og gjør det enklest mulig. Legg frem treningstøyet ditt om kvelden om målet er treningsrelatert. Fjern all usunn mat fra skapene om målet er å spise sunt. Sett små mål, som du heller kan bygge på når den nye vanen har blitt til rutine.

LES OGSÅ: 5 ting som hjelper deg å nå drømmen

Til forsiden