ASTMA: Flere får astma nå enn før. FOTO: NTB Scanpix
ASTMA: Flere får astma nå enn før. FOTO: NTB Scanpix
Astma:

Derfor øker forekomsten av astma

Måten vi lever på kan gjøre oss mer sårbare.

I dag antas det at omkring 20 prosent av landets tiåringer har astma. Årsaken til at så mange får astma er sammensatt, forteller Karin Lødrup Carlsen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus.

- Vi vet ikke akkurat hva som forårsaker astma, og det er nok mange ting som ligger bak, men det er trolig miljøfaktorer hos de som har en genetisk disposisjon. Det vi vet helt sikkert er at røyking, forurensning og fuktskader i hus kan øke risikoen for astma, forteller hun.

At blant annet luftforurensning kan forverre astmasymptomer er godt kjent, men betydningen det har for utvikling av sykdommen hos friske er mer uklar. Carlsen peker imidlertid på studier fra blant annet Kina og mellom-Amerika som tyder på at det er en sammenheng.

LES OGSÅ: Mange av mine pasienter sier de blir asosiale på grunn av dette

Vet ikke om økningen fortsetter​

Forekomsten av både allergi og astma har økt kraftig de siste årene. Blant annet viser resultater fra den store «Miljø- og Barneastmastudien» i Oslo, som ledes av Carlsen, at 20 prosent har hatt astma innen fylte 10 år. Nina Brun i Norges Astma og Allergiforbund peker også på en stor studie fra Nord Norge som har vist at andelen som hadde hatt eller hadde astma blant syv til 14-åringer økte fra 7,3 prosent i 1985 til 17,6 prosent i 2008.

- Tallene forteller at det har vært stor økning av astma blant barn og unge i Norge. På 80-tallet viste undersøkelser at 3,6 prosent av skolebarn hadde astma. Tidlig på 90-tallet lå tallet på 10-12 prosent, mens det i 2004 altså var 20 prosent som hadde hatt eller har astma, sier hun.

Carlsen forteller også at det ser ut til at færre nå enn man tidligere trodde, vokser av seg astmaen med årene. Slik kan vi nok forvente at forekomsten astma hos voksne øker sammenlignet med tidligere generasjoner, forteller hun.

- Om forekomsten fortsetter å øke er uklart. Vi ser at den har økt i land som har hatt lav forekomst fra før. Om den vil fortsette i Norge er vi usikker på, da vi i Norge har en ganske høy forekomst av astma.

LES OGSÅ: Triggerne som gjør eksemhuden verre

Mindre mikrobiologisk mangfold

Selv om forskerne ikke er sikre på akkurat hva som er årsaken til at astmaforekomsten øker er det noen faktorer som er assosiert med en lavere forekomst av astma. Eksempelvis er det lavere forekomst av astma og andre allergiske sykdommer hos barn som vokser opp tett på dyr og gårdsliv, noe man, ifølge Carlsen, har sett i for eksempel Amish befolkninger, antroposofiske milijøer og i landbruksmiljøer i Bavaria.

- Det henger sammen med det vi kaller hygienehypotesen – der immunsystemet vårt er avhengig av eksponering til et mikrobiologisk mangfold, forklarer Carlsen.

Denne hypotesen har vært kjent lenge og går altså ut på at vi blir utsatt for færre bakterier enn før, og immunsystemet ikke modnes slik det er ment.

En annen faktor som kan være med på å påvirke er maten vi spiser. For eksempel kan et høyt inntak av fukt, grønt og noen vitaminer kobles til en lavere astmaforekomst. Også en eventuell sammenheng med eksponering av miljøgifter forskes det på, men Carlsen påpeker at årsaken til at noen utvikler astma er kompleks og man ikke vil finne én årsak til økningen. Vi vet også at det er en sterk sammenheng mellom astma og allergi.

- Det er veldig mange ting som har forandret seg de senere årene, og det er umulig å peke på én ting. Men det er godt dokumentert at blant annet røyk og forurensning øker risikoen, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor får du allergier i voksen alder

Astmatikere sterkere plaget

Det er ikke bare forekomsten som har økt, men også sykeligheten. Altså er flere astmatikere sterkere plaget enn før. Forverringen av astmaplager kan blant annet ses i sammenheng med økt luftforurensning, mens forurensningen i liten grad vil være årsak til utvikling av sykdommen, mener Ola Storrø, som er lege og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Viktigst for økningen er heller at vi er mer disponerte enn før på grunn av måten vi lever på, mener han.

- Hygienehypotesen handler om at en bakteriell stimulering gir en modning i immunsystemet. Det er da snakk om gode bakterier, og det å ha infeksjoner gir ingen beskyttelse mot astma, påpeker han.

Han påpeker også at normal renslighet ikke øker risikoen. Det er mangfoldet vi trenger, ikke en økning av mikrober vi allerede har mye av.

- Urenslighet er det ikke noe poeng i – jeg vil heller si at man skal være mye utendørs. La små barn være i naturmiljø, sier han.

- Vi ser blant annet at i en del land i Europa er det mindre forekomst selv om det er flere røykere. Det er fordi barna vokser opp med flere mikrober og er bedre beskyttet.

LES OGSÅ: - Du skal ikke kutte ut masse matvarer i tilfelle du ville reagert på dem

Tilføring av bakterier

At vi i dagens samfunn lever uten disse bakteriene kan altså gjøre oss ekstra sårbare for å få astma og allergi. Ellers har altså røyking – spesielt om mor røyker i svangerskapet en betydning for utviklingen av astma. Man ser også at barn som blir født med keisersnitt har større risiko og at ernæring kan ha innvirkning.

- Så da er spørsmålet hva vi kan gjøre med dette. Vi kan ikke gå tilbake til en gammel livsstil, og leve som vi gjorde før – det er bare noen få som får privilegiet å bo på gård. Men vi kan se på hvordan vi kan tilføre denne bakteriekulturen på en systematisk måte, sier Storrø.

En måte å gjøre det på er å overføre bakterier fra fødselskanalen og til barnet etter forløsning med keisersnitt. En annen det forskes på er avføringstransplantasjon – at det overføres bakterier fra en frisk persons tarm.

- Også om mor får probiotika under svangerskapet har vi sett at det kan gi en reduksjon i forekomsten av atopisk eksem med 40 prosent, men det er litt usikkert akkurat hvilken effekt det kan ha på astma, forteller Storrø.

LES OGSÅ: Problemet med alle luftveisinfeksjoner er at de gir veldig like symptomer

Kan astma forebygges?

- Årsaken til endringen er ikke ting vi blir utsatt for, men ting vi har mistet, påpeker Storrø.

Det er samtidig noen ting en kan gjøre for å redusere risikoen, slik som at det å være mye ute i naturen fra tidlig i livet kan gjøre oss mer rustet.

Hjemmelaget mat – både til de aller minste og de litt større kan øke tilførselen av sunne bakterier, påpeker Storrø, og det å introdusere barna for fast føde og variert mat tidlig – fra fire til seks måneders alder - kan være gunstig.

Han påpeker også at det ikke er slik at gravide skal holde seg unna mat med mye allergener og at det ikke er vist at det reduserer risikoen. Heller er rådet hans å spise variert.

LES OGSÅ: Du kan være allergisk uten å vite det

Til forsiden