SELVMORD: Har du en venn eller venninne som har det tøft?  Foto: Shutterstock / VGstockstudio
SELVMORD: Har du en venn eller venninne som har det tøft? Foto: Shutterstock / VGstockstudioVis mer

Selvmord

Derfor skal du spørre rett ut om du tror en venn tenker på selvmord

Det er bare én måte å finne svaret på, og det er viktig at du er direkte.

- Er det ting som blir sagt eller gjort som gir deg en magefølelse om at her er det noe 
galt – dette er alvorlig, så er det bare én måte å finne ut av det på, og det er å spørre, sier Ann Jorid Møller.

Hun er leder ved VIVAT Selvmordsforebygging, som blant annet holder kurs i å oppdage selvmordsfare, å spørre og snakke om dette.

Ifølge Møller er det to grunner til at dette spørsmålet er skummelt for oss. For det første er vi redde for å gi vedkommende en idé, og påvirke han eller henne i gal retning ved å stille et så direkte spørsmål. 

- Undersøkelser viser at når vi spør på en omsorgsfull og ordentlig måte som viser at vi bryr oss, så gjør vi ikke det, vi gir ikke han eller henne en idé. Du kan for eksempel oppsummere hva du har hørt blitt sagt, hva du ser, hvordan du opplever at vedkommende har det, og si at «jeg vet at noen som har det sånn kan ha tanker om å ta sitt liv – gjelder det deg, tenker du på selvmord?». 

LES OGSÅ: Derfor er menn mer utsatt for selvmord

Redde for at mistanken stemmer

Den andre grunnen til at vi er redde for å spørre, er selvfølgelig at vi kan få svaret «ja». 

- Den andre grunnen er at vi forståelig nok er livredde for å få et ja – hva gjør vi da? 

Heldigvis er det mye du kan gjøre. I første omgang gjelder det å tilby vedkommende den hjelpen han eller hun trenger, lytte og være der. 

- Men så er selvfølgelig ikke dette alltid nok, og da gjelder det å finne ut av hvem som kan være en ressursperson. Går dere på skole, kan det være helsesøster. Fastlegen er viktig og kan henvise vedkommende videre. Tilby deg å være med til legen. 

Møller mener mange har muligheten til å hjelpe en person med tanker om selvmord, og det er faktisk ikke alle som trenger terapi eller psykologhjelp. Vi kan lære oss å identifisere selvmordsfare, og det er flere ressurspersoner i samfunnet som kan hjelpe. 

- Men det er et veldig vanskelig tema, og du kan kjenne at bare det å si ordet selvmord er vanskelig, sier Møller. 

- Det er ikke til å stikke under en stol at ved å gjøre dette så melder du deg på noe som kan bli vanskelig, men det er noe som allerede har skapt en uro i deg, og du kan spørre deg om du vil gå forbi eller stoppe? 

Når du stiller dette spørsmålet er det viktig å være direkte. Ikke gå rundt grøten og ikke bruk diffuse ord. Gjør du det risikerer du at vedkommende ikke er ærlig med deg. Om du spør om han eller hun har tenkt til å «gjøre noe dumt», eller om vedkommende har tenkt til å skade seg så kan svaret på det helt fint og til og med ærlig være nei, selv om vedkommende faktisk har tanker om å ta livet sitt. 

LES OGSÅ: 15 prosent har skadet seg med vilje

Halvparten har tenkt på selvmord

Fredrik Walby er forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Ifølge ham har omkring halvparten av oss hatt klare selvmordstanker på et eller annet tidspunkt i livet. 

- Å ha selvmordstanker er ikke uvanlig, og det kan være langt mellom tanker og handling.

Men det er dessverre ikke alltid det er det, og i likhet med Møller råder Walby en til å være helt direkte med vedkommende om du er bekymret. Spør hvordan det går, og spør konkret om vedkommende har hatt selvmordstanker. 

Det er imidlertid viktig at dette skjer som en fortrolig samtale der vedkommende føler at du bryr deg om nettopp han eller henne. 

- Man må ha en samtale rundt det og vi er ikke tilhengere av at det sendes ut spørreskjemaer på skoler og den slags, men venner som er bekymret kan spørre helt konkret om dette. 

Han vil imidlertid ikke gå langt i å si at damen i gata kan lære seg å identifisere selvmordsfare, men om du er bekymret er det viktig at du er der og tilbyr den hjelpen du kan. 

- Det er veldig komplisert, det viktigste er å få folk til å søke hjelp i helsevesenet, sier han. 

LES OGSÅ: Er han energiløs og irritert? Da er det én ting du bør se etter

De fleste vil ha hjelp

Det du kan være relativt sikker på, er ifølge Møller at om du får svaret ja når du spør, har vedkommende, som de aller fleste med disse tankene har, lyst til å få hjelp. 

I noen tilfeller kan du også få et nei du ikke helt tror på. Om vedkommende fortsatt sitter og prater med deg er det imidlertid også et tegn på at han eller hun egentlig vil ha hjelp. 

- Du kan få et nei som du tror på – hvor vedkommende forteller at ting ikke er bra, men at det ikke er ikke så galt. Så kan du også få et nei som du fortsatt ikke klarer å slå deg helt til ro med. 

Fortsett å spørre, fortsett å være der og fortsett å lytte. Om du ikke kommer noen vei kan du koble inn andre, for eksempel familiemedlemmer, eller andre rundt. Du kan også ringe fastlegen til vedkommende, om du vet hvem det er og anonymt fortelle hva du tenker.

En ting du aldri skal gjøre er å love personen å ikke fortelle om dette videre. At du senere bryter tilliten vedkommende har hatt til deg, kan gjøre ting enda vanskeligere. Si heller at du vil være lojal, men dette er ikke noe du kan holde for deg selv. 

LES OGSÅ: De vanligste symptomene på depresjon

Ressurser: 

Om du eller noen du kjenner har selvmordstanker, kan du kontakte fastlegen din eller Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og få øyeblikkelig hjelp. Andre ressurspersoner kan for eksempel være helsesøster på skolen.

Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Krisetelefonen 815 33 300, hjelpetelefonen til Mental Helse 116 123 eller alarmtelefonen for Barn og Unge 116 111.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: