SOVE DÅRLIG: Den første natten hjemmefra er deler av hjernen vår på vakt - ikke rart vi sover dårligere! Foto: Shutterstock / iodrakon
SOVE DÅRLIG: Den første natten hjemmefra er deler av hjernen vår på vakt - ikke rart vi sover dårligere! Foto: Shutterstock / iodrakon
Søvn

Derfor sover du dårlig første natten hjemmefra

Det er faktisk ganske fascinerende!

Våkner du mange gangen om natten? Eller opplever du generelt å sove dårlig den første natten på nytt sted - til tross for at kroppen ber deg om en god natts søvn? Vel, du er ikke alene, og hjerneforskere tror de har funnet svaret på hvorfor man sover dårlig den første natten hjemmefra!

Det er nemlig slik at halve hjernen holder «vakt» og er mer oppmerksom når vi sover i ukjente omgivelser, forteller forskerne i sammendraget av resultatene. De hadde undersøkt hvordan forsøkspersonene sov den første natten på et nytt sted, sammenlignet med den andre natten. 

- Funnene til forskere ved Brown University er interessante og representerer en mulig forklaringsmekanisme for hvorfor vi opplever såkalt «første natt-effekt», forteller Jelena Mrdalj, førsteamanuensis Universitetet i Bergen og søvnforsker ved Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

LES OGSÅ: Slik sover du bedre

Hjernen «holder vakt»

Mrdalj får medhold fra Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, som også er fascinert over funnene. Hun forklarer at studien viser at en del av venstrehjernen vår holder seg mer våken om natten, og at denne delen «holder vakt» for å beskytte oss i fremmede miljøer.

SØVNEKSPERT: Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin. Foto: Marit Skram
SØVNEKSPERT: Stine Knudsen, overlege i nevrologi og søvnmedisin. Foto: Marit Skram Vis mer

- Studien er veldig interessant! Den viser både at menneskers hjerne den første natten i nye, ukjente omgivelser er «på vakt» under søvn, fordi den ene hjernehalvdelen har mindre dyp søvn og mer småoppvåkninger enn den andre dypere sovende hjernehalvdel, og at begge deler av hjernen sover like tungt den andre natten, når vi er mer vant til omgivelsene, sier Knudsen og legger til:

- Videre viser den at den «våkne halvkule» er i stand til å vekke oss mye raskere enn vanlig den første natten dersom vi hører ukjente lyder.

I følge Knudsen er denne mekanismen, at hjernen vår «holder vakt» for oss som en beskyttende faktor ovenfor uventede farer, mest sannsynlig grunnen til at mennesker har overlevd.

- Det er mest sannsynligvis denne evnen som har gjort at vi har overlevd tidligere hvor vi for eksempel skulle beskytte oss mot rovdyr. Det vil si at vi som har denne evnen med å kunne sove «delvis» har overlevd evolusjonsmessig, sier Knudsen.

SØVNEKSPERT: Jelena Mrdalj, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og søvnforsker. Foto: Jan Kåre Wilhelmsen
SØVNEKSPERT: Jelena Mrdalj, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og søvnforsker. Foto: Jan Kåre Wilhelmsen Vis mer

Miniversjon av dyr sine evner

Men det er ikke bare mennesker som har en såkalt unihemisfærisk søvn, hvor en hjernehalvdel sover av gangen. Tvert i mot har vi bare en miniversjon av diverse dyr sine hjerner, som i større grad enn våre, jobber nattevakt for å beskytte dem mot farer.

LES OGSÅ: Sover du dårlig? Mobilen kan være grunnen til det 

- Delfiner og noen fugler for eksempel sover med en hjernehalvdel om gangen. En teori forklarer at det antagelig skyldes at dette reduserer fare for å bli tatt av rovdyr. Selv om fare for rovdyr ikke lenger er en del av menneskehverdag, kan det tenke seg at vi også generelt er mer på vakt når vi skal sove på et nytt sted, siden vi ikke kjenner oss helt trygge ennå, forklarer Mrdalj og legger til:

- Men det kan også være så enkelt som at vi ikke ligger like behagelig i den nye sengen som vi ville ha gjort hjemme, og at det er flere stimuli som er litt annerledes, som for eksempel lukt og lyder. Disse tingene kan gjøre at vi ikke slapper helt av og hjernen blir dermed litt mer aktivert. Dette er nok til at vi får vansker med å sovne eller at vi våkner lettere i løpet av natten. 

Mrdalj forteller også at det ikke er nytt at søvnen kan påvirkes av diverse faktorer, og at vi til tider sover dårligere. Det har nemlig lenge vært kjent at søvn reguleres av to faktorer; døgnrytmen og søvnbehovet – lettere sagt når og hvor «tungt» vi sover.

- Døgnrytmen vår bestemmer søvnens tidspunkt og lengde, mens søvnbehovet vil være bestemt av hvor lenge vi er våkne. Men noen tidligere studier har vist at søvnbehovet også kan variere i hjernens hemisfærer. Noen forskere mener at denne variasjonen kan henge sammen med type aktivitet som pågår når vi er våkne.

NY SENG: Søvnekspert Jelena Mrdalj forteller at en ny seng kan påvirke søvnen, men at det da gjelder å prøve å slappe av så godt som mulig i sengen og eventuelt gjøre avslappingsteknikker. Foto: Shutterstock / Daxiao Productions
NY SENG: Søvnekspert Jelena Mrdalj forteller at en ny seng kan påvirke søvnen, men at det da gjelder å prøve å slappe av så godt som mulig i sengen og eventuelt gjøre avslappingsteknikker. Foto: Shutterstock / Daxiao Productions Vis mer

Slik sover du bedre den første natten hjemmefra

Men det er ikke bare en stresset underbevissthet og en dårlig seng som kan gjøre at vi sover dårligere den første natten på nye steder. Morten Engstrøm, søvnekspert ved NTNU, forteller at noe kan skyldes rutinebrudd og spenning for hva som skal gjøres dagen etter.

LES OGSÅ: Slik sover du bedre

- På nye steder blir det nødvendigvis et visst rutinebrudd og noe usikkerhet i forhold til hva man kan forvente av ro eller uro i løpet av kvelden og natten. Gode faste vaner for å roe ned og signalisere til kroppen at «nå er det på tide å sove» kan være gunstig, forteller Engestrøm og legger til:

- Men noe kan også skyldes spenning i forhold til hva som skal gjøres dagen etterpå. Å gjøre unna forberedelsene til neste dag og ha en fornuftig plan før man legger seg, samt sette seg inn i rømningsveier og så videre fra et hotellrom før natten kan være en løsning.

-  Ellers prøv å holde ved vanlige kveldsrutiner, sier Engestrøm og får støtte fra Knudsen:

LES OGSÅ: Hudpleien som reduserer tegnene etter stress og lite søvn

- Hvis den beskyttende effekten at hjernen holder vakt er genetisk, er det muligens ikke så mye man får gjort på helt nye steder. Men man kan forsøke å holde på faste rutiner og ha kjente ting med seg. Eventuelt også ørepropper, da det spesifikt var uvante lyder forsøkspersonene i studien reagerte på, sier Knudsen.

Til info: Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til nye lesere. 

Til forsiden