GÅ I SØVNE: De fleste slutter å gå i søvne i tenårene, men noen tar de nattlige spaserturene med seg inn i voksenlivet. FOTO: NTB Scanpix
GÅ I SØVNE: De fleste slutter å gå i søvne i tenårene, men noen tar de nattlige spaserturene med seg inn i voksenlivet. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Gå i søvne:

Derfor tar noen med seg søvngjengeri inn i voksen alder

Går du i søvne er det sannsynlig at flere i familien gjør det.

Har du en liten en som har det med å tasse rundt i huset på nattestid? Eller går du i søvne selv? De fleste som går i søvne er barn, men søvngjengeri, eller somnambulisme, som det heter på fagspråket, forekommer også hos voksne. Selv om det kanskje kan se eller høres litt skummelt ut, så er det som regel ufarlig, men om du eller poden går i søvne er det lurt å ta noen forholdsregler.

- Hva som er grunnen til at noen barn går i søvne vet man ikke så veldig mye om, annet enn at det er noe man ser at ofte går igjen i familier, forteller søvnterapeut og barnesykepleier Karin Naphaug, som driver Sovekarin og har skrevet boken «Sov godt!».

Mellom 20 og 30 prosent av oss har gått i søvne minst én gang i løpet av livet, og omkring tre til fire prosent av alle barn har regelmessige episoder med somnambulisme, ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Det er vanligst hos barn mellom fire og 12 år, og de aller fleste har vokst det av seg ved 15-årsalderen.

Det å gå i søvne er i seg selv helt ufarlig, men Naphaug påpeker at det er viktig å sørge for at barnet ikke kan skade seg selv eller gå ut av huset.

- Derfor er det viktig at du sikrer dører, vinduer og eventuelt trappeoppganger, sier hun.

LES OGSÅ: Sprø ting som skjer når du sover

Arvelig å gå i søvne

Omkring 80 prosent av alle som går i søvne har også slektninger som gjør har gjort det samme, skriver en av landets fremste søvnforskere, Bjørn Bjorvatn, på Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer sine nettsider.

- Søvngjengeri skjer i fra den dype søvnen, og barn sover dypere enn voksne. Det kan forklare hvorfor hyppigheten er høyest hos barn, forteller Bjorvatn, som er professor i medisin ved Universitetet i Bergen, og lege ved Bergen søvnsenter, til KK.

Søvngjengeri har altså sammenheng med dyp søvn og det at flere barn enn voksne går i søvne kan forklares med at mengden dyp søvn gradvis reduseres når vi blir eldre. Noen tar imidlertid også med seg søvngjengeri ut i voksenlivet.

- Årsaken til at noen fortsetter å gå i søvne i voksen alder er uklar, men vi tror at personer som går i søvne sover dypt, fortsetter Bjorvatn.

Hos voksne som går i søvne har man også sett en økt forekomst av psykiske lidelser, som depresjon og angst, men akkurat hva denne sammenhengen kommer av vites ikke.

- Men søvnen er forstyrret og urolig ved psykiske lidelser, og man kan tenke seg at slik urolig søvn kan trigge søvngjengeri-episoder, forteller søvnforskeren.

- Samtidig vil jeg understreke at mange voksne som går i søvne ikke har noen tegn til psykiske lidelser.

LES OGSÅ: Derfor blir du trøttere av å sove lenge

Ikke vekk en søvngjenger

De fleste som går i søvne gjør det i løpet av nattens første timer, da det er de første tre til fire timene etter at vi har sovnet at vi har mest dyp søvn. Drømmer har du derimot mest av i en annen søvnfase - i REM-søvn, og få kan huske å ha drømt etter å ha gått i søvne. Derimot husker man som regel ingenting når man våkner igjen.

De fleste episoder med søvngjengeri varer i mindre enn 15 minutter, og stort sett kommer vedkommende seg tilbake til sengen på egenhånd, og sover videre.

Gjør han eller hun ikke det, så har du sikkert hørt at du ikke skal vekke en som går i søvne. Bjorvatn fraråder også dette, da vedkommende kan bli svært forvirret når han eller hun våkner opp fra dyp søvn midt på stuegulvet. Da er det bedre å prøve å veilede vedkommende trygt tilbake i køya.

LES OGSÅ: Derfor skravler du i søvne

TILBAKE I SENG: De aller fleste som tar seg små spaserturer på nattestid finner veien tilbake i sengen igjen. FOTO: NTB Scanpix
TILBAKE I SENG: De aller fleste som tar seg små spaserturer på nattestid finner veien tilbake i sengen igjen. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kan føre til skader

Det er sjeldent behov for noen behandling av søvngjengeri, og det å gå i søvne skyldes altså sjeldent sykdom. Det er altså heller ikke i seg selv farlig – hverken for barn eller voksne.

- Søvngjengeri klassifiseres under parasomnier, som er en søvnlidelse, men det er jo klart at hyppigheten av dette avgjør hvor stort problem det er. Det er også store forskjeller på hva folk gjør mens de går i søvne, påpeker Bjorvatn.

- Jeg ser ofte pasienter hvor de skader seg selv eller andre i søvne. Og skjer det bør man jo oppsøke hjelp. Men jeg tror at for de fleste oppleves dette som mindre plagsomt, i hvert fall i barnealder.

I alvorlige tilfeller er det imidlertid behandling å få, og søvnambulisme behandles da gjerne medikamentelt eller med psykoterapi. Medisinene fungerer da slik at de reduserer den dype søvnen, men bivirkniner og fare for avhengighet gjør at medikamentell behandling mot søvngjengeri kun benyttes i svært alvorlige tilfeller.

LES OGSÅ: Derfor har noen oftere mareritt enn andre

LES OGSÅ: Har du hørt om søvnparalyse?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: