Klør det baki der? Gjør det vondt å gå på do? Da kan det være at du har hemoroider. Smerter i endetarmen og friskt blod på toalettpapiret kan være skremmende, men slapp helt av, hemoroider er slett ikke farlig.

– Det er viktig å være klar over at dette er helt ufarlig, det er i grunn bare åreknuter, akkurat som man kan få i beina. I tillegg er det veldig vanlig, det antas at det er flere mennesker som får hemoroider i løpet av livet, enn det er mennesker som ikke får det, sier Brynjulf Barexstein, som er allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen, til KK.no.

Hemoroider er rett og slett utposninger av blodårer som oppstår i endetarmen, som kan føre til analkløe, blødning og smerter. Og det regnes at så mye som en tredjedel av befolkningen har hemoroider. Men hvorfor får man det egentlig?

– Det skyldes jo ofte at man går med økt trykk i buken over lengre tid. Dette kan være langvarig forstoppelse for eksempel, men også graviditet. Gravide er spesielt utsatt, forteller han.

LES OGSÅ: Hvordan bli kvitt hemoroider?

Forebygg med fysisk aktivitet og nok fiber

Forstoppelse er et av de mest utbredte plager i befolkningen, ifølge Norsk Helseinformatikk, og karakteriseres ved at man har treg og hard mage, og at man sjeldent får tømt seg. Dette er spesielt vanlig blant eldre mennesker, men oppstår også hvis man har et fiberfattig kosthold og er lite i aktivitet.

Fysisk aktivitet setter tarmene i bevegelse, og er altså godt for fordøyelsen. Det er derfor du gjerne kan oppleve å måtte på do under treningsøkten. De som lever veldig inaktive og stillesittende liv er dermed utsatt for å få forstoppelse, som igjen kan føre til hemoroider.

Med dette i tankene finnes det noen grunnleggende råd som minsker risikoen for å få hemoroider.

– De beste måtene å forebygge hemoroider på er å unngå å få forstoppelse. Det gjør man best ved å sørge for å få i seg nok fiber, gjennom å spise mye grønnsaker og grovt brød for eksempel. Også bør man sørge for å være fysisk aktiv, forklarer Barexstein.

Dette, i tillegg til å drikke nok vann, er gode måter å forebygge hemoroider på. Men hvis du først sliter med hemoroider er dette også anbefalte måter å behandle seg selv på. Likevel kan noen trenge behandling av en lege.

LES OGSÅ: Forandringen etter fødselen få snakker om

Slik behandles hemoroider

Ifølge Kari Lise Eidjar, fastlege og daglig leder ved Legevakt Vest, går hemorroider nesten alltid over av seg selv. Unntaket er det som kalles tromboserte hemorrider, som tiltar i smerte og de krever behandling hos lege.

Det er som sagt flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen, som å drikke nok vann, spise fiberrik kost, mosjonere og sørge for gode avføringsvaner. Du bør også unngå å sitte lenge på toalettet og presse – da kan et avføringsmiddel være til hjelp hvis det er smertefullt å gå på do.

– Hemoroider kan være veldig smertefullt, derfor oppsøker man ofte lege for å få hjelp i form av smertelindring og behandling, sier hun til KK.no.

– De vanligste medikamentene er stikkpiller som settes inn i endetarmen, helst ved leggetid, samt en salve som smøres på om morgenen, etter avføring og ved leggetid. Det finnes også salve som kun brukes 1-2 ganger per dag. Noen ganger brukes også bedøvelsessalve, legger hun til.

For noen kan det også bli aktuelt å benytte seg av noe som hjelper mot hard mage.

– Midler for å mykgjøre avføringen finnes det flere av. De eksisterer i form av tabletter og væske. Eldre bruker ofte Microlax eller Klyx, dette er midler som settes direkte i tarmen, forklarer Eidjar.

Dette kjennetegner hemoroider

I noen tilfeller kan det også bli nødvendig å gjøre et inngrep, og i dag er det flere metoder som brukes:

• Ligatur: Dette er et inngrep som utføres med noe så ufarlig som en gummistrikk. Strikken festes rundt halsen til hemoroiden slik at den til slutt faller av. Behandlingen er vellykket i cirka 80 prosent av tilfellene. Gjøres kun på innvendige hemorrider.
• Injeksjoner: Å sprøyte inn et legemiddel som stopper blodforsyningen til hemoroidene kan få dem til å kollapse og falle av. Behandlingen har færre bivirkninger, men er ikke like effektiv som ligatur.
• Kirurgi: Åpen operasjon utføres gjerne på utvendige hemorider og ved større og plagsomme hemoroider. Dette gir en del ubehag i ukesvis etter operasjonen, derfor er dette siste utvei.
• Nye metoder: Det finnes også nyere behandlingsmetoder, men disse behandlingene er ikke dokumenterte og utføres derfor ikke på sykehusene.

Tanken på å måtte blotte rumpa for andre mennesker, selv om det er en lege, kan kanskje føles noe ubehagelig. Men når problemet er plagsomt nok vil nok de fleste legge flauheten til side.

Barexstein opplever derfor ikke at hemoroidene er noe vi kvier oss mer for å ta opp med legen enn andre underlivsplager.

– Det er jo vanskelig å vite hvor mange som ikke tar det opp med legen. Det er uhyre vanlig, og man får svært mange slike henvendelser i allmennlegepraksisen. Men det er sikkert mange som i første omgang bare kjøper noe på apoteket i stedet for å gå rett til legen, sier han.

LES OGSÅ: Sprekkdannelse i endetarmen er veldig vanlig og fryktelig smertefullt