Få ting kan gjøre oss så uopplagt som en dårlig natts søvn. Har du en partner som snorker høylytt, har det lett for å gå utover dagsformen.
Også dersom du selv er en snorker, kan det påvirke livskvaliteten. Ikke minst om du lider av såkalt søvnapné, altså pustestopp.
Man antar at rundt én av ti voksne lider av slike pustepauser under søvn.
Pusteoppholdene kan vare i ti sekunder eller lengre, og gir dårlig søvnkvalitet med mange oppvåkninger. Folk med søvnapné kjenner seg ikke uventet trøtte og slitne på dagtid.
Bra vibrasjoner?
I 60-årsalderen snorker om lag 60 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene regelmessig. Selv om det er mer vanlig å snorke jo eldre vi blir, er det også mange unge som snorker.
Eirik Rustan, fagredaktør i Apotek1, har tidligere uttalt til KK at den vanligste årsaken til snorking er at drøvelen vibrerer, men også at ganeseilet og tungen kan gi snorkelyd:
– Noe av det som øker sannsynligheten for snorking er høy alder og overvekt.
LES OGSÅ: Joda, menn snorker mer enn kvinner!
Trening kan hjelpe
For å bekjempe overvekt er trening og bevegelse en viktig faktor, men det finnes faktisk trening som kan hjelpe mot selve snorkingen.
Her nytter det nødvendigvis ikke med med sit ups, burpees eller å trekke traktorhjul etter seg, men derimot trening av ørsmå muskler i ansiktet.
Pustestopp
Nyere forskning viser at snorkere og pasienter med søvnapné, kan ha fordel av å trene opp tunga og ansiktsmusklene.
I en artikkel av søvnforsker og overlege Harald Hrubos-Strøm ved Ahus, kommer det frem av så mye som 30–40 prosent av befolkningen snorker. I tillegg regner man med at rundt én av ti voksne lider av søvnapné – altså pustepauser under søvn. Mange har søvnapné uten å vite om det.
Hrubos-Strøm ønsker nå å forske på om en treningsmetode kalt OMT kan hjelpe mot snorking og søvnapné.
Sjekk om du risikerer å bli syk av stress
OMT står for orofacial myofunctional therapy, og er en metode for å trene opp de små ansiktsmusklene. Ifølge Hrubos-Strøm er det noen få behandlere som tilbyr dette i Norge.
– Dette er veldig nytt i Norge, men brukes en del i USA og Sør-Amerika, forteller Hrubos-Strøm i et innlegg på hjemmesiden til Ahus.
I artikkelen fremgår det at 11 studier av OMT antyder at voksne som brukte metoden viste en signifikant reduksjon i pustestopp og snorking – og opplevde dessuten økt livskvalitet som følge av bedre søvnkvalitet.
Hrubos-Strøm er ikke overrasket over funnene:
– Ved snorking og søvnapné suges luftveien sammen fordi musklene blir slappe når vi sover. Økt styrke i tunge- og ansiktsmuskler bidrar trolig til økt aktivering av disse musklene under søvn.
Når bør lege kontaktes?
Snorking i seg selv er ikke farlig, men kan i noen tilfeller være et tegn på underliggende sykdom. Ett eksempel er om man får pustestans flere ganger i løpet av natten eller sliter med å puste inn. Det bør tas på alvor.
Du bør også oppsøke lege om snorkingen påvirker livskvaliteten og hverdagen din.
