UTBRENTHET: Bruker du søndagene på å grue deg til du skal på jobb? FOTO: NTB Scanpix
UTBRENTHET: Bruker du søndagene på å grue deg til du skal på jobb? FOTO: NTB Scanpix
Utbrenthet:

- Det er helt klart riktig at visse personlighetstrekk gjør deg mer sårbar for å utvikle utbrenthet

Hvis du selv ikke klarer å sette grenser, vil kroppen din gjøre det for deg.

At stress over lang tid ikke er bra for oss er noe vi alle vet. Likevel er det slett ikke uvanlig at nordmenn kjører seg i grøfta, eller møter den berømte veggen.

– Utbrenthet er et begrep som brukes først og fremst om personer som har «kjørt seg for hardt» på jobben, ofte i kombinasjon med belastninger i privatlivet. Utbrenthet kan utvikle seg når kroppens stressmekanismer aldri får muligheten til å hvile, sier Siw Tone Innstrand, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, til KK.no.

Hun har lenge forsket på stress og utbrenthet, som også var temaet for hennes doktoravhandling, og forteller at utbrenthet kan arte seg ved mange symptomer.

– Først og fremst kjennetegnes det av en overveldende fysisk og psykisk tretthet (emosjonell utmattelse). Over tid, og av og til som en konsekvens av dette, distanserer man seg fra jobben og man mister etter hvert troen på egen yteevne, og man kan oppleve en økende følelse av utilstrekkelighet, forteller hun.

Symptomene kommer gjerne snikende. Du er sliten og gruer deg til å gå på jobb, og oppgaver som tidligere gikk enkelt og greit begynner å bli vanskelig å gjennomføre. Motstanden mot jobben blir større og større, til slutt begynner kroppen å si ifra, både fysisk og mentalt.

– Fysisk ved at man føler seg trett og utmattet, får muskelspenninger i nakke og skuldre, hodepine, vektreduksjon, problemer med fordøyelse, appetitt og søvnproblemer. Mentalt ved at man får depresjoner, blir irritabel, sta og mistenksom, følelsene svinger og man isolerer seg og trekker seg tilbake, forklarer Innstrand.

LES OGSÅ: Monica hadde tre jobber - ble utbrent og utviklet ME

En giftig kultur av høye forventninger

Noen av oss er kanskje ikke like flinke til å sette grenser for oss selv. Kanskje sier du alltid «ja», og har stolthet i alltid å stille opp og gjøre ditt beste. Det kan være med på å gjøre deg utsatt for utbrenthet.

– Det er helt klart riktig at visse personlighetstrekk gjør deg mer sårbar for å utvikle utbrenthet. Perfeksjonisme og «people-pleasing» hører definitivt hjemme her, sier Ivar Goksøyr, psykolog ved Psykologvirke i Oslo, til KK.no.

Han påpeker likevel at man ikke å ha en spesiell sårbarhet i personligheten for å bli utbrent i dagens samfunn, det er like mye kulturen i seg selv som er giftig. På psykologvirke.no skriver han blant annet om hvordan de mange forventningene vi møter i samfunnet kan skape både skam og dårlig samvittighet.

alt
FORVENTNINGSPRESS: Høye forventninger kan fort skape skam og dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Foto: Scanpix. Vis mer

– Felles for skam og skyldfølelse er at de blir utløst av å komme til kort i forhold til ideal. Det holder å fanges i tidsåndens malstrøm av uoppnåelige krav og forventninger, forklarer Goksøyr.

Også Innstrand forteller at det er en sammenheng mellom individuelle faktorer og utbrenthet, men også hun mener utbrenthet mer et sosialt fenomen enn et individuelt fenomen.

– Selv om forskning viser til individuelle forskjeller som at det er høyere forekomst blant unge og personer med høy utdanning, kan dette like godt skyldes trekk ved type jobb og arbeidssituasjon. I tillegg viser litteraturen til sårbarhet for å bli utbrent blant personer som har sitt selvbilde sterkt knyttet til hvordan man presterer på jobb, sier Innstrand.

LES OGSÅ: Ekstreme perfeksjonister er mindre effektive

Utilfredsstillende å jakte på lykke

Å være selvutslettende, perfeksjonistisk og selvkritisk er eksempler på personlighetstrekk som kan lede til utbrenthet over tid. Men ifølge Goksøyr er det ingen av oss som bare er «født slik».

– Ingen er født til å føle seg et nummer for liten som gjør at man må kompensere med å gjøre seg et nummer større enn man egentlig er. Personlighet oppstår i et komplekst samspill mellom medfødte tilbøyeligheter, miljøpåvirkninger og individets bevisste valg, forklarer han.

Dette er altså ting man har lært. For som barn tilpasser vi oss nesten grenseløst til oppvekstmiljøet, på godt og vondt.

– Dersom graden av tilpasning til oppvekstmiljøet er for stort, vil personen ligge i indre konflikt med seg selv. Personen vil mene nei, men si ja. Trenge hvile, men påta seg mer ansvar. Innerst inne ha en underliggende protest, men svelge denne og føye seg. Ville gråte, men gjøre seg hard, forteller Goksøyr.

Når man mister den nåla i kompasset som egne følelser og behov er, kommer man ut av kurs. Det er i seg selv slitsomt. Når vi i tillegg er fanget i en myte om at lykken ligger like bortenfor neste oppnåelse, er det fort gjort å føle at man aldri kommer helt i mål.

– Når man kommer på toppen av haugen venter bare en ny haug. Vi blir stadig pepret med lovnader om lykke om vi gjør slik eller slik. Livet er ikke en gåte som skal løses, men et mysterium som skal oppleves hetes det, sier han.

LES OGSÅ: Fortsatt sammenligner vi oss med andre i sosiale medier

alt
MULTITASKING: Jobben er ikke alt her i livet, så la fridagene dine være fri for jobboppgaver. Foto: Scanpix. Vis mer

Ta hensyn til deg selv og sett grenser

Siden utbrenthet betegnes som en prosess som utvikler seg over tid er det viktig å forebygge utbrenthet.

– Man bør fremme en arbeidskultur som kan virke som en buffer mot de skadelige virkningene av utbrenthet. En støttende leder sammen med et godt arbeidsklima, og en realistisk forventing til seg selv, er spesielt viktig i dagens arbeidsliv hvor linjene mellom jobb og fritid er mindre klar, forteller Innstrand.

Hun anbefaler også at du lytter til din egen kropp, og tar deg tid til å slappe av. Livet er tross alt mer enn bare jobb.

– Siden dagens teknologi gjør det mulig for mange å konstant være «online», er det viktig å ta seg pauser og kjenne etter hva det er som er viktig her i livet. Finn «pusterom» slik at ikke jobben går på helsa løs, sier hun.

Det er ikke noe galt i å stille opp for andre, men husk at det heller ikke er egoistisk å ta hensyn til seg selv. Det er rett og slett nødvendig, mener Goksøyr.

– Alle kan klare å ta vare på andre fremfor seg selv, eller gjøre seg større enn man er, gå på akkord, brenne lyset både her og der – men bare inntil et visst punkt. Om du ikke klarer å sette grensen gjør kroppen din det for deg, påpeker han.

​ LES OGSÅ: Gymlærer Cathrine (37) støvsugde huset fire ganger daglig og rakk aldri å sette seg ned. Så kollapset alt sammen

Til forsiden