Vi har vel alle den kollegaen eller venninnen som klarer seg med et par nøtter til lunsj, og egentlig ikke spiser noe særlig ellers. Noen av oss er rett og slett småspiste, mens andre som regel ikke blir sultne før middagstid.
- Det gjør ikke noe å spise lite så lenge det ikke skjer over lang tid. Vi presenteres for så mange velmenende anbefalinger og lister for hvordan man skal spise at man kan bli matt av det. Det viktigste er at du finner ut hva som passer for deg, og sørger for at kroppen får nok næring og energi, sier ernæringsfysiolog i SomeBody, Camilla Andersen, til KK.no.
Hun mener at så lenge du føler at du har det bra, og fungerer på jobb og skole, er det ikke sikkert at du trenger å bekymre deg for at du er småspist.
- Men det er klart at det kan være noen underliggende årsaker som påvirker apetitten. Personer som ikke har det så bra har ofte en litt annen rytme i apetitten enn 'normalen'.
Og dersom du spiser så lite i løpet av en dag at du så å si kutter ut en del matvaregrupper, kan det også være lurt å bli litt mer obs, mener eksperten:
- Dersom du aldri spiser melkeprodukter eller fisk, for eksempel, bør du finne hvordan du kan få erstattet næringsstoffene du går glipp av på en annen måte.
LES OGSÅ: Ikke kutt kalorier hvis du trener
- Spiser du lite, må du passe ekstra godt på hva du får i deg
Men så er det også de av oss som er småspiste, men fyller på med tomme kalorier etter jobb, for eksempel. Går man lenge uten mat synker blodsukkeret og da øker sjansen for å ta dårlige valg, og noen kan derfor ende opp med en hel pizza eller kebab på slutten av dagen.
- For en person som er småspist er det ekstra viktig at den maten man får i seg er næringsrik. Spiser du lite over tid er det fare for å få mangler, og da må man passe ekstra godt på hva man spiser. Eventuelt supplere med multi-vitamintilskudd i en slik periode. Og helst finne årsaken til hvorfor man spiser så lite.
Men hva gjør lite mat på dagen og mye på kvelden med vekta vår? Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky understreker viktigheten av hyppige måltider når det kommer til vekt.
- En effektiv og holdbar vektreduksjon handler først og fremst om gode vaner og regelmessighet, blant annet det å spise ofte nok. Det er ikke slik at du går ned i vekt hvis du hopper over frokost eller lunsj, sier Arsky til KK.no.
Hun forklarer at mange overvektige ikke spiser frokost, men går likevel ikke ned i vekt. Det skyldes ofte en kombinasjon av at man spiser mye og feil når man først spiser, og at forbrenningen stopper opp når man spiser sjelden.
- Derfor er det å spise ofte nok noe av det viktigste å passe på hvis du vil ned i vekt.
LES OGSÅ: 6 enkle tips som sikrer deg en sunn vektnedgang
Pass på hvor sent du spiser!
Dersom du er en av de som spiser masse på kvelden i stedet for å spise jevnlig, bør du kanskje revurdere vanene dine:
- Om natten er de fleste organfunksjoner på lavbluss, og både hormoner og enzymer er lavt aktivert. Man kan nesten si at stoffskiftet går på førstegir; alt går mye treigere. I praksis betyr det at fet og kaloririk mat på kvelden eller om natten øker sirkulasjonen av fett i kroppen, sier Arsky.
Dette fettet blir lengre i blodet før det fraktes bort. Derfor kan sene måltider gi høye kolesterolverdier.
- Spiser du store deler av maten din på kvelden, er du mer utsatt for å bli «innfeit». Å være «innfeit» vil si at du får for store samlinger av fett på innsiden av blodårene.
- Du er ikke er tjent med å spise store måltider, særlig ikke om kvelden eller natten. Det kan føre til høy produksjon av magesyre og økt risiko for overvekt og vektstress.
Så når klokken har passert midnatt, er det ingen grunn til å spise mer før frokost, sier eksperten. Spisingen på denne tiden av døgnet kan være følelsesbetont, mener hun, som feiring, trøst eller stress.
- Du vil føle deg bedre dagen derpå hvis du unngår å spise på denne måten.
Til slutt trekker Arsky frem nyere forskning som viser at det å spise sjelden kan øke kreftrisikoen for friske personer. (Psst: Dette er de vanligste krefttypene hos kvinner)
- Det å spise tre måltider om dagen, eller færre, gjør at man får høyere nivåer av et hormon som heter IGF-1. Dette øker risikoen for kreft. De som spiser 8 måltider om dagen, har lavere IGF-1 og lavere kreftrisiko.
