VANT GULL: Brun og blid! Jeanette vant gull under Nordisk mesterskap i fitness. Nå satser hun mot EM. Foto: Privat
VANT GULL: Brun og blid! Jeanette vant gull under Nordisk mesterskap i fitness. Nå satser hun mot EM. Foto: Privat
Fitness

-Det er viktig at unge jenter forstår at man ikke kan se slik ut hele året

Fitnes­s­komet og trebarnsmor Jeanette Dalseghagen (30) har vunnet gull under Nordisk mesterskap i fitness. Er det en trend at stadig flere av oss trener som toppidrettsutøvere?

Hun tripper bak scenen. Mørkebrun og glinsende, iført en glitrende gullbikini, er hun klar for sin ­første fitnesskonkurranse. Dette har hun trent knallhardt til, ­banket gjennom tøffe økter med et strengt kostholdsregime. Bare slik kan hun oppnå det som kreves på denne scenen i akkurat disse minuttene.

– Det du ser på scenen, er nesten en illusjon, sier fitnes­s­komet og trebarnsmor Jeanette Dalseghagen (30).

LES OGSÅ: Wenche (53) veide 104 kilo - så gjorde hun noe drastisk

Jeanette kom inn som debutant fra sidelinjen og feide med seg tre gull i sin første konkurranse, Norway Open. Etter knappe to måneder sto hun øverst på pallen i både norges­mesterskap og nordisk mesterskap.

På Askøy utenfor Bergen bor hun med mann og tre jenter på fire, fem og åtte år. Hobbyen, hvis man fremdeles kan kalle det en hobby, opptar mye tid.

– Jeg har ikke noen andre hobbyer. Det er dette og jobb, sier hun med et smil.

Den spreke jenta driver et treningsstudio. Hun er personlig trener og tilbringer dagene omringet av kostholdsplaner, vekter og treningsglade mennesker. Det gjør det lettere å inn­lemme det strenge opplegget i livet og samtidig ha tid til familien.

– Hadde jeg hatt en annen jobb og jobbet fulltid, ville det vært vanskeligere. Det hadde jeg ikke hatt samvittighet til, for det ville gått utover barna og tiden sammen med dem. Nå trener jeg mens de er i barnehagen og på skolen, sier hun.

Mannen er utdannet personlig trener og er opptatt av helse, så han forstår kona.

– Da vi traff hverandre, jobbet vi på samme treningssenter. Heldigvis har hans interesse dabbet litt av. Han kan balansere det hele litt med å si: «Vi skal ikke ha pizza til middag i dag, da?»

Jeanette har nøye innarbeidet matvaner, men sier hun unner seg både smågodt og is om lørdagen – utenfor konk­urranse­oppkjøringen. Da skal hun ned i vekt, og marginene er små.

Hvordan snakker du med barna om treningen din?

– Jeg prøver å ikke snakke så mye om det. Vi snakker om at vi skal ha muskler, være sterke, fokusere på den biten. At mamma skal vise musklene, ikke være fin i bikini.

Jeanette peker på fordommene mot fitness, at mange kan tro at det handler om at man vil se flott ut i bikini. Hun mener at dette handler om noe annet, nemlig å oppnå den symmetrien som dommerene ser etter.

– Det er viktig at unge jenter forstår at man ikke kan se slik ut hele året, sier Jeanette.

VANT GULL: Brun og blid! Jeanette vant gull under Nordisk mesterskap i fitness. Nå satser hun mot EM. Foto: Privat
VANT GULL: Brun og blid! Jeanette vant gull under Nordisk mesterskap i fitness. Nå satser hun mot EM. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Advarer sterkt mot ny treningstrend

Sunn og sprek på nett

Den siste levekårsundersøkelsen fra SSB fra 2014 bekrefter at fysisk aktivitet har økt de siste årene for alle aldersgrupper mellom 16 og 79 år. Kvinner og menn trener nesten like mye, og blant dem med høy utdanning er andelen som trener, størst.

En stor del av befolkningen deltar på fotturer og ski­gåing i løpet av et år. Mange driver med ­jogging, svømming og sykling. Skiidrett, jogging, styrketrening og sykling er mest vanlig blant dem med høy utdanning. Undersøkelsen viser også at det er økende bruk av treningsstudio/helsesenter samt økende antall fot­turer og spaserturer.

– Man ser klart at det er en økende trend når det gjelder deltakelsesomfang på ulike løp, samt en mye større variasjon i type løp som tilbys enn tidligere, sier Hilde Stokvold Gundersen, som er førsteamanuensis ved idretts­seksjonen ved Høgskolen i Bergen.

– Før var det halvmaraton, kanskje maraton, noen ganger i året. Nå kommer ekstreme utgaver av ulike løp, som 100-kilometersløp eller 48-timersløp. Triatlon har en ekstrem­utgave i Norseman, sier hun og refe­re­rer til løpet som starter med 3,8 kilometer svøm­ming i Hardangerfjorden, fortsetter med 180 kilo­meter på sykkel over Hardangervidda til Tinn­sjøen, og avsluttes med en full maraton mot Gaustad­toppen. Over to tusen søker om plass, men rundt 250 deltakere får lov. Lov til å slite seg fullstendig ut.

– Trening er hot. Men måten man trener på og hva som til enhver tid er trendy, forandrer seg etter hvilke ideologier man ser i sam­funnet, sier trendforsker og sosial­antropolog Gunn-Helen Øye.

– Unge mennesker har ekstreme mål for egen kropp. Og de skaper trender og dermed normene for framtidens samfunn, forklarer hun.

Sosiale medier spiller en viktig rolle i spredningen av denne trenden, mener både trendforsker Øye og forsker Gundersen. Det smaker ikke like godt med smågodt i sofaen når feeden er full av venner som har løpt hit eller dit eller klatret det og det fjellet.

– Det virker helt klart motiverende, sier Gundersen.

Øye mener at det handler om et ønske om framgang og et behov for kontroll.

LES OGSÅ: 5 tips som gjør deg til en superløper

Tøff oppkjøring

Konkurranseoppkjøringen er hard for ­Jeanette. Halvannet år før hun konkurrerte første gang, startet hun et strategisk diett- og treningsopplegg. Rundt fem måneder før konkurransen begynte et tettere opplegg: streng diett og et tøft ­treningsopplegg.

– Det krever mye i en oppkjøringsperiode hvis man skal gjøre det 100 prosent, og hvis jeg skal være med på noe, så skal det gjøres skikkelig, sier hun.

Det verste i tiden før en konkurranse er mangelen på spontanitet. Alt må planlegges.

– Jeg kan for eksempel ikke spise is om sommeren hvis vi skal til byen med familien og kose oss. Innimellom får jeg dårlig samvittighet, sier Jeanette.

Det samme gjelder de gangene hun ikke kan delta på lik linje med andre i sosiale settinger. Hun er flink til å sette pris på sosialt samvær, hun sier ikke nei til invitasjoner.

– Men jeg tar med en matpakke. Folk er vant til det og aksepterer det, sier hun.

I Norway Open tripper hun ut på scenen sammen med 17 andre spente jenter. Hun strammer skuldrene, drar inn magen, pumper ut ryggen og flekser forsiden av lårene så musklene buler og skaper den perfekte X-formen. Dommerne noterer og vurderer. Ser etter den riktige symmetrien. Men de ser også på hår, sminke, utstråling og bikini. Dette er fitnessverdenen.

Vekten står klar ved hvert måltid. Jeanette må få i seg akkurat riktig mengde. Det er spesielt viktig i tiden før konkurranser. På scenen veier hun rundt 10 kilo mindre enn normalt. Hun har en fettprosent på ni. Mellom 20 og 30 prosent er normalt for kvinner.

– Jeg kan se at for andre kan dette virke ekstremt, men for meg er det slik jeg lever og sånn jeg er. Kosthold og trening er en stor del av livet mitt, sier Jeanette.

Hun sier at det kan være smertefullt, den hardtreningen man gjør mens man er i en diettperiode og spiser mindre mat enn vanlig.

– Det krever litt når man begynner å bli skrapa og ikke har så mye energi, sier hun.

Seks dager i uken er det knallharde økter. Nådestøtet settes inn den siste uken før en konkurranse, når kroppen nesten ribbes for fett. All væske skal ut.

Jeanette får suksess over natten etter seieren i Norway Open, og følelsene svinger når hun føler forventningspresset. Hun vinner norgesmesterskapet, men nå begynner det å tære på kreftene, både fysisk og psykisk. Kun to uker senere står nordisk mesterskap for tur, og hun gleder seg over seieren. En seier som også betyr en automatisk plass i VM. Tiende­plassen tar hun med fatning. Skuffelsen uteblir. Hun har ikke krefter til det.

– Jeg var så sliten, sier hun.

- Hva er det som gjør det verdt det?

– Det er mestringsfølelsen. Det gjør kanskje ikke noen andre noe godt, det er bare min greie. Det krever mye, men jeg klarer ikke å se at det er så ekstremt.

Jeanette har et ønske om å hevde seg i utlandet. Neste mål er å kvalifisere seg til EM våren 2017.

MYE TRENING: Fram mot konkurranseformen er det mye trening som skal til. Og Jeanette dokumenterer egen framgang. Foto: Privat
MYE TRENING: Fram mot konkurranseformen er det mye trening som skal til. Og Jeanette dokumenterer egen framgang. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Dette skjer med musklene dine når du trener

Multisport på moten

Triatlon er i oppsving. Dette er en multisport som består av løping, svømming og sykling, og var tidligere forbeholdt de få. Antall triatlonklubber har hatt en bratt økning. Ifølge tall fra Norges Triatlonforbund har antall klubber i Norge økt til 166, opp fra 54 klubber i 2007. Bare i 2015 og 2016 er det blitt startet over 20 nye klubber.

Firebarnsmoren Kari Aarø trener 15 timer i uken i tiden før et triatlon. Med barn fra fire til elleve år, full jobb som jordmor og et treningsopplegg som tar mer enn to timer hver dag, høres hverdagen heseblesende ut for mange – men for færre enn før. Kari forteller at hun lenge trente mye forskjellig, med fokus på å trene mye. Det var først da hun satte seg konkrete mål med treningen, at den virkelige motivasjonen kom.

– Man må ha et mål. Da blir det lettere å motivere seg til å trene, sier Kari.

Sammen med mannen, som også driver med triatlon, setter Kari seg hårete mål. Det første konkrete målet de satte sammen, var i 2013, da de begge deltok på sitt første triatlon i Haugesund og gjennomførte halve distansen.

– Vi begynte å systematisere treningen med fokus på de ulike pulssonene. Det er også viktig å ha rolige turer i lav sone, forklarer Kari.

LES OGSÅ: Treningsmotivasjon: -Det viktigste er ikke hva du gjør mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul

Med systematiseringen kom også motivasjonen. Det blir mye løping, litt ski om vinteren. Ofte langturer på sykkel­setet når våren kommer. Kari fører treningslogg og passer på å gjennomføre ulike typer trening. Sammen med sin mann leser hun også mye om ulike treningsopplegg, forskning om trening og om ulik intervalltrening. Neste mål var triatlon i København, full distanse, til tross for at Kari ikke følte seg klar.

– Jeg blir motivert av at min mann sier jeg er klar. Jeg tenkte at hvis han skal, skal jeg også, sier hun litt fanden­ivoldsk.

I 2016 var Kari med på Expedition Amundsen, et 100 kilometer løp med en 40 kg tung pulk over Hardangervidda i Amundsens skispor. Kari og mannen har altså funnet sin felles hobby. Det gjør de enklere å få forståelse for all tiden man bruker.

– Vi blir motivert av hverandre. Det er fordelen av at begge driver med det samme. Da er det lettere å få til. Det er også kjekt å reise på konkurranser sammen, sier hun.

- Hvor finner du alle disse timene?

– Vi er bevisst på ikke å trene før etter klokken 20 om kvelden. Så trener vi også sammen med ungene, eller jeg løper en tur når de er på trening istedenfor å se på.

Kari jobber turnus, så hun har ofte mulighet til å trene på dagtid. Det hjelper. Men mye trening må stjele fra annen tid, som familietid. I helgene trener hun gjerne om morgenen. Hun sier at foran en konkurranse tar det mye tid. Hun er takk­nem­lig for hun har både en svigermor og foreldre som stiller opp.

– Men barna ser at vi blir glad av det. De ser på det som noe positivt. Jeg føler at ungene heier på oss.

Til tross for dette merker hun at det er andre som kan synes det hele virker egoistisk. Noen synes de er litt gale og at triatlon er litt i overkant. De fleste nøyere seg kanskje med litt kortere distanser.

– Jeg tror at det er positivt for hele familien at vi gjør noe som vi liker, at vi blir bedre humør av det, sier hun.

Hva er det som driver deg?

– Det går på mestring, å se hvor grensen går, at du klarer å mestre det alene. Jeg blir motivert av å teste ut hva kroppen kan klare å gjennomføre.

Hun sier målet er overfor seg selv, ikke å slå andre, men gjerne slå sin egen tid.

– Vi er for gamle til å tro at vi skal bli noe.

EXPEDITION AMUNDSEN: I 2016 var Kari med på Expedition Amundsen, et 100 kilometer løp med en 40 kg tung pulk over Hardangervidda i Amundsens skispor. Foto: Expedition Amundsen
EXPEDITION AMUNDSEN: I 2016 var Kari med på Expedition Amundsen, et 100 kilometer løp med en 40 kg tung pulk over Hardangervidda i Amundsens skispor. Foto: Expedition Amundsen Vis mer

LES OGSÅ: Intens trening over lengre tid kan føre til farlig hjertesykdom 

Risiko for overtrening

Hard trening for kroppen er forbundet med en viss form for risiko. I media har man lest eksempler på friske, unge ­mennesker som har deltatt på ekstreme konkurranser som har endt løpet på intensivavdelingen med hjerteinfarkt. Gundersen peker på at de mest ekstreme løpene, som eksempelvis triatlon, og da særlig Norseman, byr på en stor belastning på kroppen. Da bør man tenke over trenings­grunnlaget sitt og hyppigheten av å gjennomføre slike ting.

– Du kan gjøre det en gang innimellom hvis du har treningsgrunnlaget, men jeg tror ikke at disse ekstreme løpene er forbudet med helse. Men det å ligge på sofaen er heller ikke det, følger hun opp med.

Lege, professor i sosialmedisin og kjent samfunnsdebattant, Per Fugelli, har kritisert både medisinere og politikere som kommer med strenge pålegg om helseriktig atferd, og sier dette kan virke mot sin hensikt. Han mener prestasjon er bra, men du må være din egen målestokk og unngå overdose.

«Å leva, det er å elska det beste di sjel fikk nå. Ikke det beste Northug fikk nå», har han uttalt.

Førsteamanuensis Gundersen påpeker imidlertid at det generelt har store helsefordeler at en større del av befolk­ningen er mer fysisk aktiv enn tidligere.

– Det virker både forebyggende og behandlende på en rekke fysiske sykdommer, men det virker også positivt på psykisk helse. Før ble man mer passiv etter en viss alder, men det å være aktiv hele livet gir mange fordeler, sier hun.

Forskeren med doktorgrad sier det er viktig at man har en progresjon i det man gjør, at man bygger seg opp gradvis og ikke plutselig kaster seg ut i harde konkurranser. Da kommer skadene. Man bør også ha et sunt forhold til hvor mye man kan trene og en god balanse mellom trening og hvile. I tillegg bør man ha et fokus på prioriteringene sine.

– Når du har nådd en viss alder, må det være en viss balansegang mellom hva som bør prioriteres. Man må vurdere det i forhold til andre plikter, som familie og jobb, sier hun.

Hun påpeker at det ikke bør bli en tvang om at man skal trene. Det skal være gøy og motiverende.

– Hvis man er nødt til å trene 20 timer i uken fordi man er nødt til å klare den eller den konkurransen, må man stikke fingeren i jorden og tenker på hva som er viktig å prioritere, hva som egentlig er målsettingen med det man driver med, sier hun.

LES OGSÅ: Slik kommer du i gang med treningen

Sprekker ballongen?

For noen er det åpenbart en glede å legge inn en nesten profesjonell innsats i egentreningen. Det gir mestringsfølelse og mening. Men for mange er det et urealistisk mål. Trendforsker Øye peker på at vi ser tendenser til en motreaksjon, med mykere treningssformer som yoga i vinden. Det er også trendy å dra på retreat og meditere.

– En tom timeplan er det nye store, spør du meg. Selv har hun valgt ikke å trene bort all fritid.

– Frihet fra presset og normene er det mest magiske livet, mener Øye.

Eller som den kjente overlegen Ingvard Wilhelmsen har sagt: «Man lever kanskje litt lenger av å jogge. Men ikke lenger enn den tiden man jogger. Så da bør man like å jogge.»

Men så heter det altså ikke «å jogge» lenger ...

Foto: Privat, Scanpix, Expedition Amundsen, Vibeke Nørstebø

Denne artikkelen sto også på trykk i HENNE nr 5, 2016

Til forsiden