MISOFONI: Blir du stressa og irritert over andres spiselyder? Da kan det være du lider av misofoni. - Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd.  Foto: Shutterstock / file404
MISOFONI: Blir du stressa og irritert over andres spiselyder? Da kan det være du lider av misofoni. - Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Foto: Shutterstock / file404
Misofoni

- Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne

Nei, det er ikke bare et personlighetstrekk å reagere negativt på smattelyder. Tilstanden kalles misofoni.

Er du typen som blir gal av å høre kollegaen din knaske et eple? Eller sår du ubehagelige frysninger av å høre kjæresten gomle i seg middag? Det er ikke sikkert det er deres spisevaner det er noe galt med …

- Personer med en tilstand kalt misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder. Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder.

LES OGSÅ: Rundt 300.000 nordmenn er lydoverfølsomme

Det sier Rebecka Mikkelsen, psykolog ved Vitale Psykologsenter. Hun forteller at lydene som fremkaller ubehaget kalles triggerlyder.

- Som regel er triggerlydene myke som spiselyder, gjesping og pusting eller repetative som for eksempel klikking med en kulepenn. Personer med misofoni blir imidlertid aldri plaget av lydene han eller hun lager selv, sier Mikkelsen.

LES OGSÅ: Fem uvaner som viser at du stresser 

Sinne, ubehag og tilbaketrekking

Reaksjonene kan gå flere veier. De mest vanlige er sinne eller tilbaketrekking.

- Sinnet som personen med misofoni opplever kan være såpass intenst at vedkommende kan føle at han eller hun mister selvkontroll. Reelt tap av selvkontroll der personen blir utagerende er mer uvanlig, forklarer Mikkelsen og legger til:

- Personer med misofoni vet selv at deres reaksjoner er unormale. Konsekvensene av misofoni kan derfor bli alvorlige, der personen unngår sosiale aktiviteter eller andre situasjoner der triggerlyder kan oppstå. Dette kan så skape en livsstil med store begrensninger, noe som igjen kan disponere for depresjon.

Merk at dette er de mest alvorlige tilfellene. De fleste med misofoni får mildere reaksjoner på triggerlyder som lett sinne eller ubehag.

LES OGSÅ: Derfor gjesper du

KAN VÆRE ALVORLIG: Personer med misofoni kan ofte unngå sosiale aktiviteter eller andre situasjoner der triggerlyder kan oppstå. Dette kan bli et alvorlig problem. Foto: Shutterstock / Rawpixel.com
KAN VÆRE ALVORLIG: Personer med misofoni kan ofte unngå sosiale aktiviteter eller andre situasjoner der triggerlyder kan oppstå. Dette kan bli et alvorlig problem. Foto: Shutterstock / Rawpixel.com Vis mer

Koblet til følelser

Audiopedagog Gro Anita Moen, presiserer at det ikke utelukkende er spiselyder som er et problem for de med misofoni.

- All lyd du oppfatter går gjennom nervesystemet ditt. Hjernen tolker lyder som følelser, noe som forklarer hvorfor du kan få positive og negative reaksjoner på lyder, forteller hun.

For å ta et eksempel: Hvis en kollega du misliker knasker på et eple hver eneste dag, vil du senere forbinde knaskelydene med denne personen. Hvis du kommer hjem og kjæresten din spiser et eple, vil du forbinde denne lyden med kollegaen du misliker, noe som kan skape negative følelsesmessige reaksjoner.

- Da er det nødvendigvis ikke selve lyden du ikke takler, men assosiasjonene du får, forteller Moen.

LES OGSÅ: «Kan jeg si ifra når noen smatter?»

Når du da blir obs på at du ikke takler denne lyden, vil den automatisk forsterkes.

- Hvis du kjenner at denne lyden skaper ubehagelige følelser hos deg, vil du bli obs på det, noe som gjør at denne lyden automatisk havner i fokus. Dette kan forsterke problemet, forklarer Moen.

Hvordan kureres man?

- Hvordan kan man da bli kvitt disse smått irriterende plagene?

- Per dags dato er det ingen omfattende vitenskapelige studier om hva som er den beste behandlingen for misofoni. For noen er det godt å få høre fra fagpersonell at dette faktisk er en reell tilstand, noe som kan redusere opplevelsen av skam og skyld som noen får i forbindelse med misofoni, forteller Mikkelsen.

Et behandlingsmål bør være at pasienten skal tolerere lydtriggere uten å få aggresjon eller en trang til å unngå lydene.

- I tillegg er det viktig å prøve og kvitte seg med dysfunksjonelle tanker som at «samboeren tygger høyt med vilje for å irritere meg». Dette kan være ødeleggende både for den som er plaget av lyden og for samboeren, sier Mikkelsen.

LES OGSÅ: Tegnene på at forholdet ditt er i fare

Moen anbefaler å prøve og vri den irriterende lyden over til noe positivt.

- Sett på musikk du liker slik at kontrasten til spiselydene blir mindre. Hvis du har store problemer med disse lydene, bør du oppsøke en audiopedagog som kan hjelpe deg, råder hun.

- Hvordan bør så personene rundt vedkommende med misofoni oppføre seg?

- Noen personer møter folk med misofoni med en «skjerp deg-holdning», noe som kan øke skammen og fortvilelsen over tilstanden. Vær åpen og tålmodig. Åpenhet om misofoni i arbeidssammenheng tror jeg er ekstra viktig for at kollegaer skal skjønne at vedkommende ikke generelt er en irritert person, men at det heller er spesifikke lyder som er irriterende på personen, sier Moen.

LES OGSÅ: Slik takler du vanskelige kollegaer 

Til forsiden