Å klø litt er helt normalt og mange av oss kjenner også at huden klør litt ekstra i perioder, uten at det er noen grunn til bekymring. Men ved svært sterk eller langvarig kløe, eller kløe som ledsages av andre symptomer bør det sjekkes opp hos lege.
Jon Anders Halvorsen er førsteamanuensis ved UiO og overlege ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus, og ga i fjor ut boken «Huden er guden». Han forteller at der det ikke er synlig utslett på huden kan årsaken til kløe være noe annet enn en hudsykdom.
- Kløe kommer oftest av sykdommer i huden, men kan også være forårsaket av sykdommer andre steder i kroppen, som lever, nyre, blodet og nervesystemet, forteller Halvorsen.
At det er noe annet enn en hudsykdom som står bak er mindre vanlig, men må vurderes der man ikke finner en slik årsak. Det er imidlertid heller ikke alltid at en hudsykdom er synlig på huden. Eksem og tørr hud kan også være vanskelig å se.
- Jeg vil for eksempel nevne sykdommen brakioradial kløe som er karakterisert av kløe, stikninger og brenninger på den ene siden av armene, vanligvis på baksiden eller strekksiden. Dette er en sykdom som hos mange gir mest plager på slutten av sommeren eller på høsten og en av teoriene er at sykdommen skyldes at solstråler gir skade på nervefibrene i huden.
Dette kan armhulene si om helsen vår
Oftest tørr hud
At kløe kan ha mange årsaker forteller også spesialist i allmennmedisin, og gründer og svarlege på Onlinelege.no, Pål Branæs.
- Kløe uten utslett dreier seg ofte om tørr hud. Dernest tenker vi i retning av leverlidelse, jernmangel, stoffskiftesykdom, diabetes eller i enda mer sjeldne tilfeller kreftsykdommen lymfom, forteller han.
I tillegg kan kløen komme som bivirkning på medisiner, slik at det bør sjekkes når kløen oppsto i forhold til når du eventuelt har begynt på nye medisiner.
Det er imidlertid ikke grunn til å oppsøke lege før det har vart en stund.
- Det er derimot ingen grunn å tenke å tenke i retning av sykdom før kløen har vart noen uker. Spesielt ikke dersom det er vinter og man har erfart det samme tidligere vintre. Da ville jeg i første omgang sett an effekten av smøring med fuktighetskrem, påpeker Branæs.
Om kløen varer i flere uker og du ikke har opplevd det samme tidligere slik at du for eksempel vet at huden din blir tørrere og klør om vinteren, så bør det sjekkes opp. Samtidig er det ikke helt uvanlig at man aldri finner noen forklaring på kløen.
- Dreier det seg derimot om et langvarig førstegangstilfelle, uten utslett og ingen medikamentell forklaring skal vi gjøre en grundig helsesjekk av kropp og sykehistorie og ta de nødvendige blodprøvene.
Sterk kløe over tid bør sjekkes
Det er helt normalt å klø litt i blant, og mild eller kortvarig kløe er ikke farlig. Det er også flere ting du kan gjøre for å behandle kløen selv.
- Et enkelt råd er at nesten alle som har kløe kan få litt lindring av å bruke mer fuktighetskrem. De fleste vil også ha nytte av å dusje og bade mindre. Ved sterk eller langvarig kløe bør en søke fastlege. Noen ganger bør det utredes med blodprøver.
Det å klø er altså stort sett ufarlig, og kan skyldes ting som tørr luft, mye dusjing og sterke såper. Branæs forteller at hos de aller fleste som kommer til lege med kløe så blir årsaken oppdaget og kan behandles.
- De som har plagsom kløe med utslett kommer oftest og der finner vi som regel årsak og behandling, som for eksempel eksem, psoriasis eller skabb, sier han.
- For de med kløe uten utslett og lang tid siden siste helsesjekk og blodprøver, bør komme dersom kløen er vedvarende, det vil si utover seks ukers tid.
- Spesielt ved assosierte symptomer som sykdomsfølelse, uttalt nattesvette, vekttap, magesmerter, lymfeknutehevelse eller økt kløe ved varm dusj eller etter inntak av alkohol.
