Å tøye er viktig, er det ikke? Det er i hvert fall det jeg mener å huske gymlæreren lærte oss på barneskolen, og han hadde kanskje rett i det. Likevel er ikke tøy og bøy det vi ser mest av på treningssenteret (med mindre du deltar i en yogatime).

Den allmenne oppfatningen ser ut til å være at tøying er bra for å motvirke stølhet etter en treningsøkt, men slik er det altså ikke.

– At man blir mindre støl av å tøye ut er en myte, sier Øystein Jensen, som er personlig trener og fysioterapeut ved Studio Day, til KK.no.

– Men dersom man sliter med kramper så kan dynamisk bevegelighetstrening ha positiv effekt på å motvirke dette. Løping er et eksempel hvor god og rettet uttøyning av leggmuskulatur virker positivt, legger han til.

Tøying gjør deg altså ikke mindre støl, men det betyr ikke at det er bortkastet tid. Dette støttes av Marie Moltubakk, som er stipendiat ved seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole.

– Det meste av forskning tyder på at uttøying ikke hjelper mot stølhet. Men tøyning kan bidra til å avspenne muskulatur som er anspent eller kontrahert etter trening, sier hun til KK.no.

LES OGSÅ: Tøying - Her bør du ikke overgå 60 sekunder

Alder og lite bevegelse gjør oss stivere

Om bevegelighetstrening er nødvendig kommer nettopp an på hva som er hensikten.

– Mange mennesker har dårlig bevegelighet i et eller flere ledd, og bør tøye for å unngå plager eller forbedre teknikken sin i treningsøvelser, forteller Moltubakk.

Mange av oss lever ganske stillesittende liv med kontorjobb og sofakos, og det kan fort gi oss muskel- og skjelettplager. I tillegg må vi huske på at vi gjerne blir stivere med alderen.

– Derfor er det fornuftig å sørge for et godt utgangspunkt slik at man kan bevare funksjonen i dagliglivet på sine eldre dager, legger hun til.

Det er jo ikke meningen at vi skal slite med noe så enkelt som å knyte skoene våre. Derfor er det ifølge Øystein Jensen viktig for oss at vi har god, eller i hvert fall tilstrekkelig bevegelighet. Men hvordan vi tøyer har også noe å si.

– Den gode gamle «stretchingen» hvor man passivt står og strekker en muskel over tid er litt utdatert. Man ser at såkalt dynamisk bevegelighetstrening er mer effektivt. Som en generalisering så betyr det å utfordre bevegeligheten ved å gjennomføre bevegelser som er på kanten av hva man klarer, uten å løpe risiko for skade, forklarer han.

Han påpeker at visse former for yoga er et godt eksempel på den type bevegelighetstrening som er satt i system.

– Yoga er fantastisk når det kommer til å utfordre og øke bevegelighet. I tillegg så vil det å ha totalfokus på bevegelighet og ikke noe annet være veldig effektivt, sier Jensen.

De musklene som er viktigst å tøye, eller øke bevegeligheten i, er de musklene som er forholdsmessig «stivere» enn normalt, eller de som er stivere enn motsatt side.

– Et typisk mønster er stram brystmuskulatur og forlenget/svak muskulatur mellom skulderbladene, eller stram quadriceps og hoftebøyer og tilhørende forlenget hamstrings. Disse mønstrene kommer ofte av uheldig arbeidsstilling (for mye sitting) og krever god uttøying av stram muskulatur og tilsvarende god styrketrening av forlenget muskulatur, forteller Jensen.

Bør du tøye før eller etter treningsøkten?

Men når bør du egentlig tøye? Den klassiske oppfatningen er at tøying alltid skal gjøres på slutten av en treningsøkt, men det må det ikke nødvendigvis. Jensen synes at man heller bør utføre et minimum av dynamisk bevegelighetstrening før tung styrketrening.

– Dette forbereder deg på økten og gir en god mulighet for terping av teknikk. Utover det så er det absolutt ikke nødvendig med uttøyning etter trening. Men, hvis det er en del av rutinen din eller gir en god følelse så er det viktig å opprettholde det, forteller han.

Moltubakk påpeker at det er forskjell på en kort uttøyning etter trening, og en bevegelighetstreningsøkt.

– Uttøyning etter trening gjør man eventuelt for velvære, med relativt kort holdetid, og vanligvis én repetisjon av hver øvelse. Bevegelighetstrening har som formål å øke eller vedlikeholde bevegeligheten, og gjøres med holdetid pluss/minus ett minutt, og med flere repetisjoner av hver øvelse, sier Moltubakk.

Hvis aktiviteten krever stor bevegelighet kan du gjerne gjøre dynamiske tøyninger i oppvarmingen, men ellers er det fornuftig å legge tøying til slutten av en treningsøkt – med mindre treningsøkten har bestått av tung styrketrening.

– Hvis målsetningen med tøyingen er å øke eller vedlikeholde bevegeligheten kan det gjerne gjøres på slutten av en treningsøkt. Men etter tung, eksentrisk styrketrening er det greit å unngå tøying, legger hun til.

Og husk, tøying er for alle. For de som ikke trener i det hele tatt så er tøying kanskje enda viktigere. Her finner du noen gode tøyningsøvelser som er et godt utgangspunkt.