Det å holde oss sunne og friske er noe mange av oss er opptatt av - og jevnlig ser vi at nye produkter, trender og dietter lover oss resultatene vi vil ha. Det kan være lett å kaste seg på en ny trend som lover fantastiske resultater, men hvorfor er vi så åpne for å teste noe ukjent? Bør vi være mer kritiske?
- Jeg tror vi alle er nysgjerrige på noe nytt, og de gamle kostrådene har vi hørt hundre ganger før. Vi vet at grønnsaker er sunt, men tenk, så fantastisk om vi bare kunne ta en mirakelkapsel og fortsette vår usunne livsstil som før? Endring er vanskelig, spesielt på området livsstil. Vi ønsker oss et kvikk-fiks. Dessverre finnes ikke det.
Dette sier ernæringsfysiolog cand. scient Gunn Helene Arsky, som driver gunnhelenearsky.no, til KK.
I hennes bok, «Kostskolen», forklarer hun at det hvert år lanseres et utall nye bøker og kurs som påberoper seg ulike effekter. Selv om diettene kan synes ulike, finnes det en rekke fellestrekk ved disse diettene, som Arsky lister opp i boken:
- En ny diett som skal være spesielt sunn.
- Ikke bare vektdietter er trenddietter.
- Dietten får store oppslag i pressen.
- Dietten møter mye kritikk fra fagfolk – noe som utnyttes i salgsøyemed: David mot Goliat.
- Diettbøkene kan vise til høye salgstall for populærlitteratur.
- Det presenteres avvikende kostråd fra «det gjengse».
- De springer i stor grad ut fra forfatterens personlige erfaringer eller helseplager, og finner oftest sin teoretiske støtte i litteratur fra tvilsomme kilder.
Enorm kaloriforskjell på alkohol: 700 kalorier skiller disse to drinkene
10 vanlig myter om fettforbrenning
- Jo enklere en diett er, jo enklere er det å følge den
Lise Marie Brandstadmoen, som er klinisk ernæringsfysiolog i BAMA, forklarer at de færreste dietter har noe «bevis», annet enn at folk synes de virker. Og grunnen til at dietter fungerer er enkel: Folk slutter å spise det de pleier, og begynner å få et bevisst forhold til det de spiser.
- For eksempel; Drikker du mye brus hver dag, og begynner på lavkarbo, vil du få en effekt fordi du slutter å drikke brus. På denne måten vil det jo være individuelt om en diett virker eller ikke, sier hun til KK.
Folk kaster seg også på nye dietter fordi det er spennende med nye ting, og jo enklere en diett er, jo enklere er det å følge den, forklarer ernæringsfysiologen.
- Myndighetenes kostholdsråd blir nok for komplisert for de fleste - det er for mange råd. Det er mye enklere å forholde seg til en matplan, eller ja- og nei-mat konseptet, heller enn litt av det, og mer av det, og så videre, sier Brandstadmoen
- Kosthold er komplisert og det er for mye informasjon å forholde seg til der ute. Men man må ha mat og drikke. Derfor er alle «forenklinger» kjærkomne hos mange.
Vurderer du keto-dietten? Da bør du lese dette
Påvirkes av sosiale medier
Reklame og sosiale medier viser oss hva som er «in» akkurat nå, og hvorfor du også bør begynne med det. Det kan treffe oss dypt:
- Mange synes det høres fristende ut med enkle og overbevisende løsninger som løser et problem og gjerne treffer rett i sårbare områder, slik som vekt, ønske om flatere mage eller fastere rumpe, mageplager, stress eller generell opplevd sunnhet, sier klinisk ernæringsfysiolog i TINE, Anne Marie Skjølsvik, til KK.
- Mange søker jo enkle kvikk fiks-løsninger, og hvis noen presenterer en løsning som nesten er litt for utrolig til å være sann, er det lett å la seg overbevise.
Skjølsvik trekker også frem sosiale medier. På de forskjellige plattformene finner vi tusenvis av meninger fra bloggere, personlige trenere, ernæringsveiledere og helsecoacher.
Bytter du ut disse matvarene, kan du mer enn halvere matvarebudsjettet
- Dette er en ny mediehverdag som vi må forholde oss til, men vi har kanskje ikke lært oss å være kildekritiske i denne verdenen.
Skjølsvik forklarer at vi kan dele inn mennesker etter hvor moderne eller tradisjonelle vi er, og hvor idealistiske eller materialistiske vi er: Noen er endringsvillige og glade i å prøve nye ting (vidunderkurer), mens andre er mer forsiktige og holder seg til det velprøvde (for eksempel kostholdsrådene til myndighetene).
- Noen prøver nye ting uten å ha så mye kunnskap, men «hopper» på lovnaden om at dette er den nye supermaten. Andre ønsker å lære mer om og sette seg inn i nye ting, sier ernæringsfysiologen.
Dette er helt avgjørende om du skal ned i vekt
Viktig å være kritisk
Det er alltid viktig å være kritisk til reklame, produkter og det vi leser og hører. Men det er flere av oss dårlige til, mener Skjølsvik.
- Vi lar oss nok lett påvirke av at det som presenteres, særlig fordi argumentasjonen i markedsføringen trigger noen ønsker hos alle, sier hun, og fortsetter:
- Vil du selge inn en ny trend, et produkt eller en diett gjelder det å trykke på de rette knappene, slik som: «føler du deg sliten og trøtt, stresset og har noen kilo for mye, da har vi løsningen for akkurat deg». I tillegg synes folk det ofte er forlokkende med strenge regimer, og enkle retningslinjer for hva de skal spise eller gjøre, samt at noen kurer også gir deg lov til å spise noe du kanskje liker veldig godt, dersom du kutter helt ut noe annet.
Skjølsvik forklarer at forenkling er noe vi søker på mange områder i livet, spesielt siden vi får stadig mer hektiske liv.
- Ny supermat, nye slankekurer eller nye måter å spise på, for eksempel 5:2 dietten, er forenkling – og noe vi «hopper på» i håp om å få mer samsvar mellom holdninger og handlinger når det gjelder sunnhet og helse.
Skjølsvik understreker at det vi vet vi kan stole på er kostrådene vi får fra Helsedirektoratet, fordi disse er faglig forankret. Skjølsvik tror folk flest mangler nok detaljkunnskap om kosthold til å kunne vurdere om nye dietter og produkter har en god empiri.
- Mitt tips er å tenke over hva kostrådene fra Helsedirektoratet er, og vurdere om dette er noe som kan inngå i dem - eller ligger det langt utenfor? Høres det litt for godt ut til å være sant, så er det nok det.
Sju råd for deg som vil redusere magefettet
Trender som kanskje ikke var så sunne likevel...
Flere matvarer, produkter og dietter har blitt lansert og markedsført som noe nytt og fantastisk. Et eksempel er kokosolje, som siden viste seg at den ikke var så sunn som man trodde. KK har spurt ernæringsfysiologene om eksempler på slike produkter som kanskje ikke levde helt opp til forventningene:
Skjølsvik trekker først frem fruktose. Du husker kanskje da det kom på markedet, som en ny og sunn erstatning for sukker?
- Det har senere vist seg at fruktose kan være direkte skadelig i store mengder. Det samme gjelder bruken av honning eller andre typer «sunne» erstatninger for sukker, som egentlig gir samme virkningen i kroppen.
Det samme gjelder himalaya-salt, som ikke er noe sunnere enn vanlig salt, og derfor ikke bør spises i større mengder enn anbefalt.
Gunn Helene Arsky trekker frem detoxjuice- og piller som et eksempel på «sunn» mat som ikke er så bra for oss:
- Kroppen renser seg selv hele tiden, via et komplekst system som lever, nyrer og tarmene holder styr på. Om du bruker mye av detoxproduktene, kan du oppleve oppblåst mage, svekket immunforsvar, diare og muskeltap (om du holder på lenge), sier Arsky.
- La kroppen ta seg av utrensingen og sats heller på å spise mer rene råvarer - rene grønnsaker, frukt, bær, helkorn og rent vann.
